Stor pågang av grønne prosjekter innen jordbruk og fornybar energi.

Digital portal for sparring og søknader implementert. Denne er godt mottatt av bedriftene i Trøndelag.

Økning på 18 prosent tilsvarende 140 millioner kroner på bevilgninger av lån og tilskudd sett i forhold til et normalt år. Totalt bevilget Innovasjon Norge Trøndelag litt i overkant av 900 millioner kroner i 2021.

Digitale leveranser innen eksportrettede tjenester har i 2021 skutt fart både gjennom informasjon om internasjonale markeder fra kompetansesenteret.no og eksportrettede kurs og programmer.

De norske resultatene fra EU-programmet Horisont 2020 viser at Norge hentet en betydelig høyere returandel av EU-midlene i forhold til returmålet på to prosent. Av de 16 milliarder kroner som ble tildelt norske søkere, gikk 58 prosent til forskningsinstitusjoner og 25 prosent til næringslivet. For programperioden 2021-2027 deltar Norge i fem EU-programmer og det forventes at norske aktører også i denne programperioden deltar bredt i disse programmene og sikrer stor norsk retur.

Large number of green projects relating to agriculture and renewable energy.

Digital portal for sparring and applications implemented. This was well received by companies in Trøndelag.

An increase of 18 per cent to NOK 140 million on loans and grants compared to a normal year. Innovation Norway Trøndelag allocated a total of just over NOK 900 million in 2021.

Digital deliveries of export-oriented services increased in 2021 through information on international markets from kompetansesenteret.no and export-oriented courses and programmes.

The Norwegian results from the EU’s Horizon 2020 programme show that Norway acquired a significantly higher return percentage of EU funds in relation to the return target of two per cent. Of the NOK 16 billion awarded to Norwegian applicants, 58 per cent went to research institutions and 25 per cent to the business sector. Norway is participating in five EU programmes during the 2021-2027 programme period and Norwegians are also expected to become widely involved in these programmes during the programme period and ensure high Norwegian returns.

The figures shown below apply to Trøndelag.

Gründerne Vegard Wollan og Gaute Myklebust hadde ideen som ble grunnlaget for sensorchipen. Trønderduoen jobbet tett med tidligere kolleger i det britiske selskapet TouchNetix, som kjente markedet godt. For å dra nytte av hverandres kompetanse, nettverk og innsikt gikk de sammen om å utvikle den ultrasensitive sensorchipen.

Teknologien de har utviklet gjør det mulig å bruke berøringsskjerm uten at man må berøre skjermen. Chipens sensitivitet gjør at TouchNetix kan tilby løsninger og funksjonalitet som overgår konkurrentene. Chipen kan blant annet brukes i bilindustrien, forsvar, IKT og helse. Med den pågående koronapandemien kan berøringsfrie betalingsterminaler redusere faren for smitte, og den samfunnsøkonomiske gevinsten kan bli stor.

- TouchNetix AS ble etablert av erfarne gründere innen elektronikkbransjen. De er markedsorienterte og legger stor vekt på å utvikle nye løsninger sammen med kundene. Vi har stor tro på at gründerne vil lykkes med satsingen, forteller finansieringsrådgiver Hans Fredrik Emdal i Innovasjon Norge Trøndelag.

Selskapet har mottatt en rekke tjenester fra Innovasjon Norge, blant annet ulike typer tilskudd for innovasjon, innovasjonslån og EU-rådgivning som har bidratt til betydelig finansiering fra EU.

- Vi utvikler produkter som er både kapital- og tidkrevende. Innovasjon Norge har svært gode støtteprogrammer som passer oss og innovasjonsprosessen vår veldig godt, sier Wollan.

Fokus på internasjonale markeder og vekst

TouchNetix jobber nå med industrialisering og produksjon av sine aXiom-chiper. Parallelt har de startet utviklingen av neste generasjons chip-produkter. Selskapet opplever veldig god respons og etterspørsel av teknologien, og de har fokus på internasjonal vekst og å styrke teamet utenfor Europa.

I dag opererer selskapet i USA, Europa og Asia, hvor de viktigste markedene er og sikter seg spesielt inn mot land som har høy elektronikkproduksjon, slik som Kina, Korea, Taiwan og Japan. De retter seg først og fremst mot bilindustrien, og hovedkundene er de som lager dashboard-løsninger for bilprodusentene. TouchNetix har også mange kunder og partnere i det industrielle segmentet som omfatter produksjon og automasjon innen maritim industri, medisinsk utstyr og jordbruksmaskiner.

Det mest avgjørende for den internasjonale satsingen var at Trondheim-selskapet fusjonerte med det britiske selskapet som hadde tilstøtende teknologi og etablert virksomhet. Det ga rask og god tilgang til relevante internasjonale markeder.

- Mye av verdens elektronikk-produksjon og dets produktselskaper er utenfor Norge, så det har vært helt essensielt for oss å tenke internasjonalt fra begynnelsen av, understreker Wollan.

The founders Vegard Wollan and Gaute Myklebust had the idea that became the basis for the sensor chip. The Trønder duo worked closely with former colleagues in the British company TouchNetix, who knew the market well. In order to take advantage of each other’s expertise, networks and insights, they teamed up to develop the ultra-sensitive sensor chip.

The technology they have developed allows one to use a touchscreen without having to actually touch the screen. The chip’s sensitivity means that TouchNetix can offer solutions and functionality that surpass the competition. The chip can be used in the automotive, defence, ICT and health industries. With the ongoing corona pandemic, touchless payment terminals can reduce the risk of infection, and the socio-economic benefits can be great.

“TouchNetix AS was established by experienced entrepreneurs from the electronics industry. They are market-oriented and place great emphasis on developing new solutions together with customers. We strongly believe that the founders of the company will succeed with their initiative”, says Hans Fredrik Emdal, funding adviser at Innovation Norway Trøndelag.

The company has received a number of services from Innovation Norway, including various types of innovation grants, innovation loans and EU advisory services that have contributed to significant funding from the EU.

“We develop products that require a lot of capital and are time-consuming. Innovation Norway has very good support programmes that suit us and our innovation process very well”, says Wollan.

Focus on international markets and growth

TouchNetix is now working on the industrialisation and production of its aXiom chips. In parallel, they have started the development of the next generation of chip products. The company is experiencing very good response and demand for the technology, and they are focused on international growth and strengthening their team outside of Europe.

The company currently conducts operations in the US, Europe and Asia, where the most important markets can be found, and they are specifically targeting countries that produce large amounts of electronics, such as China, Korea, Taiwan and Japan. They are primarily targeting the automotive industry, and the main customers are those who make dashboard solutions for car manufacturers. TouchNetix also has many customers and partners in the industrial segment that includes manufacturing and automation in the maritime industry, medical equipment and agricultural machinery.

The most crucial factor regarding the international initiative was that the Trondheim-based company merged with the UK-based company that had similar technology and established operations. This provided rapid and good access to relevant international markets.

“Much of the world’s electronics production and its product companies are based outside of Norway, so it has been absolutely essential for us to think internationally right from the start”, Wollan emphasises.

Tjenesten som er utviklet skal gjøre det enklere for bedrifter og banker å finne hverandre. På den digitale markedsplassen får investorene oversikt over mulige banker å plassere penger i, og bankene tilgang til et større marked av mulige kunder.

- Denne løsningen åpner for nye relasjoner, og er med på å effektivisere et marked som tidligere var tungrodd og satt. Hele prosessen for å bli kunde i en ny bank og gjøre et innskudd kan ordnes på mindre enn ti minutter, sier gründer og daglig leder i Fixrate, Brynjar Ellingsen.

Finansteknologi-selskapet trengte penger for å realisere idéen og utvikle tjenesten, og tok kontakt med Innovasjon Norge da de startet opp i 2016. Siden den gangen har de mottatt flere finansieringstjenester, som oppstartlån, distriktrettet tilskudd, innovasjonstilskudd og innovasjonslån.

I 2020 fikk selskapet et ekstraordinært innovasjonstilskudd fra Innovasjon Norge, noe som var en medvirkende årsak til at Schibsted Growth investerte 19,5 millioner kroner i Fixrate.

- Samtaler med investorer stoppet opp grunnet koronapandemien, og innovasjonstilskuddet ble gitt fordi Fixrate måtte vente på investeringer. Tilskuddet fra oss kombinert med en ny prismodell fra selskapet, gjorde at de kunne holde på ansatte og opprettholde veksttakten til investorene kom på banen igjen. Det hele resulterte i en emisjon januar 2021. Det viser at innovasjonstilskuddet traff godt i annerledesåret 2020, sier kundeansvarlig i Innovasjon Norge Trøndelag, Reidar Milan Hegle.

- Vi har fokus på salg og business, og prøver å unngå alt som ikke gir vekst. Vi digitaliserer løpende egne prosesser, og ansetter folk for å ta unna oppgaver som er i ferd med å vokse seg for store for eksisterende team, forklarer Ellingsen.

Fixrates viktigste marked per dags dato er Norge, men selskapet tar sikte på å ekspandere utenfor landets grenser.

- Hvis vi klarer å skape effektive prosesser, er det ingenting i veien for å nå et marked på over 100 milliarder kroner i Norge. Hvis vi går utenskjærs, vil ti ganger det norske markedet være et konservativt anslag, mener Ellingsen.

I første omgang er det nabolandene de sikter seg inn mot. Klarer de å etablere et samarbeid med bankene, er markedspotensialet stort.

- Konseptet er enkelt: å effektivisere et lite fungerende marked. Det finnes flere land hvor markedet ligner på det norske, og vi har stor tro på å lykkes med eksport. Det er viktig både for næringslivet og velferdssamfunnet, og hvorfor skulle ikke vi få det til like bra som en bedrift fra et annet sted i verden? spør Ellingens retorisk.

Så langt har Fixrate formidlet flere milliarder kroner til bankene, og Steinkjer-selskapet har i dag 55 banker og rundt 200 bedrifter på kundelisten. Bankene på kundelisten er i hovedsak lokale og regionale sparebanker, og investorene består primært av kjente bedrifter eller offentlige virksomheter av en viss størrelse. Eksempler er Protector ASA, Norges Råfisklag, Bergen Kommune og NEL Hydrogen ASA. Dette er store selskaper som til tider har overskuddslikviditet de ønsker å plassere.

The service that has been developed will make it easier for companies and banks to find each other. In the digital marketplace, investors get an overview of possible banks in which they can place their money, and the banks gain access to a larger market of potential customers.

“This solution provides opportunities for new relationships, and helps to streamline a market that was previously cumbersome and set in its ways. The whole process of becoming a customer of a new bank and making a deposit can be arranged in less than ten minutes”, says founder and CEO of Fixrate, Brynjar Ellingsen.

The financial technology company needed money to realise the idea and develop the service, and contacted Innovation Norway when they started in 2016. Since then, they have received several funding services, such as start-up loans, district-oriented grants, innovation grants and innovation loans.

In 2020, the company received an extraordinary innovation grant from Innovation Norway, which was a contributing factor to Schibsted Growth investing NOK 19.5 million in Fixrate.

“Talks with investors stalled due to the corona pandemic, and the innovation grant was allocated because Fixrate had to wait for investments. The grant we gave, combined with a new pricing model from the company, allowed them to retain employees and maintain their growth rate until investors got back on track. It all resulted in a capital funding round in January 2021. This shows that the innovation grant really hit the mark in the very different year that was 2020”, says Reidar Milan Hegle, Customer Manager at Innovation Norway Trøndelag.

“We focus on sales and business, and try to avoid anything that doesn’t produce growth. We continuously digitalise our own processes, and hire people to deal with tasks that are growing too large for existing teams”, explains Ellingsen.

Fixrate’s main market to date is Norway, but the company aims to expand beyond the country’s borders.

“If we manage to create efficient processes, nothing stands in the way of reaching a market of over NOK 100 billion in Norway. If we get involved internationally, a conservative estimate would be ten times the Norwegian market”, says Ellingsen.

Initially, the company is setting its sights on neighbouring countries. If they manage to establish a collaboration with banks, the market potential is great.

“The concept is simple: to streamline a poorly functioning market. There are several countries where the market is similar to the one in Norway, and we strongly believe we will become successful exporters. It is important for the business sector and the welfare society, and why shouldn’t we do as well as a company from somewhere else in the world?”, asks Ellingsen rhetorically.

So far, Fixrate has transferred several billion kroner to the banks, and the Steinkjer-based company currently has 55 banks and around 200 companies on its customer list. The banks on the customer list are mainly local and regional savings banks, and investors consist primarily of established companies or public enterprises of a certain size. Examples are Protector ASA, The Norwegian Fishermen’s Sales Organization, Bergen Municipality and NEL Hydrogen ASA. These are large companies that sometimes have surplus liquidity that they wish to place.

- Vi gjør ikke dette primært for oss selv, men for å skape arbeidsplasser, et tilbud bygda kan være stolte av og et tilbud som faller i smak. Vi vil samle folk i trivelige omgivelser, rett og slett - spre og skape Sjokoladefryd, sier Iris Martinsen Aune fra Jentene på tunet.

Iris er den nordnorske kokken og kostholdsøkonomen som har blitt Selbus svar på Willy Wonka. Ektefellen Eivind Aune er gårdsgutten med MBA i Marketing som ofret fjøset for å fullføre sjokoladeeventyret. Sommeren 2020 åpnet de Trøndelags flotteste sjokoladefabrikk. Nå ønsker de alle sjokoladeelskere velkommen til gårds, der de blant annet byr på forskjellige smaksvarianter av hovedproduktet Sjokoladefryd.

Ideen startet i 2015, da ekteparet drev Selbutunet kurs- og konferansesenter og måtte ha noe å gjøre de dagene de ikke hadde gjester der. De lagde sjokolade som dessert på menyen til kurs- og konferansegjestene. Gjestene mente sjokoladen smakte fantastisk og kjøpte stadig mer sjokolade med hjem. Deretter var veien kort til å selge kurs- og konferansesenteret og satse fullt på sjokoladeproduksjon. 

De startet selskapet Jentenepaatunet AS og fikk første tilskudd av Innovasjon Norge i 2018. Deretter har de fått rådgivning, bedriftsutviklingstilskudd og investeringstilskudd fra Innovasjon Norge. 

- Forretningsutvikling koster penger og krever kompetanse. Innovasjon Norge har bidratt med risikoreduksjon og reduksjon av likviditetsutfordringer gjennom tilskudd, samt kompetanse og sparring. De har også gitt oss viktig synlighet i markedet, sier Eivind. 

Jentene på tunet har gått fra to til over 500 forhandlere på kort tid. 70 prosent av salget går via forhandlere (dagligvare, hoteller, delikatessebutikker, kafeer og restauranter), 15 prosent er direktesalg til bedriftskunder, og 15 prosent er direktesalg via nettbutikk og egen gårdsbutikk. De har størst dekning i Midt-Norge, men har forhandlere over hele Norge.

Bedriften fra Selbu har også et betydelig samfunnsengasjement. Utover tolv faste ansatte gir bedriften deltidsarbeid til en stor gruppe lokal ungdom, og arbeidstrening og språktrening for flere innflyttere til Selbu kommune. Jentene på tunet jobber bevisst med mangfold når de sysselsetter, og blant de ansatte er det flere med innvandrerbakgrunn.

Bedriften har vokst raskt på kort tid og har doblet omsetningen hvert år siden oppstarten. Sammen med Innovasjon Norge har Jentene på tunet planlagt og bygd om driftsbygningen til sjokoladefabrikk. Både søker og rådgiver mente 1000 kvadrat driftsbygning ville gi rikelig med plass.

- Vi flyttet "hjem" i juni i 2020 - i en totalrenovert driftsbygning - og allerede nå er vi i gang med å utvide med nok et bygg, sier Eivind.

Selv om mye har skjedd på kort tid, mener ekteparet at sjokoladereisen fortsatt er i startgropen. De ser mange muligheter og drømmer om å ta sjokoladen utenfor Norges grenser. 

Et godt kjerneteam har vært avgjørende for å vokse. Iris på produktutvikling, Eivind på salg og forretningsutvikling, og stadig flere og dyktige kolleger. Markedspotensialet mener de selv er stort, men tid og penger begrenser veksttakten. Bedriften har mange ideer om nye produkter, og ser også for seg salg av andres produkter i et veletablert og voksende forhandlernettverk. 

- Det selges sjokolade fra mange nasjoner i Norge, men det er lite norsk sjokolade i utlandet. Dette vil vi gå i bresjen for å få gjort noe med! Vi har allerede varemerkeregistrert «Northern Lights Chocolate» i hele EU, sier Eivind om drømmen om å satse internasjonalt. 

De har vært i kontakt med Innovasjon Norge sitt utekontor i London og fått eksportrådgivning fra deres kunderådgiver i Innovasjon Norge Trøndelag. 

- Det ene er det økonomiske, men det å ha noen å spørre, ha en støtte i ryggen som pusher oss og hele tiden har troen, betyr så enormt mye for oss. Særlig nå som vi skal starte med eksport, sier Iris om støtten fra Innovasjon Norge.

Jentene på tunet har vunnet medalje i International Chocolate Awards fire år på rad (2017, 2018, 2019 og 2020) og ble «Årets nykommer» under matfestivalen i Trøndelag i 2017 for sin Nordlyssjokolade. I 2020 vant de hele to gull, tre sølv og en special award i International Chocolate Awards, og er ifølge juryen "Skandinavias beste sjokolade".

Bedriften vant i 2020 den nasjonale bedriftsutviklingsprisen i landbruket.

- Jentene på tunet er en god representant for den spennende kreativiteten og nyutviklingen som skjer i og i tilknytning til landbruket, sa landbruks- og matminister Olaug Bollestad om vinneren.

“We are not doing this primarily for ourselves - we want to create jobs, an offer that the village can be proud of and an offer that is appealing. We simply want to gather people in pleasant surroundings - to spread and create Chocolate Joy”, says Iris Aune from Jentene på Tunet.

From supplementary trade to 500 distributors

Iris Martinsen Aune is the Northern Norwegian chef and dietitian who has become Selbu’s answer to Willy Wonka. Her husband Eivind Aune is a farm boy with an MBA in Marketing who sacrificed the barn in order to complete the chocolate adventure. In the summer of 2020, they opened Trøndelag’s finest chocolate factory. All chocolate lovers are now welcome to visit the farm, where they offer different flavours of their main product called Sjokoladefryd.

The idea started in 2015, when the couple ran the Selbutunet Course and Conference Centre and needed something to do on the days when they had no guests. They made chocolate desserts and put them on the menu for the course and conference guests. The guests thought the chocolate tasted fantastic and started buying more and more chocolate to take home. It didn’t take long before they sold the course and conference centre and invested fully in chocolate production.

They started the company Jentenepaatunet AS and received their first grant from Innovation Norway in 2018. Subsequently, they have received advisory services, business development grants and investment grants from Innovation Norway.

“Business development costs money and requires expertise. Innovation Norway has contributed with risk mitigation and reduction of liquidity challenges through grants, as well as expertise and sparring. They have also made us more visible in the market”, says Eivind.

Jentene på Tunet have gone from having two to over 500 distributors in just a short period of time. 70% of sales go through distributors (grocery stores, hotels, deli shops, cafes and restaurants), 15% is direct sales to corporate customers, and 15% is direct sales via their online store and farm shop. The highest coverage is in Central Norway, but they have distributors throughout the entire country.

The Selbu-based company is also very much involved in the local community. In addition to 12 permanent employees, the company provides part-time work to a large group of local youth, and work training and language training for many people moving to Selbu Municipality. Jentene på Tunet focuses specifically on diversity when offering jobs, and many of their employees have an immigrant background.

The company has grown rapidly in just a short period of time, and has doubled its turnover every year since its inception. Together with Innovation Norway, Jentene på Tunet has planned and converted their barn into a chocolate factory. Both the applicant and the advisor believed that the 1000-square-metre building would provide plenty of space.

“We moved ‘home’ in June 2020 - to a completely renovated building - and we are already in the process of expanding into another building”, says Eivind.

Although much has happened in a short period of time, the couple believe that the chocolate journey has only just begun. They see many opportunities ahead and dream of taking their chocolate outside Norway’s borders.

A good core team has been a crucial factor regarding their growth. Iris on product development, Eivind on sales and business development, and more and more skilled colleagues. They believe that the market potential is great, but time and money limit their growth rate. The company has many ideas about new products, and also envisions the sale of products produced by others in a well-established and growing retail network.

“Chocolate from many nations is sold in Norway, but there isn’t much Norwegian chocolate abroad. This is something that we really want to change! We have already trademarked ‘Northern Lights Chocolate’ throughout the EU”, says Eivind about the dream of investing internationally.

They have been in contact with Innovation Norway’s London office and received export advisory services from their customer advisor in Innovation Norway Trøndelag.

“One thing is the economic aspects, but having someone to ask, having a support that pushes us and always believes in us means so much. Especially now that we are going to start exporting”, says Iris about the support received from Innovation Norway.

Jentene på Tunet have won medals at the International Chocolate Awards four years in a row (2017, 2018, 2019 and 2020), and was ‘Newcomer of the Year’ at the 2017 Food Festival in Trøndelag for their Northern Lights chocolate. In 2020, they won two golds, three silvers and a special award at the International Chocolate Awards, and according to the jury are “Scandinavia’s best chocolate’.

The company also won the 2020 national business development award in agriculture.

“Jentene på Tunet are a good representative of the exciting creativity and new developments that are taking place in and in connection with agriculture”, said Minister of Agriculture and Food Olaug Bollestad about the winner.

Oceanize, bestående av de to datterselskapene Containerservice Ottersøy (COAS) og Norwegian Plastic Recycling (NOPREC), har blitt en nasjonal spydspiss innenfor resirkulering av plastavfall.

Siden 2011 har COAS, ved hjelp av en mobil kvern, hentet marint avfall fra Stathelle i sør til Øst-Finnmark i nord. Selskapet har blant annet samlet inn rundt 17 000 tonn kassert utstyr fra havbruksnæringen. COAS sorterer og bearbeider avfallet, før det går videre til NOPREC, som gjør det om til plastgranulat. Deretter selges granulatet videre og blir brukt til å lage nye produkter.

Hver kilo med plast som nyproduseres og til slutt forbrennes, slipper ut fem kilo med CO2. I dag klarer NOPREC å gjenvinne 3500 tonn plast årlig. Det sparer altså samfunnet for et CO2-utslipp på 17 500 tonn årlig – tilsvarende et gjennomsnittlig utslipp fra omtrent 10 000 biler!

– Oceanize tar tak i et stort miljøproblem og skaper en sirkulærøkonomi som blir vinn-vinn for alle. Det bidrar til verdiskaping og en betydelig reduksjon av plastproblemet - det er unikt, mener finansieringsrådgiver i Innovasjon Norge Trøndelag, Roger Hatling.

Selskapet har hatt et kundeforhold med Innovasjon Norge i mange år og fått bistand på forskjellige områder, både utviklingsmidler gjennom den nasjonale miljøteknologiordningen, investeringsstøtte gjennom regionale distriktsmidler og såkalt mentorstøtte, hvor selskapet blir koblet til en ekstern mentorressurs.

– Vi har hatt veldig god hjelp fra Innovasjon Norge. Etter et langt kundeforhold, kjenner de oss godt og gir oss god veiledning som vi er veldig fornøyde med, sier selskapets bærekraftrådgiver, Helene Øyangen Lindberg.

Oceanize så dagens lys allerede i 1979, med innsamling og håndtering av næringsavfall. I dag har selskapet rundt 30 ansatte og er en av landets største innsamlere av plast. 100 prosent av plasten de samler inn fra næringslivet gjenvinnes – enten som materialgjenvinning eller energigjenvinning.

Og ingenting tyder på at det lille Trøndelag-selskapet har planer om å bremse utviklingen med det første. De er i gang med å etablere en ny produksjonslinje for å kunne gjenvinne flere plasttyper, og å heve egen kompetanse og videreutvikle metoder og prosesser.

De vil dessuten etablere et eget laboratorium for å kunne analysere all plast i gjenvinningsprosessen, slik at de kan oppfylle plastindustriens strenge krav til dokumentasjon av plastgranulatets kvalitet og egenskaper.

– Vi skal være det kompetansemiljøet som man henvender seg til. Vi vil være et resirkuleringsanlegg for industriplast for hele Norge, sier Lindberg.

Ifølge Hatling er selskapet en pioner innen sitt område, og han mener det er helt spesielt at den lille distriktsbedriften har klart å ta en slik rolle som de har gjort nasjonalt.

– Menneskene bak Oceanize har bygget opp og investert mye. De har utviklet egen teknologi og tatt risiko med investeringer som ikke nødvendigvis gir lønnsomhet på kort sikt, men som krever ambisjon og tålmodighet. Slik har de bygget en business, skapt arbeidsplasser og i tillegg hjulpet miljøet. Jeg er imponert over pågangsmotet og drivkraften selskapet har, sier han.

Oceanize, consisting of the two subsidiaries Containerservice Ottersøy (COAS) and Norwegian Plastic Recycling (NOPREC), has become a national spearhead within the field of plastic waste recycling.

Since 2011, COAS has been using a mobile grinder to source marine waste from Stathelle in the south to Eastern Finnmark in the north. The company has collected around 17,000 tonnes of discarded equipment from the aquaculture industry. COAS sorts and processes the waste before it is sent to NOPREC where it is turned into plastic granules. The granules are then sold and used to make new products.

Each kilogram of newly produced plastic that ends up being incinerated emits five kilograms of CO2. NOPREC currently manages to recycle 3500 tonnes of plastic each year. This means that society saves 17,500 tonnes of CO2 emissions each year — equivalent to the average emissions produced by approximately 10,000 cars!

“Oceanize is tackling a major environmental problem and creating a circular economy that is a win-win situation for everyone. It contributes to value creation and a significant reduction of the plastic problem - it is unique”, says Roger Hatling, finance adviser at Innovation Norway Trøndelag.

The company has had a customer relationship with Innovation Norway for many years and received assistance in different areas. This includes development funding through the National Environmental Technology Scheme, investment support through regional district grants and so-called mentoring support, where the company is linked up to an external mentoring resource.

“We have received excellent help from Innovation Norway. After a long customer relationship, they know us well and provide us with good guidance that we are very happy with” says Helene Øyangen Lindberg, the company’s sustainability advisor.

Oceanize first started operations as early as 1979, where they collected and processed industrial waste. Today, the company has around 30 employees and is one of the country’s largest collectors of plastic. 100 percent of the plastic they collect from trade and industry is recycled — either as materials recovery or energy recovery.

Nothing suggests that the small Trøndelag-based company has plans to slow their development any time soon. They are in the process of establishing a new production line that will enable them to recycle more types of plastic, and to improve their own expertise and further develop methods and processes.

They will also establish a laboratory in which to analyse all the plastic that goes through the recycling process, so that they can meet the plastic industry’s strict requirements regarding documentation of the quality and properties of plastic granules.

“We are the expertise environment that one should turn to. Our aim is to become an industrial plastics recycling plant for the entire country”, says Lindberg.

According to Hatling, the company is a pioneer in its field, and he believes it is quite special that the small district enterprise has managed to take on such a national role.

“The people behind Oceanize have developed the company and invested a lot. They have developed their own technology and taken risks regarding investments that are not necessarily profitable in the short term, but require ambition and patience. This is how they have built a business, created jobs and also helped the environment. I am impressed by the company’s courage and drive”, he says.

Pandemien førte til at kurs- og konferansegjestene uteble fra Falstadsenteret Drift, et autentisk minnested fra andre verdenskrig i Levanger. Det ble heller ikke utstillinger, arrangementer og undervisningsopplegg for ungdom.

Da en svensk skoleklasse tok kontakt i mars 2020 for å høre om de kunne komme, siden pandemien satte en stopper for å reise til Auschwitz, fikk daglig leder Odd Ivar Berg en idé. Selv om pandemien også hindret de å komme til Norge, kunne en større satsing på klasseturer være noe for fremtiden.

Ikke lenge etter lyste Innovasjon Norge ut et tilskudd for omstilling og gjenåpning av reiselivsnæringen. Levanger-bedriften diskuterte ideen med en rådgiver i Innovasjon Norge og fikk innspill til hva de burde søke på.

- Vi ble veldig motiverte av sparringen og dialogen med rådgiveren. Støtten fra Innovasjon Norge har vært avgjørende for omstillingsprosjektet. Utlysningen kom beleilig. Vi kjente godt til Innovasjon Norges kompetanse og erfaring overfor vår bransje, men hadde ikke selv hatt et skikkelig innovativt prosjekt – før nå, forteller Berg.

- Dette er et godt eksempel på en bedrift som bruker utfordringene under pandemien til å skape nye og bærekraftige reiselivsopplevelser. De har et svært spennende omstillingsprosjekt, sier finansieringsrådgiver Grete Løveid i Innovasjon Norge Trøndelag.

Falstadsenteret Drift har tilrettelagt overnattingsrommene, og de lager et dedikert undervisningsrom og jobber med å utvikle et helhetlig tilbud som testes mot skoleklasser. Berg opplyser at de allerede har fått mange bestillinger og har hatt skoleklasser på overnattingsbesøk over flere dager.

- Erfaringene har vært svært gode, både for oss og skoleklassene. De ser at Falstadsenteret er velegnet for elever som skal lære om krigens fangehistorie, Holocaust, menneskerettigheter og demokrati. Selv om å reise til for eksempel Auschwitz oppleves viktig, mener vi at læringsutbyttet er vel så stort her, sier Berg.

Selv om satsingen ble til på grunn av pandemien, kan økt miljøbevissthet ta dette videre. Det er sannsynlig at skoler og foreldregrupper vil velge å reise til et norsk minnested med buss eller tog fremfor å fly. Hovedmålgruppen er elever som går på ungdomsskolen og videregående skole.

- Vi forventer en tredobling av omsetningen, kun basert på det norske markedet for kunnskapsreiser, men potensialet i nærmarkedene er også stort. Vi gjennomfører markedsanalyser mot Sverige, Nederland og England, og har spesielt stor tro på at de svenske skolene vil bruke oss allerede fra neste år, forteller Berg.

The pandemic led to a sharp decrease in course and conference guests visiting the Falstad Centre Drift, an authentic World War II memorial centre in Levanger. In addition, exhibitions, events and teaching programmes for young people had to be cancelled.

When a class from a Swedish school contacted the centre in March 2020 to see if they could visit because the pandemic put an end to a planned trip to Auschwitz, general manager Odd Ivar Berg had an idea. Although the pandemic also prevented the class from coming to Norway, a greater focus on school trips could be something for the future.

Not long after, Innovation Norway announced a grant for restructuring and reopening the tourism industry. The Levanger-based company discussed the idea with an adviser at Innovation Norway and received input on what they should apply for.

“The sparring session and dialogue with the adviser really motivated us. Funding from Innovation Norway has been crucial to the restructuring project. The announcement was very timely. We already knew about Innovation Norway’s expertise and experience when it comes to our industry, but we had never really been involved in an innovative project ourselves – until now”, says Berg.

“This is a good example of a company that uses the challenges of the pandemic to create new and sustainable tourism experiences. They have a very exciting restructuring project”, says Grete Løveid, finance adviser at Innovation Norway Trøndelag.

More environmentally friendly modes of travel

The Falstad Centre Drift has adapted their accommodation facilities and they are creating a dedicated teaching room. In addition, they are working on developing a holistic offer that will be tested out on school classes. Berg states that they have already received many bookings and received school classes that have stayed at the centre over several days.

“The experience has been very good, both for us and the school classes. They see that the Falstad Centre is well suited for pupils who are learning about the history of imprisonment during World War II, the Holocaust, human rights and democracy. Even though travelling to Auschwitz, for example, is important, we believe that the learning outcomes are just as great here”, says Berg.

Even though the initiative came about due to the pandemic, increased environmental awareness may be the thing that takes this further. It is likely that schools and parent groups will choose to travel to a Norwegian memorial by bus or train rather than fly. The main target group is pupils who attend lower and upper secondary school.

“We expect our turnover to triple, based only on the Norwegian market for knowledge-based trips, but there is also great potential in neighbouring markets. We are carrying out market analyses that involve Sweden, the Netherlands and England, and we feel very confident that Swedish schools will be visiting us as early as next year”, says Berg.

Trøndelag

Key Activities in 2021

Funding in 2021

Read case stories

Norwegian cleaning technology enters the kitchen

Closely monitoring patients from a distance

Unique fish feed from Trøndelag

Fighting cybercrime

Creating networks of automatic drones