Vi ga tilskot og lån på heile 1,3 milliardar kroner til næringslivet i regionen. I dette ligg det betydelege lån til fiskeri- og nærskipsfartsflåten, og viktige miljøteknologitilskot til nullutsleppsteknologi og grøn omstilling. I 2021 delte vi og ut krisepakkar, mellom anna til reiselivet. 

Vi har lansert Grøn Region Vestland saman med Vestland fylkeskommune. Grøn region Vestland skal bidra til at Vestland fylke blir nullutsleppsfylke 2030 og auke fastlandseksporten med 50 prosent innan 2030. Gjennom arbeidet med Grøn Region Vestland har vi kartlagt 250 mulege innovasjonsprosjekt fordelt på 16 hubar innan maritim, industri, bioøkonomi og marin sektor.

Regionen har solide næringsaktørar innan grøne verdikjeder som er sentrale for omstillinga i norsk økonomi. Døme er grøn skipsfart, hydrogen, batteriteknologi, sjømat og havvind. Vi bidreg til at regionen fortset å hente EU-finansiering til grøne maritime innovasjonsprosjekt. 

Ocean Hyway Cluster fikk Arena Pro status. Clusteret er eit leiande nettverk på hydrogenbaserte løysingar for maritim sektor.

Vi deltek aktivt i Innovasjonsuken Opp, Vestlandets Innovasjonsfestival, og hadde ansvaret for fleire arrangementer og gjennomførte mellom anna eksportlunsjar med våre utekontor kvar dag denne veka.

Kapitaldagen i 2021 vart gjennomført fysisk i Førde med omlag 100 deltakarar, og vart i tillegg streama og delt på ulike plattformer. Det vart gjennomførte tilsaman 22 speed-dates mellom oppstartselskap frå fylket og investor- og kapitalmiljø.

Innsatsen på internasjonalisering har auka og fleire virksomheter frå Vestland deltek i våre internasjonale program som Global Growth og Global Gateways.

We awarded grants and loans amounting to a total of NOK 1.3 billion to businesses in the region. These included significant loans for the fishing and coastal shipping fleets, and important environmental technology grants for zero-emission technology and the green shift. In 2021 we handed out crisis packages to tourism and other industries.

We launched Green Region Vestland in conjunction with the Vestland County Council. Green Region Vestland is designed to contribute towards Vestland becoming a zero-emission county by 2030 and to increasing mainland exports by 50 per cent by 2030. Through the work of Green Region Vestland we have identified 250 potential innovation projects spread across 16 maritime, industrial, bioeconomy and marine sector hubs.

The region has sound industrial businesses involved in green value chains that are key for restructuring the Norwegian economy. These include green shipping, hydrogen, battery technology, seafood and offshore wind. Thanks to our contribution the region continued to obtain EU funding for its green maritime innovation projects.

Ocean Hyway Cluster was awarded Arena Pro status. This cluster is a leading network in respect of hydrogen-based solutions for the maritime sector.

We actively participated in Vestland’s Innovation Festival, Innovation Week OPP, and we were responsible for several events which included holding export lunches with our local offices each day during the week.

Our Capital Day was held physically in 2021 in Førde. There were around 100 participants and it was also streamed and shared on various platforms. A total of 22 speed-dates were conducted between start-up companies from the county and investors and capital providers.

We boosted our internationalisation initiatives and several businesses from Vestland attended our international programmes such as Global Growth and Global Gateways.

The figures shown below apply to Vestland.

Ikke bare er matsvinnet i seg selv et problem når vi nordmenn kaster rundt 400 000 tonn mat i året. I tillegg står matavfall på søppelfyllinger for store utslipp av metangasser, og forurenser både luft og vann.

– Vårt mål og forretningsmodell har vært å gjøre noe med det organiske avfallet, og heller klare å utnytte det på en god måte og bruke det som en ressurs, forteller daglig leder og styreleder i Greentech Innovators, Ingmar Høgøy.

Løsningen er ifølge Greentech Innovators å fermentere matavfall ved hjelp av melkesyrebakterier. Fra det vil selskapet produsere encelleproteiner, som skal benyttes som fôrtilsetting til fisk og kjæledyr, og næringssalter som skal brukes som gjødsel i mikroalge-produksjon. Mikroalgene vil både ta opp CO2 fra atmosfæren og kunne brukes som fiskefôr. Det vil også produseres melkesyre som kan benyttes til å produsere miljøvennlig bioplast.

Ifølge finansieringsrådgiver Ole-Andreas Smette i Innovasjon Norge Vestland, vil fermenteringsprosessen i mindre grad enn alternativ teknologi produsere skadelige miljøgasser, og vil ikke produsere drivhusgasser som metan eller CO2.

– Dette er et eksempel på sirkulær økonomi i praksis, der matavfall fra næringer og husholdninger kan utnyttes som fôrtilskudd til fisk, som igjen kan spises av mennesker. Restavfallet fra produksjonen kan brukes som et organisk gjødselprodukt, og alle næringsstoffene fra matavfallet føres dermed tilbake til næringskjeden, forklarer Smette.

Greentech Innovators fikk støtte på 2,8 millioner kroner fra Innovasjon Norges miljøteknologiordning i fjor. Pengene går til å bygge et pilotanlegg ved Flesland i Bergen, i samarbeid med renovasjonsselskapet BIR, i tillegg til egen lab.

I tillegg har teknologien, via selskapets datterselskaper, tidligere fått både tilskudd og rådgivning innen forretningsutvikling fra Innovasjon Norge.

– Det har vært helt avgjørende å få støtte fra Innovasjon Norge. Det vi gjør er å bygge opp en industri, og det krever investeringer, så det hadde ikke gått uten den støtten, sier Høgøy.

I første omgang skal pilotanlegget bearbeide avfall fra restaurant- og cateringbransjen i området, som tilsvarer omtrent 1000 tonn. Etter hvert skal det utvides til å også ta inn avfall fra husholdninger, som innebærer mellom 15 000 og 20 000 tonn.

Ifølge Smette forventes det at selskapet vil komme i gang med sitt første kommersielle anlegg i løpet av 2022.

– Prosjektet vil, dersom det lykkes, kunne foredle store kvanta med organisk avfall. Det er andre nasjonale og internasjonale selskaper som også jobber med dette, men Greentech har arbeidet med teknologien i mange år, har høy ekspertise og kommet langt i den biologiske og teknologiske utviklingen, sier han.

Høgøy forteller at planen er å utvide gradvis og til slutt satse på internasjonal ekspansjon. Han håper å fortsette kundereisen med Innovasjon Norge hele veien, og selskapet har blant annet søkt om midler fra Grønn plattform, samarbeidssatsingen mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og Siva.

Food waste is not only a problem in itself when Norwegians throw away around 400,000 tonnes of food a year. In addition, food waste at landfill sites accounts for large emissions of methane gases, and pollutes both air and water.

“Our goal and business model has been to do something about the organic waste, and try to utilise it in a good way and use it as a resource”, says CEO and Chairman of the Board of Greentech Innovators, Ingmar Høgøy.

According to Greentech Innovators, the solution is to ferment food waste using lactic acid bacteria. As a result, the company will produce single-cell proteins to be used as a feed additive for fish and pets, and nutrient salts to be used as fertiliser in microalgae production. The microalgae will absorb CO2 from the atmosphere and can also be used as fish feed. Lactic acid will also be produced that can be used in the production of environmentally friendly bioplastics.

According to finance adviser Ole-Andreas Smette at Innovation Norway Vestland, the fermentation process will produce lower levels of harmful environmental gases than alternative technology, and will not produce greenhouse gases such as methane or CO2.

“This is an example of circular economy in practice, where food waste from industries and households can be utilised as a feed supplement for fish, which in turn can be consumed by humans. The residual waste from production can be used as an organic fertiliser product, and all the nutrients from the food waste are therefore put back into the food chain”, Smette explains.

Greentech Innovators received NOK 2.8 million in funding from Innovation Norway’s environmental technology scheme last year. The money will be used to build a pilot plant at Flesland in Bergen in collaboration with the waste management company BIR, in addition to laboratory facilities.

Via the company’s subsidiaries, the technology has previously received both grants and advisory services within the field of business development from Innovation Norway.

“Receiving support from Innovation Norway has been absolutely crucial. We are attempting to build up an industry, and that requires investment, so it wouldn’t have been possible without the support”, says Høgøy.

Initially, the pilot plant will process waste from the local restaurant and catering industry, which equates to approximately 1000 tonnes. The aim is then to expand operations where household waste is also processed, which involves between 15,000 and 20,000 tonnes.

According to Smette, it is expected that the company’s first commercial plant will be up and running during 2022.

“If successful, the project will be able to process large quantities of organic waste. There are other national and international companies that are also working on this, but Greentech has been working on the technology for many years, has high levels of expertise and has come a long way regarding biological and technological developments”, he says.

Høgøy says that the plan is to expand gradually and eventually focus on international expansion. He hopes to continue the journey with Innovation Norway all the way, and the company has applied for funding from the Green Platform Initiative, a collaborative venture between Innovation Norway, the Research Council of Norway, Enova and Siva.

Det skjer store ting innenfor både batteri og hydrogen i maritim sektor, men det finnes begrensninger ved begge løsninger. For elektriske fartøy ligger utfordringen i rekkevidde og ladeinfrastruktur, mens utfordringene for rene hydrogenløsninger er lavt produksjonsvolum, høye driftskostnader og kort levetid.

Corvus Energy har utviklet dedikerte batterisystemer til maritim bruk i tolv år og er i dag verdens største leverandør av maritime batterisystemer. Sammen med skipsdesignfirmaet LMG Marin, og et konsortium bestående av Equinor, Norled, Wilhelmsen, NCE Maritime CleanTech og Universitetet i Sørøst-Norge, har selskapet, med støtte fra Innovasjon Norge, satt i gang et prosjekt hvor hydrogen og batteri skal kombineres.

– Denne teknologien kan bli en del av løsningen for å nå EUs mål om nullutslipp innen 2050, og passer godt inn i regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart, sier finansieringsrådgiver i Innovasjon Norge Vestland, Sandra Vespestad.

Miljøteknologitilskuddet som har blitt tildelt dette prosjektet er på over 50 millioner kroner, og det største Innovasjon Norge Vestland bevilget i 2020. Ifølge Vespestad vitner det om høy tillit til at prosjektet vil kunne resultere i verdiskaping for Norge i form av økt eksportpotensial og nye arbeidsplasser.

Forutsetning å ha Innovasjon Norge på laget

– For å kunne løse utfordringen med det grønne skiftet i maritim sektor, må man blant annet få redusert prisen på brenselceller, økt tilgjengeligheten på teknologien og økt kapasiteten i markedet, forteller Vespestad.

Corvus Energys forretningsstrategi på batteriprodukter er å utnytte storskala-fortrinnet til bil- og landbaserte battericeller, som Corvus tilpasser til maritim bruk. Den samme kjernekunnskapen skal selskapet bruke i utviklingen av brenselceller for hydrogen.

I stedet for å forske frem sine egne maritime brenselceller fra bunn, som er en del av det som gjør maritime brenselscellesystemer lite kostnadseffektive, skal Corvus Energy kjøpe masseproduserte bil- og landbaserte brenselscellemoduler fra Toyota, som deretter vil tilpasses til maritim bruk.

I tillegg skal brenselcellene samkjøres med batterier, som skal avlaste og optimalisere bruken av brenselcellene. LMG Marin skal sørge for at systemet fungerer i et bredt segment av forskjellige skipsløsninger.

– Å få Innovasjon Norge med på laget var en forutsetning. Jeg er veldig glad for at flere så potensialet i dette, og jeg har tro på at det kan bli noe stort, sier Torbjørn Bringedal, daglig leder i LMG Marin.

Corvus Energy har et mål om å ta samme posisjon som på maritime batteriprodukter, og også bli verdensledende leverandør av maritime brenselceller.

– Om prosjektet lykkes, vil det styrke norske næringsaktører i det globale kappløpet om å tilby nullutslippsteknologi innen skipsindustri og maritim miljøteknologi. Prosjektdeltakerne har verdensledende kompetanse innenfor utvikling og drift av energieffektive energiløsninger til sjøtransport, sier Vespestad.

Nå skal Corvus Energy gjennom en omstrukturering for å sette 20 stillinger på utviklingen av brenselcellene. De vil også lage sin egen storskala produksjonslinje. I tillegg setter LMG Marin av tre designere på prosjektet samt at hele konsortiet bistår inn på sine ekspertområder.

– Både Corvus Energy og LMG Marin har gjennom flere vellykkede prosjekter bevist at de evner å tenke nytt og at de er villig til å investere tid og ressurser i innovasjon og utvikling, mener Vespestad.

Prosjektet skal vare over tre år, og innen da skal det første produktet være klart. Prosjektdirektør Kristian Holmefjord er imidlertid tydelig på at det ikke hadde gått uten støtten fra Innovasjon Norge.

Fordi det fortsatt vil ta tid før hydrogen er kostnadseffektivt sammenlignet med andre typer drivstoff, har investeringen høy risiko og ville vært vanskelig å rettferdiggjøre rent økonomisk hvis vi sto uten støtte, mener Holmefjord.

– Vi hadde ikke vært der vi er i dag uten Innovasjon Norge, sier han.

Big things are happening in the maritime sector when it comes to batteries and hydrogen, but both solutions have limitations. For electric vessels, the challenge lies in range and charging infrastructure, while the challenges for pure hydrogen solutions are low production volume, high operating costs and short service life.

For twelve years now, Corvus Energy has been developing dedicated battery systems for maritime use, and they are currently the world’s largest supplier of maritime battery systems. Together with the ship design company LMG Marin, the support of Innovation Norway, and a consortium consisting of Equinor, Norled, Wilhelmsen, NCE Maritime CleanTech and the University of South-Eastern Norway, the company has initiated a project where hydrogen and batteries are combined.

“This technology can become part of the solution in achieving the EU’s goal of zero emissions by 2050, and is in accordance with the Government’s action plan for green shipping”, says Sandra Vespestad, finance adviser at Innovation Norway Vestland.

The environmental technology funding granted to this project is more than NOK 50 million, and it is the largest that Innovation Norway Vestland allocated in 2020. According to Vespestad, it is evidence of the high level of confidence that the project will result in value creation for Norway in the form of increased export potential and new jobs.

Having Innovation Norway on the team was a prerequisite

“In order to solve challenges related to the green shift in the maritime sector, one must reduce the price of fuel cells, increase the availability of the technology and increase market capacity”, says Vespestad.

Corvus Energy’s business strategy regarding battery products is to utilise the large-scale advantage of car and land-based battery cells, which Corvus adapts to maritime use. The same core knowledge will be used by the company in the development of hydrogen fuel cells.

Instead of developing its own maritime fuel cells from scratch, which is part of what makes maritime fuel cell systems less cost-effective, Corvus Energy will purchase mass-produced car and land-based fuel cell modules from Toyota, which will then be adapted for maritime use.

In addition, the fuel cells must be combined with batteries, which will relieve and optimise the use of the fuel cells. LMG Marin will ensure that the system works in a broad segment of different ship solutions.

“Having Innovation Norway as part of the team was a prerequisite. I am very happy that others saw the potential involved here, and I believe that it can turn into something big”, says Torbjørn Bringedal, Managing Director of LMG Marin.

Corvus Energy has a goal of taking the same position as on marine battery products, and also becoming a world-leading supplier of maritime fuel cells.

“If the project succeeds, it will strengthen Norwegian industry actors in the global race to offer zero-emission technology within the shipping industry and maritime environmental technology. The project participants have world-leading expertise in the development and operation of efficient energy solutions for maritime transport”, says Vespestad.

Corvus Energy is about to undergo a restructuring process where they intend to dedicate 20 positions to the development of the fuel cells. They will also create their own large-scale production line. In addition, three designers from LMG Marin will focus on the project and members of the entire consortium will assist in their areas of expertise.

“Through several successful projects, both Corvus Energy and LMG Marin have proven that they are able to think in new ways and that they are willing to invest time and resources in innovation and development”, says Vespestad.

The project will run over three years, by which time the first product should be ready for the market. However, Project Director Kristian Holmefjord makes it clear that things would not have been possible without the support of Innovation Norway.

Holmefjord believes that because it will still take time for hydrogen to become cost-effective compared to other types of fuel, high risk is associated with the investment and it would be difficult to justify things financially if we were without support.

“We wouldn’t be where we are today without Innovation Norway”, he says.

Utslipp i form av slam fra havbruk er et voksende problem, spesielt i enkelte fjorder med lav utskiftning av sjøvann. I samarbeid med teknologiselskapene Lift Up og Aquapro har havbruksselskapet Lerøy Sjøtroll utviklet en helt ny slamoppsamlingsteknologi for å fjerne naturlige avfallsstoffer, som fôr-rester og avføring, fra fiskemerder.

– Det naturlige økosystemet på havbunnen har godt av litt utslipp av organiske materialer fra merdene, det fungerer som gjødsel. Problemet oppstår når mengden slam overgår naturens egen tåleevne, noe som kan skje i fjorder med lavt oksygennivå i bunnvannet, sier Nina Møgster, som er daglig leder i Lerøy Sjøtroll.

Havbruksselskapet har i dag 40 anlegg i Hordaland, med enten laks eller ørret. Tre av disse anleggene ligger i Sørfjorden ved Osterøy. Dette er en terskelfjord, hvor innløpet fra sjøen er smalt, noe som gir utfordringer knyttet til lav vannutskiftning og oksygenfattig vann nær bunnen. Her ble det første pilotprosjektet installert allerede i august 2020.

Slammet fra fiskene samles opp i en finmasket not som er installert nederst i merden. Deretter pumpes det opp gjennom et filtreringssystem og over i en tank som ligger på overflaten. Avfallet fraktes så bort fra anleggene i båter.

– Det er for tidlig å trekke konklusjoner om hvilken effekt det har på miljøet på havbunnen, men vi ser at vi klarer å samle opp store mengder slam, og at fisken ikke ser ut til å bli påvirket negativt av den nye teknologien, sier Møgster.

Prosjektet fikk støtte av Innovasjon Norge gjennom miljøteknologiordningen på sirka 6,5 millioner kroner. Møgster presiserer at det var en nødvendig risikoavlastning for at havbruksselskapet kunne sette i gang med prosjektet.

– Vi fikk tildelt støtten i mars 2020, akkurat i det pandemien gjorde både markedet og økonomien mer usikkert. Hadde vi ikke hatt kapitalen og midlene for prosjektet allerede da, kan det hende det hele hadde blitt utsatt. I tillegg gir støtte også anerkjennelse av selve prosjektet, som har vært motiverende for de som har jobbet med dette, sier hun.

Tore Alfeim er finansieringsrådgiver i Innovasjon Norge og har hatt mye med prosjektet å gjøre. Han mener det er viktig at Innovasjon Norge støtter aktører som utvikler ny teknologi som sørger for en mer bærekraftig oppdrettsnæring.

– I denne situasjonen var de flere selskaper som til sammen satt på teknologien og løsningene, men de kom ikke videre før noen investerte i prosjektet. Det at de bruker tid og ressurser på å teste verdikjeder for gjenbruk av avfallsstoffer er veldig spennende å følge med på. Erfaringer fra andre områder tilsier at økt volum kan skape større etterspørsel. På sikt kan det bli et lønnsomt prosjekt for dem, sier han.

Slam består utelukkende av organiske materialer, dermed kan det omdannes til andre biologiske produkt. Gjennom avtaler med transportbåter og biogasselskap sendes slammet fra Lerøy Sjøtroll til Danmark der det omgjøres til biogass.

– Vi har hele tiden hatt et mål om å utvikle prosjektet til å bli sirkulærøkonomisk gjennomførbart. Enn så lenge er det en negativ verdi på slam, som gjør at vi betaler for at det skal hentes og leveres, men vi ser veldig positivt på hvilke muligheter dette kan gi for fremtiden, sier Møgster.

Selskapet har også satt av midler til å forske på å bruke slam til jordforbedring landbruket.

Discharges in the form of sludge from fish farms are a growing problem, especially in fjords that have an infrequent exchange of basin water. In collaboration with the technology companies Lift Up and Aquapro, the aquaculture company Lerøy Sjøtroll has developed a completely new sludge collection technology to remove natural waste substances such as uneaten fish feed and faeces from net-pens.

“The natural ecosystem on the seabed benefits from some discharges of organic materials from the net-pens, it acts as a fertiliser. The problem arises when the amount of sludge exceeds nature’s ability to tolerate such high levels, which can happen in fjords that have low levels of oxygen in the bottom water”, says Nina Møgster, Managing Director of Lerøy Sjøtroll.

The aquaculture company currently has 40 facilities in Hordaland, containing either salmon or trout. Three of these facilities are located in Sørfjorden near Osterøy. This is a threshold fjord where the inlet from the sea is narrow. This presents challenges related to infrequent exchange of basin water and low concentrations of oxygen in the depths of the fjord. The first pilot project was installed in Sørfjorden as early as August 2020.

The sludge produced by the fish is collected in a fine-meshed net installed at the bottom of the net-pen. It is then is pumped up through a filtration system and into a tank located on the surface. The waste is then transported away from the facilities in boats.

“It is too early to draw conclusions about the effect it has on the seabed environment, but we see that we are able to collect large amounts of sludge, and that the fish do not appear to be adversely affected by the new technology”, says Møgster.

The project was supported by Innovation Norway through the environmental technology scheme which granted NOK 6.5 million. Møgster emphasises that risk mitigation was necessary in order for the aquaculture company to start the project.

“We were allocated the funding in March 2020, just as the pandemic made both the market and the economy more uncertain. Had we not had the capital and funding for the project at that point, the whole thing might have been postponed. In addition, the support also provides recognition of the project itself, which has been motivating for those involved”, she says.

Tore Alfeim is a finance adviser at Innovation Norway and has been very much involved with the project. He believes it is important that Innovation Norway supports actors who develop new technology that ensures a more sustainable aquaculture industry.

“In this situation, there were several companies that had developed the technology and solutions together, but they were not able to move forward until someone invested in the project. The fact that they spend time and resources testing value chains for the reuse of waste materials is very exciting to follow. Experience from other areas suggests that increased volume may create greater demand. In the long term, it can become a profitable project for them”, he says.

Sludge consists exclusively of organic materials, which means it can be converted into other biological products. Through agreements with transport boats and biogas companies, the sludge is sent from Lerøy Sjøtroll to Denmark where it is converted into biogas.

“We have always had the goal of developing the project so that it is feasible in terms of a circular economy. At the moment, sludge has a negative value, which means that we pay for it to be picked up and delivered, but we are very positive about the opportunities this can provide for the future”, says Møgster.

The company has also set aside funds to research using sludge for soil improvement within the field of agriculture.

Vestland - Bergen

Key Activities in 2021

Funding in 2021

Read case stories

Food waste will provide increased food production

Revolutionising green shipping with hydrogen and batteries

Making biogas from fish sludge