Innovasjon Norge ble stiftet 19. desember 2003, har hovedkontor i Oslo, regionkontorer i hele landet og tilstedeværelse i 23 internasjonale markeder. Selskapet eies 51 prosent av Staten ved Nærings‐ og fiskeridepartementet og 49 prosent av fylkeskommunene. Innovasjon Norge er organisert som et særlovsselskap, hvor selskapets styre har et selvstendig ansvar for virksomheten og resultatene som oppnås. Styret er ansvarlig for forvaltning og forsvarlig organisering av Innovasjon Norges virksomhet. Eierne utøver den øverste myndigheten i selskapet i foretaksmøtet.
Innovasjon Norge forholder seg til retningslinjer for eierstyring av selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. I tråd med krav fra Nærings- og fiskeridepartementet følger selskapet anbefalingene fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) om eierstyring og selskapsledelse så langt det er relevant for selskapet.
Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Hovedmålet med Innovasjon Norge er at selskapet skal utløse bedrifts‐ og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og ulike regioners næringsmessige muligheter. Dette skal nås gjennom delmålene flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer.
Innovasjon Norge ble etablert i 2004 gjennom en sammenslåing av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere. Bakgrunnen var et ønske om å forenkle virkemiddelapparatet for innovasjon og næringsutvikling og gi bedriftene en dør inn. Dagens Innovasjon Norge favner de rollene som lå i de tidligere virkemiddelaktørene og henter ut store faglige og kostnadsmessige synergier. Det er styrets vurdering at det er potensial for ytterligere konsolidering av virkemiddelapparatet.
Gjennom Innovasjon Norges kontorer i alle landets fylker og i 23 land, har næringslivet én dør inn til virkemiddelapparatet. Organisasjonen binder sammen det lokale, det regionale, det nasjonale og det internasjonale på ett og samme sted. Våre medarbeidere kjenner bedriftene og deres utfordringer og rammebetingelser i Norge, og mulighetene i de markedene som er viktigst for norsk næringsliv.
For de små og mellomstore bedriftene er Innovasjon Norge en sparringpartner som byr på kompetanse, nettverk og kapital. Næringslivet kan bruke sin tid til å utvikle nye produkter og tjenester. De trenger ikke kjenne til de ulike tjenestene. Innovasjon Norges rådgivere skal se mulighetene og utfordringene og identifisere ordninger som kan være til hjelp for dem. Dersom Innovasjon Norge ikke kan bistå, skal rådgiverne sette bedriftene i kontakt med andre private og offentlige aktørene som kan gjøre det. På den måten bygger Innovasjon Norge broer mellom kompetansemiljøer, virkemiddelaktører og investorer.
Innovasjon Norge mottok i 2021 bevilgninger og oppdrag formulert i oppdragsbrev fra Nærings‐ og fiskeridepartementet, Kommunal‐ og distriktsdepartementet, Landbruks‐ og matdepartementet, Klima‐ og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Utenriksdepartementet, Samferdselsdepartementet, fylkeskommunene og andre offentlige aktører. Med utgangspunkt i statsbudsjettet gir oppdragsbrevene en samlet oversikt over oppdragsgivernes forventninger og krav til Innovasjon Norges virksomhet. Brevene gir videre oversikt over Innovasjon Norges bevilgningsrammer og føringer knyttet til satsinger, programmer og tjenester. Innovasjon Norge tilbyr finansierings-, rådgivnings-, kompetanse-, nettverks- og profileringstjenester.
For å vurdere Innovasjon Norges bidrag til hovedmål og delmål er det etablert et mål- og resultatstyringssystem (MRS) som, sammen med evalueringer og andre støttende analyser, gir selskapet, oppdragsgivere, eiere og andre interessenter relevant styringsinformasjon om selskapets virksomhet og måloppnåelse.
Målstrukturen til Innovasjon Norge er felles for alle selskapets oppdragsgivere og ligger til grunn for alle oppdrag som gis selskapet. Målstrukturen er overordnet øvrige føringer og styringssignaler. Dette gjelder også føringer i oppdrag knyttet til satsinger på særskilte sektorer og målgrupper.
Hovedmålet og delmålene ligger til grunn for styringsdialogen mellom eiere, oppdragsgivere og Innovasjon Norge. Innovasjon Norges virksomhet og prioriteringer skal være i tråd med denne målstrukturen.
Den globale koronapandemien har også i 2021 preget norsk næringsliv. I flere næringer har smitteverntiltakene fått direkte konsekvenser for driften, mens andre i større grad har kunnet gå tilbake til å operere mer som normalt. Aktiviteten i økonomien har fulgt smitteverntiltakene tett.
Gjennom året har Innovasjon Norge opprettholdt rollen som beredskapsorganisasjon for myndighetene, både gjennom rollen som lyttepost som fanger opp status i næringslivet, og som en forvalter av krisepakker. Innovasjon Norges rolle er å utløse investeringer i omstilling, innovasjon og internasjonalisering. Det har også vært rollen til selskapet under pandemien.
Allerede før krisen var det av avgjørende betydning for Norge å utvikle et mer diversifisert og bærekraftig næringsliv. Bærekraftig verdiskaping er en forutsetning for våre fremtidige generasjoners velferd. OECD peker i sin analyse av Norges innovasjonssystem (2017) på at Norge står overfor en tredobbel omstillingsutfordring: Å gå fra en sårbar petroleumsbasert økonomi til en mer diversifisert, robust økonomi, å utvikle et mer konkurranseorientert og effektivt forsknings- og innovasjonssystem, og sikre at dette systemet er bedre innrettet for å adressere større samfunnsutfordringer.
Det langsiktige omstillingsbehovet til norsk næringsliv har blitt tydeligere gjennom kriseårene. Det haster med tiltakene som skal til for å nå klimamålene, og grønne løsninger må nå markedene innen fem til ti år skal de ha effekt på Parismålene og raskt skaleres opp. Dette gir muligheter for norske bedrifter. Etterspørselen etter grønne løsninger øker internasjonalt på områder der Norge har særlig gode forutsetninger som innen energi og mat. I 2021 har Innovasjon Norge derfor jobbet spesielt med å spisse vår innsats for økt vekst og eksport. Det har vært en sentral oppgave å videreutvikle ordninger som bidrar til helhetlige løft for nye verdikjeder. De gode erfaringene fra samarbeidet med Forskningsrådet og Enova i Pilot-E har vært viktige i arbeidet med Grønn plattform, som i 2020 kom på plass som del av regjeringens tredje tiltakspakke.
Fylkeskommunene er, foruten eiere og oppdragsgivere, viktige samarbeidspartnere for Innovasjon Norge. Å bidra til bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling med utgangspunkt i de ulike regionenes forutsetninger er et kjerneoppdrag for Innovasjon Norge. Selskapet gir råd og bidrar i utviklingen av fylkeskommunenes næringsstrategier. Bedrifter i hele landet møter et Innovasjon Norge som ser regionale, nasjonale og internasjonale virkemidler i sammenheng. Tydelige effekter av dette ser vi blant annet i etablering av nye grønne industribedrifter, der fylkeskommunenes brede samfunnsutviklerrolle og Innovasjon Norges virkemidler er avgjørende. I 2021 så vi nyetableringer på områder som batterier, hydrogen, havvind, sirkulær- og bioøkonomi.
EU har blitt en mye sterkere premissgiver for norsk næringsliv gjennom sin «Grønn giv» strategi. Strategien har som mål et klimanøytralt Europa innen 2050. For å nå de høye ambisjonene er EUs tiltakspakker svært omfattende både på finansierings- og regelverkssiden og har store konsekvenser for norske bedrifter. Grønn giv åpner store markedsmuligheter i Europeiske land. En sterkere strategisk forankring opp mot EU og Brussel er avgjørende, og Innovasjon Norge har styrket sitt strategiske arbeid mot Europa i 2021. Innovasjon Norge skal sørge for å mobilisere norske bedrifter til fem ulike program i EU (Horisont Europa, DIGITAL, Cosme, European Defence Fund (EDF) og InvestEU). Gjennomslag i EUs program vil ha stor betydning for enkeltbedrifter i hele landet og for norsk innovasjonstakt og omstillingsevne de neste fem årene.
Skal vi nå målene fra Parisavtalen må verden de neste 5-10 årene rette innsatsen mot å ta i bruk og skalere teknologi og løsninger som tar ned klimagassutslippene. Mange av disse løsningene er på plass, men markedene har vært for umodne til at demonstrasjon og skalering har vært lønnsomt. Dette endrer seg, og norske bedrifter må nå posisjonere seg som leverandører av grønne løsninger til verdensmarkedene. Dette krever en mer spisset og differensiert eksportsatsing. Innovasjon Norge har i 2021 iverksatt eksportstrategien «Rigget for eksport» som innebærer et mer spisset tilbud basert på bedriftenes evner og kvalifikasjoner. En digital plattform og kompetansesenter gir alle norske bedrifter enkelt og rask tilgang til relevant informasjon og kompetanse om skalering, vekst og eksport. Innovasjon Norge har også laget et tilbud som sørger for at bedriftene med størst potensial får et skreddersydd tilbud over tid. Gjennom eksportutviklingsprogrammet tilbys bedriftene med best forutsetninger, basert på kvantitative og kvalitative kriterier, et skreddersydd tilbud over 2-3 år for å realisere sine mål og ambisjoner. Skal Norge lykkes med å øke og diversifisere eksporten trenger vi en mer målrettet og koordinert innsats for å posisjonere norsk næringsliv for store markedsmuligheter der vi har komparative fortrinn. High Potential Opportunities (HPO) er en ny satsing som bistår norske bedrifter med å identifisere og vinne store kontrakter og markedsandeler internasjonalt. HPO er en etterspørselsstyrt satsing der vi kobler store, konkrete markedsmuligheter med norske komparative fortrinn.
Innovasjon Norge er en sparringpartner for næringslivet i hele landet. Gjennom å sparre og utfordre kundene og tilby rett kompetanse og finansering utløses flere bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Bedriftene ser muligheter i det grønne skiftet, og det skjer store investeringer i ny teknologi, nye forretningsmodeller og industrielle etableringer. Samtidig ser Innovasjon Norge at det er mangel på risikokapital for å få realisert mange av initiativene. Mange nye digitale forretningsmodeller mangler materielle aktiva til pantesikkerhet og sliter derfor med å hente privat risikokapital for skalering og vekst. Innovasjon Norge har gjennom fjoråret jobbet frem nye virkemidler for å treffe dagens forretningsmodeller. Rollen til offentlige banker for å ta ned risiko er avgjørende også for å sikre at markedene for grønne løsninger modnes og løsninger kan gå fra demonstrasjon og pilotering til markedsintroduksjon og skalering.
Et skifte til en grønnere økonomi forutsetter at hele verdikjeden lykkes. Skal nye næringer utvikles må hele verktøykassen tas i bruk. Dette krever en annen arbeidsform i virkemiddelapparatet enn tidligere. Innsatsen mot konsortier av bedrifter som utfyller verdikjeden, og det offentlige virkemiddelapparatet må sikre en helhet gjennom å rette innsatsen innen FoU, kapital og internasjonale investeringer mot næringer som kan skape høyproduktive arbeidsplasser. Ordningen Grønn Plattform, som ble introdusert i 2020, bidro i 2021 til flere felles løft for grønne verdikjeder. Samarbeidet med Forskningsrådet og Siva bygger videre på erfaringer fra bl.a. Pilot-E-ordningen der Innovasjon Norge samarbeider med Enova og Forskningsrådet. Fjoråret ble et rekordår for Innovasjon Norges investeringer i grønne prosjekter. 61 prosent av samlede tilsagn i 2021 gikk til grønne prosjekter med positiv klimaeffekt, mens de øvrige prosjektene er nøytrale. Hånd i hånd med en grønnere portefølje styrker selskapet kompetansen og verktøyene for å håndtere klimarisiko. EUs klassifiseringssystem legges nå til grunn når alle finanseringssaker vurderes.
Styret er svært tilfreds med leveransene og den innsatsen som er lagt ned for å styrke innovasjonsevnen og omstillingstakten i Norge. Gjennom sparring med næringslivet, både digitalt og i alle landets regioner representerer Innovasjon Norge en dør inn for næringslivet. Den store andelen grønne prosjekter befester Innovasjon Norges rolle som en sentral aktør og offentlig bank som er avgjørende for at Norge lykkes med det grønne skiftet. Styret vil også understreke betydningen av norsk deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer og verdien av selskapets gode samarbeid med andre virkemiddelaktører. Styret er opptatt av at selskapets oppdragsgivere utformer ordninger som er målrettede, bygger på arbeidsdelingen i virkemiddelapparatet og ikke påfører bedriftene og virkemiddelaktørene unødvendige koordineringskostnader.
Styret i Innovasjon Norge la ny strategi for selskapet i 2019. Det er styrets vurdering at den har stått seg gjennom krisen. Det er med tilfredshet styret kan rapportere om god måloppnåelse, stadig mer effektiv ressursbruk og god risikostyring i 2021. Innovasjon Norges mål er å bidra til flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer i hele landet. På alle de tre delmålene konstaterer styret at aktiviteten, effektene og måloppnåelsen er høy, pandemien til tross.
Også i 2021 har Innovasjon Norge vært en viktig aktør i å motvirke de langsiktige konsekvensene av koronakrisen på norsk næringsliv og å sikre omstillings- og innovasjonsevnene til gründere, vekstbedrifter og innovasjonsmiljø. Selskapets hovedfokus har vært å legge til rette for at flest mulig investerer i omstilling og innovasjon, evner å eksportere sine varer og tjenester og drar nytte av EUs virkemidler.
Til sammen 7,0 milliarder kroner ble bevilget til Innovasjon Norge av Stortinget og fylkestingene. Sammen med låneordningene, bidro Innovasjon Norge i 2021 med 10,1 milliarder kroner til næringslivet. Dette omfattet lån, tilskudd, garantier, rådgivning, profilering og nettverk gjennom Innovasjon Norges ulike tjenester. Midler bevilget fra Innovasjon Norge gikk til investeringer i næringslivet på til sammen 31,5 milliarder kroner.
95 prosent av bedriftene oppgir at Innovasjon Norges bidrag i høy eller middels grad har vært utslagsgivende for at deres prosjekt ble satt i gang. En krone fra Innovasjon Norge i form av kapital eller rådgivning matches av 2,1 kroner i egenfinansiering eller finansiering fra andre finansieringskilder til utviklingsprosjekter og investeringer. I tillegg bidrar Innovasjon Norge som sparringpartner også til mange andre innovasjons- og internasjonaliseringsaktiviteter gjennom å tilføre kompetanse og nettverk.
Tallene for 2021 (utvikling i årene 2003-2020) fra Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) indikerer at effekten av støtte fra Innovasjon Norge holder seg på et høyt nivå. Ikke for noe oppdrag, delmål/målgruppe eller virkemiddel, er det endrede effekter å rapportere som krever spesiell oppfølging.
Samlet for alle aksjeselskap som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har de en årlig mervekst på alle de tre effektindikatorene over en treårsperiode sammenlignet med kontrollgruppen: en årlig mervekst i salgsinntekter på 10,4 prosentpoeng (2020: 10,3), en årlig mervekst i verdiskaping på 9,0 prosentpoeng (2020: 8,7) og en årlig mervekst i produktivitet på 4,0 prosentpoeng (2020: 4,0).
Innovasjon Norge ga i 2021 tilsagn for 2,0 milliarder kroner innenfor delmålet flere gode gründere. I tillegg kommer verdien av Innovasjon Norges rådgivnings-, kompetanse-, nettverks- og profileringstjenester. I 2021 har programmene Globale akseleratorer blitt gjennomført ti ganger med totalt 140 deltagerbedrifter. Kursene holdes i hele landet i samarbeid med ulike regionkontorer. Alle kursene har vært levert digitalt som følge av pandemien.
I 2021 ble det bevilget 166 tilsagn på kommersialiseringstilskudd (kun NFD), på totalt 116,4 millioner kroner. Det ble innvilget 88 tilsagn om oppstartlån på til sammen 125 millioner kroner. Oppstartlånet gir gründerbedrifter kapital til å bygge selskapet videre. I tillegg kommer bevilgningene fra Kommunal‐ og distriktsdepartementet.
Totalt ble det bevilget 2,05 milliarder kroner til oppstartsbedrifter (0-3 år), fordelt på 1,1 milliard kroner i tilskudd, 740 millioner kroner i lån og 190 millioner kroner i garantier. Vi ser at oppstartsbedrifter fortsatt utgjør en betydelig andel av øvrige finansieringstjenester. I 2021 gikk 28,7 prosent av bevilgningene (i beløp) fra miljøteknologiordningen til oppstartsbedrifter, samt 35,8 prosent av det ekstraordinære innovasjonstilskuddet, og for innovasjonskontrakter var andelen 33 prosent.
Gründertilbudet fra Innovasjon Norge omfatter mer enn finansiering. Det brukes betydelig med ressurser på dialog med kunder, informasjon og rådgivning, workshops og nettverksaktiviteter, og kobling av gründere med relevante samarbeidspartnere. Selv om det har vært begrenset med fysiske møter i 2021, har Innovasjon Norge benyttet ulike digitale kanaler for å nå ut til gründerbedrifter.
Årets undersøkelse (SØA) viser at disse kundene i gjennomsnitt har en årlig mervekst i salgsinntekter på 16,4 prosentpoeng mer enn sammenliknbare bedrifter uten støtte. Tilsvarende tall for verdiskaping er 16,9 prosentpoeng, og for produktivitet 11,7 prosentpoeng.
Innovasjon Norge ga i 2021 tilsagn for 6,2 milliarder kroner innenfor delmålet flere vekstkraftige bedrifter (bedrifter eldre enn tre år). I tillegg kommer tilsagn til landbruket og verdien av Innovasjon Norges rådgivnings-, kompetanse-, nettverks- og profileringstjenester.
Vekstkraftige bedriftskunder (bedrifter eldre enn tre år ved tilsynstidspunktet) mottok i 2021 om lag 6 milliarder kroner i finansielle tjenester, fordelt på 3,4 milliarder kroner i tilskudd, 2,3 milliarder kroner i lån og 300 millioner kroner i garantier. Andelen tilskudd, lån og garantier økte fra 2019 til 2021. Dette skyldes delvis ekstraordinære tiltak som følge av korona. Ekstraordinært innovasjonstilskudd utgjorde 650 millioner kroner, samt mer enn en milliard kroner til krisepakker for reiseliv og eventbransjen. Samtidig har vekstgarantiordningen etablert seg som et attraktivt alternativ for bedrifter i vekstfasen. Her yter Innovasjon Norge garanti overfor kommersiell bank som yter kreditt til låntager. Siden 2019 har andelen garantier til etablerte bedrifter økt med 275 millioner kroner, og lån har økt med 440 millioner kroner - i sum har altså lån og garantier til etablerte bedrifter økt med 37,5 prosent sammenliknet med 2019.
Årets undersøkelse (SØA) viser at bedrifter innen denne kategorien som mottar støtte fra Innovasjon Norge har større vekst både i salgsinntekter (6,7 prosentpoeng), verdiskaping (5,3 prosentpoeng) og produktivitet (2,1 prosentpoeng), sammenlignet med tilsvarende bedrifter som ikke er benytter Innovasjon Norge tjenester.
Omstillingen av norsk økonomi er avhengig av at flere bedrifter vokser og lykkes i den internasjonale konkurransen – enten denne er på hjemmemarkedet (import) eller på internasjonale eksportmarkeder. Innovasjon Norge bidrar med vekstfinansiering og kobling til kompetanse og nettverk både i Norge og eksportmarkedene, for å møte behovene til innovative selskaper med vekstambisjoner.
Bedrifter som har fått internasjonal markedsrådgivning fra Innovasjon Norges kontorer i utlandet har 9,3 prosentpoeng høyere vekst i omsetning, 7,1 prosentpoeng høyere vekst i verdiskaping og 4,5 prosentpoeng høyere vekst i produktivitet enn sammenliknbare bedrifter som ikke har benyttet seg av tilbudet, viser MRS målingene i 2021.
Innovasjon Norge har i 2021 hatt en sentral rolle som sparringspartner for norske oppstartsselskaper som har hentet penger gjennom EIC akseleratoren i Horisont Europa. Dette er selskaper som ved hjelp av muliggjørende teknologi har ambisjoner om disruptive effekter. 59 selskaper leverte søknad og av disse kom 16 til finalen. Fem av selskapene endte opp med en total tildeling på rett i underkant av 300 millioner kroner.
Innovasjon Norge bidrar i regionale partnerskap, gjennom samspill med andre virkemiddelaktører og ved å være sparringpartner for bedrifter i hele landet til oppnåelse av dette delmålet.
Klyngeprogrammet er et sentralt virkemiddel for å lykkes med å bygge flere innovative næringsmiljøer. 44 klynger har fått tjenester fra klyngeprogrammet i 2021. I tillegg til klyngene som inngår i programmet har også nye nettverk som kan utvikle seg til å bli en klynge eller et bedriftsnettverk og klynger som tidligere har vært en del av programmet mottatt bistand.
Gjennom programmets utlysning i 2021 ble det tatt opp to nye Arenaklynger og fire klynger ble løftet opp på Arena Pro-nivået. Delprogrammet for modne klynger ble lyst ut og fire klynger fikk tilsagn til å gjennomføre større utviklingsprosjekter. Det ble lyst ut mulighet for å delta i pilot Hub-Node hvor det ble tatt inn to piloter. Det er videre levert en rekke kompetanseutviklingstiltak gjennom programmets lærings- og utviklingsplattform (LUP). Korona har medført at kompetanseutviklingen og samlinger i stor grad ble gjennomført på digitale møteplasser. Søknads- og rapporteringsprosessen ble digitalisert i 2021 med større mulighet for å følge opp klyngens prosjekter både for klyngen og IN. Og ikke minst er det mye sparring til klyngefasilitatorer, klyngestyrer og bedrifter både en til en og gjennom strategiworkshops e.l. fra både regionale klyngerådgivere og programledelse, samt andre relevante fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva.
Disse virkemidlene bidrar på en effektiv måte til samarbeidsorientert utvikling hos et stort antall bedrifter. Slike utviklingsprosjekter har positiv effekt på innovasjon og verdiskaping. Innovasjon Norges virkemidler har som formål å legge til rette for at disse grupperingene av aktører oppnår positive effekter som de ikke får til alene.
Årets undersøkelse (SØA) for bedrifter som deltar i nettverk og klyngemiljøer viser betydelig vekst de tre første årene, både for salgsinntekter (15,0 prosentpoeng), verdiskaping (15,6 prosentpoeng), produktivitet (2,7 prosentpoeng) og antall årsverk (5,8 prosentpoeng), sammenlignet med tilsvarende bedrifter som ikke benytter Innovasjon Norges tjenester. I tillegg ser det ut til at deltakere i slike nettverk er bedre til å samarbeide og benytte andre typer virkemidler for forskning og innovasjon, inklusive EU-virkemidler.
Det er krevende å måle effekter av Innovasjon Norges samlede aktiviteter. Styret er godt fornøyd med at Innovasjon Norge har lagt vekt på å utforske, tilegne seg og kommunisere ny kunnskap om hvilke tjenester og ordninger som gir best effekt i nærings‐ og innovasjonspolitikken. Innovasjon Norge jobber kontinuerlig med å se på vår måloppnåelse. Sammen med SØA utvikles i 2022 et første rammeverk for bedre samfunnsøkonomiske analyser med utgangspunkt i de effektene som er estimert. Under koronakrisen har SØA også fått i oppdrag å etablere en statistikkbank på oppdrag fra Innovasjon Norge. Statistikkbanken viser hvordan næringslivet har benyttet seg av ordinære og ekstraordinære støtteordninger gjennom koronakrisen. Den ligger åpent tilgjengelig på regjeringen.no. Her har data fra alle virkemiddelaktørene blitt samlet og lagt inn regelmessig slik at myndighetene har kunnet følge med på hvordan krisepakker og påplussinger på eksisterende virkemidler har blitt brukt.
Til sammen gir evalueringer, utredninger, analyser og effektmålinger viktig styringsinformasjon og et kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av selskapet. Styret er opptatt av at selskapet fortsetter dette arbeidet og kommuniserer læringen til eiere, oppdragsgivere og andre interessenter.
Oppfølging av virkemiddelgjennomgangen: En områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet (virkemiddelgjennomgangen) ble igangsatt i 2018. Gjennomgangen hadde som formål å forenkle tilbudet til bedriftene og redusere de samlede gjennomføringskostnadene i virkemiddelapparatet. Alle deler av Innovasjon Norges virksomhet var berørt av de forslag som ble fremmet i gjennomgangen. Usikkerheten som ble skapt rundt organiseringen av kjerneoppdrag som eksport og en rekke andre deler av virksomheten, er fortsatt der ved utgangen av 2021. Styret har vært og er opptatt av at det trekkes konklusjoner som er i tråd med gjennomgangens formål. Styret er tilfredse med å ha fått tydeliggjort rollen som en dør inn for et samlet virkemiddelapparat, men ser med bekymring på initiativ til etablering av nye virkemiddelaktører og ordninger som øker kompleksiteten for kundene og virkemiddelaktørene.
Som konsekvens av virkemiddelgjennomgangen ble Innovasjon Norge i statsbudsjettet for 2022 pålagt en betydelig reduksjon i selskapets gjennomføringskostnader. Arbeidet med å forberede selskapet på dette betydelige kostnadskuttet startet i 2021. Gjennom stram årsverksstyring, ble antall faste ansatte redusert noe, og det ble iverksatt en helhetlig gjennomgang av kostnadsbasen med formål å identifisere tiltak som kunne gi varige reduksjoner i gjennomførings- og driftskostnader. Styret konstaterer med uro at Innovasjon Norge ved inngangen til 2022 møter økte forventninger til innsats på en rekke områder – grønn omstilling, eksport, regional utvikling og norsk deltakelse i EU-programmer – og samtidig får redusert kapasitet til å levere. Arbeidet med kostnadseffektivisering og digitalisering har følgelig høy prioritet, men styret vil understreke at arbeidet med å mobilisere bedrifter i hele landet til innovasjon, omstilling og utvikling forutsetter tilstedeværelse og kompetent sparring.
Reiselivsnæringen er blant næringene som har blitt hardest rammet av pandemien. Innovasjon Norge har hatt flere ekstraordinære tiltakspakker rettet mot denne delen av næringslivet og hadde i 2020 ansvar for å koordinere arbeidet med en ny nasjonal reiselivsstrategi. Styret mener det ved inngangen til 2022 er grunn til bekymring for de langsiktige virkningene av koronapandemien på denne viktige delen av norsk næringsliv.
På grunn av krisesituasjonen har Innovasjon Norge i større grad enn et normalår utøvet rollen som innovasjonspolitisk rådgiver ved å oppdatere eiere og oppdragsgivere om status for norsk næringsliv gjennom lytteposten. Styret er opptatt av at Innovasjon Norge arbeider videre med å bli datadrevet og kunnskapsbasert i sin rolle som innovasjonspolitisk rådgiver.
Styret følger selskapets drift løpende gjennom året med vekt på måloppnåelse, effektiv drift og ansvarlig forvaltning av fellesskapetsmidler. Selskapets kostnadsutvikling kan være krevende å lese ut av årsregnskapet fordi kostnadene omfatter både leveransekostnader, kunderettede aktiviteter og prosjekter. Kostnadseffektivitet i Innovasjon Norge har vært målt på forholdet mellom hva vi leverer (kroner) og kostnadene ved å levere. 2020 var på alle måter et ekstraordinært år for Innovasjon Norge, det samme har 2021 vært. De store krisepakkene kombinert med lavere kostnader som følge av blant annet redusert aktivitet, innebærer at kostnadseffektiviteten ikke er sammenlignbar med tidligere år. Styret vil understreke at selskapets kostnadseffektivitet må sees i sammenheng med oppnådde effekter i norsk næringsliv (formålseffektivitet). Målet er ikke isolert sett å ha lav kostnadsandel, men en riktig kostnadsandel gitt de målgrupper, prioriteringer og virkemiddel som er nødvendige for å oppnå størst formålseffekt.
Det samlede omfang av Innovasjon Norges finansielle aktivitet er betydelig. Innovasjon Norges balanse ved utgangen av året var 30,1 milliarder kroner, noe som er 1,2 milliarder kroner mer enn i 2020 (28,9 milliarder kroner). Av dette utgjør netto utlån 18,7 milliarder kroner per 31.12.2021 (19 milliarder kroner per 31.12.2020). Det er i 2021 utbetalt 3,2 milliarder kroner i nye utlån (4,0 milliarder kroner i 2020) og 4,5 milliarder kroner i tilskudd (4,9 milliarder kroner i 2020). Kontantstrømmen viser at det årlig går store brutto inn- og utbetalinger gjennom Innovasjon Norge. Dette skyldes særlig at en stor del av innlånene for lånevirksomheten refinansieres ca. hver tredje måned.
Selskapets årsresultat for 2021 ble 229 millioner kroner mot 122 millioner kroner for 2020. Resultat før tap, ble 222 millioner kroner i 2021, mot 213 millioner i 2020. Driftskostnadene er høyere i 2021 enn i 2020, mens kostnadene til kunderettede aktiviteter ligger på omtrent samme nivå. Tapsavsetningene er vesentlig lavere i 2021 enn i 2020.
Som ledd i arbeidet med et mer effektivt og forenklet virkemiddelapparat er det i statsbudsjettet for 2022 satt et effektiviseringsmål på totalt 100 millioner kroner for Innovasjon Norge innen utløpet av 2024. 25 millioner kroner av kuttet skal realiseres i 2022 og ytterligere 75 millioner kroner fases inn gjennom 2023 og 2024. Kuttene skal være varige og omfatter Innovasjon Norges samlede virksomhet. I denne forbindelse er regnskapet for 2021 belastet med 100 millioner kroner i omstillingskostnader. 82 millioner kroner fremkommer som økt offentlig inntekt, hvorav 75 millioner kroner stammer fra ekstraordinær tilskuddsfinansiering og 7 millioner kroner er dekket opp av tidligere års ubrukte midler. Dette gir en negativ resultateffekt på 18 millioner kroner og et svakere resultat på låneordningene for 2021. Det vises til nærmere omtale i note 10.
Netto renteinntekter utgjorde 450 millioner kroner i 2021 mot 435 millioner kroner året før. Økningen i netto renteinntekter på 15 millioner kroner skyldes høyere rentemargin, men også endringer i sammensetningen i utlånsporteføljen. Utbytte og gevinst/tap på verdipapirer viser en inntekt på 8 millioner kroner i 2021 mot et tap på 8 millioner kroner i 2020. Inntekten skyldes reversering av tidligere års nedskrivning av verdi på aksjer i datterselskapet Investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa AS.
Samlede driftsinntekter er 1 301 millioner kroner i 2021, mot 1 195 millioner kroner i 2020. Økningen på 106 millioner kroner skyldes økning i offentlige inntekter med 96 millioner kroner, 8 millioner kroner i eksterne inntekter og 2 millioner kroner i diverse driftsinntekter. Økningen i offentlige inntekter knytter seg i det alt vesentlige til 82 millioner kroner til dekning av omstillingskostnader (ref. ovennevnte omtale). Øvrige økning på 14 millioner kroner i offentlige inntekter er en følge av at det inntektsføres i forhold til den andel av driftskostnader som ikke dekkes av eksterne inntekter og diverse driftsinntekter. Økningen i eksterne inntekter skyldes økt aktivitet i forhold til 2020, til tross for at man i 2021 fortsatt er påvirket av reduserte eksterne inntekter som følge av koronapandemien. Netto økning i diverse driftsinntekter på 2 millioner kroner skyldes i hovedsak at vi i 2021 har hatt en økning i netto provisjonsinntekter på EIF garantier på 4 millioner kroner, en økning i netto valutatap på 1 million kroner, samt lavere leieinntekter på 1 million kroner sammenlignet med 2020.
Driftskostnadene er 1 537 millioner kroner mot 1 409 millioner kroner i 2020, en netto økning på 128 millioner kroner. Lønns- og personalkostnadene er 937 millioner kroner i 2021 mot 821 millioner kroner i 2020. Økning på 116 millioner kroner skyldes primært avsetning for omstilling på 78 millioner kroner. Pensjonskostnader viser en økning på 56 millioner kroner sammenlignet med fjoråret. I 2020 ble det inntektsført 17 millioner kroner i pensjonskostnad som følge av sluttoppgjør knyttet til delvis overgang fra ytelsesplan til innskuddsplan som påvirker sammenligningsgrunnlaget. Det vises til note 31 for nærmere presentasjon av beregnet pensjonskostnad og forutsetninger for 2021. Øvrige lønnskostnader viser en reduksjon som følge av færre antall årsverk i forhold til 2020. Gjennomsnittlig antall årsverk i 2021 var 739, mot 767 i 2020. Avskrivninger ligger på samme nivå sammenlignet med 2020. Direkte prosjektkostnader er på nivå med fjoråret, som var preget av innsparingstiltak for å justere for tapt ekstern inntekt som følge av korona. Andre driftskostnader er 13 millioner kroner høyere enn fjoråret. Hovedårsaken til økningen er 22 millioner kroner knyttet til omstillingskostnader. Sett bort i fra omstillingskostnadene ville andre driftskostnader vært 9 millioner lavere enn fjoråret, som i det alt vesentligste er en følge av avvikling av utekontorer i 2021. Dette har gitt en reduksjon i kostnader knyttet til lokaler på 7 millioner kroner.
Misligholdet i låneporteføljen er på et relativt lavt nivå, men koronapandemien medfører fortsatt en del usikkerhet og risiko for tap i utlånsporteføljen. Netto tap på utlån utgjør i 2021 en inntektsføring på 8 millioner kroner mot et kostnadsført tap på 91 millioner kroner i 2020. Positivt netto tap i 2021 skyldes i hovedsak at det ikke har vært noen endring i gruppenedskrivninger på lavrisikoordningen, og tilbakeføring av tap i forhold til 2020. Det påregnes normalt årlige tap på lavrisikolån tilsvarende 0,5 prosent av porteføljen. For 2021 utgjorde tapsprosenten 0 prosent av porteføljen. Tap på utlån knyttet til Innovasjon Norges risikolåneordninger dekkes av tapsfond, og har dermed ikke resultatmessig effekt for Innovasjon Norge. Tap på utlån for risikolån og garantiordningene var 122 millioner kroner, mot 94 millioner kroner i 2020. Denne utlånsvirksomheten er forutsatt å innebære høyere risikoprofil enn lavrisikolåneordningen, og tap over tid på nær 5 prosent av porteføljen per år. Tapene utgjorde 2,1 prosent av porteføljen i 2021 (1,7 prosent i 2020).
Det er vår vurdering at vår finansieringsvirksomhet ikke har en vesentlig og direkte eksponering mot aktører og markeder i Russland og Ukraina. En mer langvarig og ustabil situasjon i disse landene kan imidlertid medføre betydelige implikasjoner for våre kunder og dermed vår finansieringsportefølje.
Styret vurderer at selskapet har en forsvarlig egenkapital pr 31. desember 2021.
Innovasjon Norge har en rammeavtale med et konsortie av forskningsinstitusjoner som benyttes til å forske på innovasjonspolitiske spørsmål av betydning for selskapet. Det gjennomføres også eksterne evalueringer og analyser av selskapets aktiviteter og virkemiddelbruk i samarbeid med eksterne konsulenter og forskere. Kunnskapen fra disse benyttes i selskapets utvikling av tjenestetilbud, organisasjon og arbeidsprosesser. Selskapet har for øvrig ikke hatt utgifter eller investeringer knyttet til forskning og utvikling i løpet av 2021.
Selskapet gjennomfører vurderinger av forhold som er viktige for å nå målene om flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. Risikostyring og internkontroll er en integrert del av Innovasjon Norges virksomhetsstyring, og understøtter selskapets måloppnåelse.
Innovasjon Norge står overfor en rekke risikoer fra eksterne faktorer knyttet til politiske, økonomiske eller teknologiske forhold og interne faktorer knyttet til medarbeidere, ledelse, systemer og prosesser. Innovasjon Norge inndeler sitt risikounivers i strategisk risiko, finansiell risiko og operasjonell risiko.
I 2021 fastsatte styret risikotoleransen innen tre utvalgte risikoområder i Innovasjon Norge; kredittrisiko, driftsrisiko og rettslig risiko (compliancerisiko og kontraktuell risiko). Ledelsen gir hvert tertial en vurdering av om INs risikoeksponering er innenfor styrets fastsatte risikotoleranse som en del av tertialrapporteringen. Styret har i 2021 vurdert selskapets risiko som innenfor de styrevedtatte rammene for risikotoleranse.
Strategisk risiko; Strategisk risiko omfatter forhold som er viktige for Innovasjon Norges langsiktige måloppnåelse knyttet til formål, delmål og oppdragsgivernes prioriteringer og selskapets strategiske ambisjoner. Selskapet gjennomfører vurderinger av forhold som er viktige for selskapets måloppnåelse på overordnet nivå. Dersom det skjer betydelige endringer i norsk økonomi, oppdragssituasjonen for selskapet eller at selskapet har betydelige avvik i tertialvis rapportering av måloppnåelse, vil det gjennomføres ekstraordinære risikovurderinger. Ved behov gjennomføres risikovurderinger av kritiske funksjoner og avgrensede områder på lavere nivå.
Finansiell risiko; Den finansielle risikoen omfatter i hovedsak kreditt-, valuta-, likviditets- og renterisiko.
Kredittrisiko; Kredittrisiko er finansiell risiko knyttet til utlånsvirksomheten og er en vesentlig risikotype i Innovasjon Norge. Utviklingen i utlånsporteføljen rapporteres til styret hvert tertial.
Oppstår det vesentlige negative endringer, foretas en justering av risikoprofil. Gjennomgang av de vesentlige låneengasjementene og engasjementer med tapshendelse gjøres særskilt en gang i året – sistnevnte i forbindelse med årsoppgjøret.
Lavrisikolånene gis på markedsmessige betingelser. Risiko i de enkelte prosjektene som finansieres skal være moderat. Risiko begrenses dermed ved relativt høye krav til sikkerhetsstillelse. Utover risiko på enkeltengasjementer er det strukturell risiko knyttet til den bransjemessige fordelingen av utlånsporteføljen, som avviker fra det som er vanlig for næringslivsporteføljer i banker. Vel 40 prosent er finansiering av fiskebåter, mens porteføljen for øvrig er omtrent likt fordelt mellom landbruk, industri og forretningsmessig tjenesteyting.
Innovasjons- og risikolån er en låneform som i hovedsak skal bidra til å dekke små og mellomstore bedrifters behov for risikoavlastning i prosjekter. Disse lånene ytes med moderate krav til sikkerhetsstillelse, men det forutsettes at kundens betjeningsevne er vurdert å være tilfredsstillende. Risikoen i denne type lån er relativt høy.
Det er etablert tapsfond for innovasjons- og risikolån og garantier. Målet med tapsfond er å gjøre Innovasjon Norge i stand til å avlaste risiko i innovative prosjekter med vekstpotensial, og derved bidra til å realisere flere lønnsomme prosjekter som det ellers vil være vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje for i markedet. For en mindre andel av denne låneporteføljen deler European Investment Fund (EIF) tapsrisikoen med Innovasjon Norge på 50/50-basis.
Valutarisiko. Innovasjon Norge har inntekter og kostnader i valuta. Valutarisiko knyttet til oppgjør av kostnader balanseres i hovedsak opp ved at selskapet har bankkonti i valutaer for de vesentligste valutaene selskapet handler i. Risikoen er begrenset og over 80 prosent av kostnadene er i norske kroner.
Likviditetsrisiko. Likviditetsrisiko er den risiko som er knyttet til Innovasjon Norges mulighet til å finansiere økning i utlån og låntakers evne til å gjøre opp for sine forpliktelser ved forfall. Størrelsen på innlån og utlån styres gjennom oppdragsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet. Likviditetsrisikoen er dermed minimal.
Renterisiko. Renterisikoen styres og reduseres gjennom en tilpasning av utlånsvilkårene til vilkårene på innlånssiden. Innlånene skal motsvare utlånene, samt sørge for nødvendig likviditet for å operere låneordningene. Innlånene avspeiler renteprofilen på utlånsmassen.
Operasjonell risiko; I operasjonell risiko ligger de potensielle tapskildene som er knyttet til den løpende driften av Innovasjon Norge. Operasjonell risiko omfatter i hovedsak risikoen for direkte eller indirekte tap, eller tap av omdømme forårsaket av utilstrekkelige interne prosesser, systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. I Innovasjon Norge omfatter operasjonell risiko; humankapitalrisiko, sikkerhetsrisiko (herunder IKT-sikkerhet), IKT-risiko, oppdragsgiverdialogrisiko, driftsrisiko (økonomisk styring og effektivitet) og rettslig risiko (compliancerisiko og kontraktuell risiko). Innovasjon Norge er underlagt sikkerhetsloven.
I 2021 har Innovasjon Norge videreført sitt beredskapsarbeid knyttet til koronasituasjonen. Selskapets samfunnskritiske rolle i denne perioden er ivaretatt tilfredsstillende gjennom løpende beredskapsarbeid som støtte til selskapets medarbeidere ved kontorer i Norge og i de internasjonale markedene.
Innovasjon Norges risikostyringsarbeid er organisert etter Institute of Internal Auditors (IIAs) trelinjemodell, i tillegg til eksterne kontroll- og bekreftelsesfunksjoner. Det primære ansvaret ligger i førstelinjen, det vil si i operasjonell ledelse og i ytterste instans gjennom alle ansattes ansvar for å utføre sitt arbeid med de fullmakter, instrukser, policyer og retningslinjer som gjelder den enkelte. I Innovasjon Norge har alle lederne et særskilt ansvar for å etablere og gjennomføre risikostyring og internkontroll innenfor sitt ansvarsområde.
Staben Legal and Compliance ledet av juridisk direktør, har bl.a. til formål å forebygge, avdekke og hindre gjentakelse av brudd på lover og regler, og er sammen med risikostyringsfunksjonen definert som andrelinjefunksjoner med ansvar for å overvåke, vurdere, gi råd om, aggregere og rapportere om risikosituasjonen. Tredjelinjen består av internrevisjon, som på vegne av styret og ledelsen reviderer om virksomheten har tilstrekkelige prosesser for risikostyring og internkontroll. Internrevisjon er utkontraktert til ekstern leverandør. Eksternrevisor og Riksrevisjonen utgjør i tillegg eksterne kontroll- og bekreftelsesfunksjoner.
Det har blitt gjennomført to internrevisjonsprosjekter i henhold til vedtatt revisjonsplan for 2021. Internrevisjonen har ikke kommet over alvorlig svikt i internkontrollen.
Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning av fortsatt drift. Regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler, gjeld og resultat. Det har ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning ved bedømmelsen av selskapet og som ikke fremkommer av årsregnskapet med tilhørende noter.
De to siste årene har vært krevende for ansatte i Innovasjon Norge med en ekstraordinært stor arbeidsmengde utløst av kriseoppdragene selskapet har fått, den usikkerheten som er skapt av virkemiddelgjennomgangen og forventningene om en kostnadsreduksjon, og de belastninger som smitteverntiltakene har påført selskapet og våre kunder. Styret har kontinuerlig hatt fokus på arbeidsmiljø, kompetanse og kapasitet og har i dialog med ledelsen vært opptatt av å bidra til mest mulig forutsigbare rammer, et velfungerende partssamarbeid og et godt arbeidsmiljø.
Et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for både å tiltrekke, beholde og utvikle ansatte i Innovasjon Norge. Evnen til å samarbeide om arbeidsmiljøspørsmål er en avgjørende faktor for å lykkes, og partssamarbeidet i Innovasjon Norge har en viktig rolle i dette arbeidet. Ledelsen, tillitsvalgte og verneombudene bidrar til å skape betingelser for et driftsnært og godt arbeidsmiljø i praksis.
Det er etablert faste strukturer på partssamarbeidet, med samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg både sentralt og ved regionkontorene i Norge. For våre kontorer utenlands, er det etablert faste møteplasser mellom Safety Representatives (verneombud) og ledelsen. Virksomheten har knyttet til seg ekstern bedriftshelsetjeneste både ved hovedkontorer og regionkontorene.
En rekke ekstraordinære tiltak ble i 2021 gjennomført for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet under pandemien, herunder utvidelse og etablering av flere digitale helsetilbud (bl.a. utvidet helseforsikring og digital psykologbistand). Det ble også gjennomført en helsekampanje for å motivere til mer fysisk aktivitet i hverdagen, samt for å styrke engasjement og samhold på tvers av virksomhetens nasjonale og internasjonale kontorer. Økonomiske bidrag for å styrke hjemmekontoret ble innført, i tillegg til retningslinjer og prinsipper for arbeid hjemmefra. Sistnevnte innebærer at arbeidstakere som etter pandemien ønsker å fortsette med delvis arbeid fra hjemmet (inntil to dager per uke) kan inngå avtale om dette. Arbeid hjemmefra er basert på frivillighet og gjensidig tillit mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
Sykefraværet for 2021 var på 3,81 prosent, mot 3,68 prosent i 2020. Til sammenligning var sykefraværet i offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning 4,6 prosent i tredje kvartal 2021. Det ble ikke rapportert skader i 2021.
Fordelingen av de som var i foreldrepermisjon i 2021 er 59 prosent kvinner og 41 prosent menn. Av permisjonstiden som ble tatt i 2021 tok kvinner i gjennomsnitt om lag 18 uker, og menn 11 uker.
Ansatt-turnover i 2021 er på totalt 13,4 prosent. Dette inkluderer vikarer, ansatte på engasjement (inkludert midlertidige ressurser knyttet til krisepakker ifb. korona) og pensjonister. Turnover på faste ansatte (ekskludert pensjonister) er 8,85 prosent.
62 nye medarbeidere er rekruttert eksternt, 42 av disse er faste stillinger. Det er gjennomført 50 interne rekrutteringer. Det jobbes målrettet med å øke digital kompetanse både gjennom nyansettelser, men også gjennom å øke den digitale kompetansen internt.
Det ble i slutten av 2020 gjennomført en medarbeiderundersøkelse i selskapet med en svarprosent på 81 prosent. Resultatene bekrefter et høyt engasjement i virksomheten sammenlignet med andre offentlige virksomheter. Resultatene ble fremlagt i desember 2020, og virksomheten har jobbet aktivt med resultatene gjennom hele 2021. Sentral og lokal vernetjeneste har vært involvert i oppfølgingsarbeidet, i form av statusorienteringer og informasjon om tiltaksplaner og aktiviteter både i lokale og sentrale Arbeidsmiljøutvalg. Virksomheten planlegger gjennomføring av ny undersøkelse våren 2022.
Innovasjon Norge vurderes som en attraktiv arbeidsplass, både av egne medarbeidere og mulige jobbsøkere. Innovasjon Norge ble i 2021 stemt frem som den nest mest attraktive arbeidsgiveren av yrkesaktive med økonomiutdannelse i en undersøkelse fra Universum.
Innovasjon Norge jobber for en mangfoldig arbeidsstyrke og for å bidra til regjeringens inkluderingsdugnad. Likestilling, mangfold og inkludering er innarbeidet i selskapets øvrige rutiner og retningslinjer, og går langs tre akser: rekruttering og karriereutvikling, kompetanseutvikling og lønn- og arbeidsforhold.
Selskapet har en mangfoldserklæring i alle kunngjøringer og oppfordrer spesielt personer med innvandrerbakgrunn, nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en til å søke. I tillegg balanseres begreper i tekstene når det gjelder krav til kompetanse, erfaring og mangfold. Dette for å bidra til et bredere kandidattilfang blant aktuelle søkere, utvidede perspektiver og dermed økt kompetanse for virksomheten. Innovasjon Norge har også deltatt i Integrerings- og mangfoldsdirektoratets kampanje med fokus på etnisk mangfold.
Innovasjon Norge har i arbeidet med å rekruttere digitale ressurser, også inngått samarbeid med eksterne partnere, for å styrke mangfoldsarbeidet og for å oppnå økt digital konkurransekraft.
Samarbeidet innebærer at kandidater med begrenset formell utdannelse og/eller yrkeserfaring har mulighet til å komme til jobbintervju, samt at nyansatte kan gis mulighet til å koble ny jobb med videreutvikling og studier.
Selskapet følger også retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper.
Styret består av 11 medlemmer, hvorav seks kvinner og fem menn. Ved utgangen av 2021 var andelen kvinner i toppledergruppen fire av åtte (50 prosent).
Kvinneandelen i Innovasjon Norge var 56 prosent ved utgangen av 2021. Andel kvinnelige nyansatte i løpet av 2020 var 58 prosent.
Kvinnefordeling på øvrige stillingsnivå:
Lønnsforholdet for kvinner sammenlignet med menn - hele IN:
* Negativt avvik er lavere gjennomsnittlig grunnlønn for kvinner
** Kun inkludert ansatte i Norge
Tabellen viser forskjellen mellom kvinner og menns snittlønn. Lønnsforskjeller som følge av ansiennitet er ikke hensyntatt i beregningen. Oversikten inkluderer lønnsdata for alle ansatte i IN, og noen forskjeller kan forklares i ulikt lønns- og arbeidsmarked pr. land.
Innovasjon Norge har en aktiv og bevisst holdning til lønnsinnplassering i forbindelse med nyansettelser og intern mobilitet, som er viktig gitt virksomhetens grad av mobilitet. Generelt er vi bevisst forskjellene i lønn på det enkelte stillingsnivå, og jobber aktivt med å sikre prinsippet om likelønn.
Innovasjon Norges strategi for perioden 2020-2025 gir retning og skal styrke evnen til å prioritere innsats som bidrar til best mulig måloppnåelse. Strategien ligger også til grunn for en ny divisjonsstruktur, som ble satt 1. januar 2020. Endringene er gjennomført med formål om forenkling for kundene, økt effektivitet i gjennomføring og for å oppnå bedre intern koordinering og helhet.
Selskapsstrategien slår fast at vi skal sette kundens behov i sentrum og forenkle fra kundens ståsted. Det krever at kundedivisjonene organiserer seg etter kundebehov, ikke tjenester. Som et siste ledd i organisasjonsutviklingen i kjølvannet av strategien ble prosjektet IN Balance gjennomført våren 2021. IN Balance innebærer en justert avdelingsstruktur på nivå 3 i kundedivisjonene Samfunn og Næring og Eksport og InvestIN. Dette resulterte i etablering av tre kundeporteføljeteam, Kommersialisering og vekst, Innovativ omstilling og Eksport, hver ledet av en porteføljedirektør hvorav to er eksternt rekrutterte høsten 2021. Målet med IN Balance er å styrke gjennomføringsevne og tverrgående samarbeid. Dette er nødvendig for å sette kundefront i stand til å betjene kundebehov på en kostnadseffektiv, enhetlig og kundevennlig måte både hjemme og ute, og på den måten nå Innovasjon Norges overordnede strategimål.
I statsbudsjett for 2022 er det forventninger om at Innovasjon Norge skal kutte kostnader for i alt 100 millioner kroner innen utgangen av 2024. Kravet om effektivisering kommer som en direkte oppfølging av virkemiddelgjennomgangen.
Styret har besluttet å igangsette en omstillingsprosess for å realisere et kostnadskutt på 100 mill. kroner over tre år. Styret legger til grunn at dette innebærer anslagsvis 70-80 prosent i årsverkskostnader, og at det gjennomføres en nedbemanningsprosess i henhold til Arbeidsmiljøloven.
Selskapet har på den bakgrunn igangsatt et omstillings- og utviklingsprogram (IN 2022) som ser på hvordan vi kan forenkle vårt tilbud til norsk næringsliv, effektivisere driften av Innovasjon Norge og gjennomføre nødvendige kostnadsreduksjoner. IN 2022 består av en rekke utviklings- og forenklingsprosjekter som til sammen skal gjøre Innovasjon Norge til en mer effektiv, kundeorientert og dynamisk organisasjon.
Styret mener at den fremlagte fremdriftsplanen vil ivareta selskapets strategiske kjerne, hensynet til antall arbeidsplasser i distriktene og hensynet til Innovasjon Norges kunder.
Innovasjon Norge har gjort et digitalt taktskifte, og arbeidet med digital forretningsutvikling er styrket i tråd med de strategiske ambisjoner. Gjennom smidig metodikk og løpende kontinuerlig forbedring danner dette grunnlag for både transformative og disruptive endringer til det beste for kunden. En stadig større andel av Innovasjon Norges tjenester og produkter får digitale komponenter. Det bidrar til å gjøre Innovasjon Norge mer tilgjengelig hvor som helst og når det passer for kundene. Flere digitale produkter gjør det mulig å frigjøre tid og dreie fokus til mer relasjonsarbeid og sparring. Arbeidet med digital forretningsutvikling har hatt god fart i siste halvår av 2021.
Innovasjon Norge har tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor selskapet og tredjepersoner. Forsikringsdekningen er 50 millioner kroner per skade, som også er samlet forsikringssum per år.
Virksomheten har ikke bidratt til forurensning av det ytre miljø utover det som er naturlig for denne type virksomhet. Hovedkontoret og distriktskontorene er sertifisert som «Miljøfyrtårn». Det er i 2021 utarbeidet en veileder for bærekraftig drift av Innovasjon Norge. Den gir føringer og styrker beslutningsgrunnlaget innen driftsmessige forhold for virksomheten, som eiendoms- og utstyrsforvaltning, reiser og anskaffelser. Virksomhetens reisepolicy er oppdatert i januar 2022 og vektlegger nå, for første gang, at det skal tas miljømessige hensyn både ved vurdering av behovet for reiser og måten nødvendige reiser gjennomføres på. Dette er i tråd med de nye føringene i statens reiseavtaler som ble reforhandlet i begynnelsen av februar 2022, der miljømessige forhold vektlegges.
Innovasjon Norge arbeider aktivt for å fremme et ansvarlig næringsliv, internt i selskapet og blant selskapets kunder, leverandører og samarbeidspartnere.
Innovasjon Norges forventninger og krav til egne ansatte, tillitsvalgte og konsulenter som utfører tjenester for selskapet, er beskrevet i selskapets etiske retningslinjer og antikorrupsjonspolicy. De etiske retningslinjene inneholder også et eget kapittel om forretningsetikk der det understrekes at ansvarlig næringsliv skal inngå i vurderingskriteriene ved bruk av selskapets tjenester, for valg av samarbeidspartnere og leverandører. Innovasjon Norges etiske rammeverk og prinsipper med ansvarlig næringsliv er også et eget punkt i selskapets prosedyre for opplæring av nyansatte. Innovasjon Norge har også utdypende retningslinjer for blant annet habilitet, adgangen til å inneha tillitsverv og bierverv, samt regler for eierskap og handel med verdipapirer.
Som en del av arbeidet med å forankre prinsipper for ansvarlig næringsliv i hele Innovasjon Norge, er det etablert et eget kompetanseteam med ressurspersoner. Kompetanseteamet støtter programansvarlig for ansvarlig næringsliv i den strategiske forankringen av arbeidet i ulike divisjoner. Denne organiseringen har medført en økt våkenhet rundt temaet i hele organisasjonen.
Innovasjon Norge har etisk dilemmatrening, der formålet er å sikre at alle som utfører arbeid eller tjenester for Innovasjon Norge kjenner til gjeldende rettslig og etisk rammeverk, og evner å identifisere og håndtere situasjoner som kan oppstå.
Selskapets bærekraftstrategi (2021-2025) utgjør rammen for Innovasjon Norges arbeid for å styrke ivaretakelsen av prinsipper for ansvarlig næringsliv blant kundene. Den legger OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter til grunn for arbeidet. Kravene som stilles til kunder og samarbeidspartnere er fastsatt i dokumentet «Policy for god forretningsskikk». Det baserer seg på de samme retningslinjene og prinsippene - alle anerkjente standarder for ansvarlig næringsliv. Innovasjon Norge er også medlem av FNs Global Compact og følger initiativets forpliktelser.
Ansvarlig næringsliv er en integrert del av Innovasjon Norges tjenester. Det er et krav at alle som mottar tjenester fra Innovasjon Norge ivaretar prinsipper for ansvarlig næringsliv i tråd med de nevnte retningslinjene og prinsippene. Dette innebærer også at kunder og partnere gjør aktsomhetsvurderinger og følgelig kjenner til vesentlige risikoområder knyttet til egen virksomhet, samt at de iverksetter tiltak for å håndtere disse. Bestemmelser om dette er tatt inn i Innovasjon Norges standardvilkår for lån, tilskudd og garantier. Innovasjon Norge følger de samme retningslinjene for adferd- og produktbaserte utelukkelser som Finansdepartementet har fastsatt for Statens pensjonsfond utland. Dette innebærer at Innovasjon Norge ikke skal støtte prosjekter eller selskaper med uakseptabel høy risiko for negativ påvirkning på mennesker, samfunn eller miljø.
En egen «Finansieringshåndbok» er tilgjengelig for selskapets kunde- og finansieringsrådgivere. Denne har et omfattende kapittel som veileder rådgiverne i hvordan de kan sikre at bærekraft og ansvarlig næringsliv blir riktig vurdert i alle prosjekter og ved alle kunder som søker finansiering hos Innovasjon Norge. Det er også utarbeidet en egen veileder for håndtering av saker med «røde flagg» - særskilte risikomomenter knyttet til ansvarlig næringsliv. I enkelte av Innovasjon Norges kompetansetjenester leveres det en egen modul om ansvarlig næringsliv, særlig tilpasset bedrifter som satser internasjonalt.
Innovasjon Norge har i 2021 gjennomgått porteføljen av leverandører med en risikobasert tilnærming. Leverandørene som er vurdert til å i størst grad være eksponert for mulig arbeidslivskriminalitet er fulgt opp, og Innovasjon Norge har mottatt svar på hvordan de jobber med å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Svarene viser at større leverandører til Innovasjon Norge har en tilfredsstillende tilnærming, mens enkelte mindre leverandører har et vesentlig forbedringspotensial. Dette gir et godt grunnlag for videre oppfølgingsarbeid.
Innovasjon Norge har en elektronisk varslingskanal som både er tilgjengelig for interne og eksterne varslere. Varslingskanalen er tilgjengelig på intranett og på Innovasjon Norges hjemmeside, og gjør det mulig for selskapet å kommunisere med anonyme varslere.
Innovasjon Norge har en risikobasert tilnærming til gjennomføring av Integrity Due Diligence (bakgrunnsundersøkelser) av kunder, leverandører og aktører som Innovasjon Norge setter kunder i kontakt med. Det er utarbeidet styrende dokumentasjon som angir i hvilke tilfeller det skal gjennomføres bakgrunnsundersøkelser.
Regnskapet for 2021 viser et overskudd på 229 millioner kroner. For ytterligere detaljer rundt utbytteregler vises det til note 36. Styrets forslag til disponering av overskuddet er som følger:
I februar 2022 eskalerte konflikten mellom Russland og Ukraina, og resulterte i de største krigshandlingene i Europa på mange år. Det internasjonale samfunnet har svart ved å vedta de mest omfattende sanksjonspakker noensinne. Konflikten påvirker utsiktene for verdensøkonomien og norsk økonomi på flere vis. Krigshandlingene og sanksjonene vil gi mindre handel. Usikkerhet om leveranser har økt råvare- og energipriser. Prisveksten kan øke fra et allerede høyt nivå. Det vil øke bedriftenes kostnader og redusere husholdningenes kjøpekraft, og truer vekstutsiktene. Noen næringer og bedrifter er mer utsatt enn andre.
Styret deler den dype uro som situasjonen innebærer for våre medarbeidere i og rundt konfliktlandene, for det ukrainske folk og for Europa. Dette er en konflikt som vil utfolde seg i månedene som kommer, og som vil påvirke Innovasjon Norges arbeid i 2022.
Innovasjon Norge er i nær dialog med Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om situasjonen og vil fremover være i beredskap for å håndtere konsekvenser for kunder, ansatte og samarbeidspartner.
Ved inngangen til 2022 opplever styret at behovet for de tjenestene Innovasjon Norge leverer er viktigere enn før, både utløst av koronapandemien og Norges langsiktige omstillingsbehov. Styret vil særlig peke på tre hovedområder: Behov for økt og mer differensiert norsk eksport, mulighetene i grønn omstilling og forenkling for brukerne av virkemiddelapparatet.
Ved inngangen til 2022 er økonomien ustabil. Året startet med optimisme etter to år med pandemi, men nå preger krigen i Europa markedene. Det er frykt for ytterligere inflasjon og energitilgangen til Europa er usikker. Høye strømpriser har preget husholdninger og næringsliv over tid og vil trolig vedvare. Høye priser på energivarer, særlig gass, bidro imidlertid også til rekordhøy eksport de fem siste månedene av 2021. Fastlandseksporten gikk opp 36,9 prosent sammenlignet med november året før og endte på 50,6 milliarder kroner. Det er også en viss usikkerhet forbundet med mangel på arbeidskraft og uro i aksjemarkedene.
For å ha den levestandarden nordmenn er vant med, må vi importere varer og tjenester fra utlandet. Dette finansieres hovedsakelig gjennom eksport og eventuelle overføringer fra oljefondet. Samtidig viser de samme tallene hvor avhengig Norge er av noen få eksportnæringer. Olje- og gasseksport står for over halvparten av norsk vareeksport, og for mellom 35 og 40 prosent av samlet eksport. Med en aldrende befolkning som gir lavere inntekter og økte utgifter for velferdsstaten, står Norge overfor en stor og viktig oppgave. Vi må sikre at vi henter ut eksportpotensialet i andre næringer og bygger nye sterke norske verdikjeder for fremtidig verdiskaping, sysselsetting og eksport. Regjeringen har ambisjoner om å skape flere jobber i hele landet, styrke fastlandsinvesteringene, gjennomføre et grønt industriløft og øke eksporten uten olje og gass med 50 prosent. Behovet for oppdraget til Innovasjon Norge som eksportråd og omstillingsbank har derfor forsterket seg.
Styret konstaterer at Innovasjon Norge skal bidra til å øke næringslivets samlede verdiskaping gjennom å stimulere til flere gode gründere og bidra til at Norge får stadig flere vekstkraftige bedrifter og sterkere innovative næringsmiljøer. Tiltak for å stimulere til vekst gjennom eksport og internasjonalisering blir en stadig viktigere del av Innovasjon Norges innsats.
Norge skal bygge nye grønne verdikjeder i årene som kommer innen blant annet batterier, grønn skipsfart, havvind, hydrogen, karbonfangst, sirkulærøkonomi og bioøkonomi. Dette krever betydelig omstillingsvilje hos næringslivet og robuste og godt koordinerte virkemidler. Næringslivet melder om mangel på arbeidskraft og kapasitet. De internasjonale rammebetingelsene er i rask endring. EU har tatt på seg ledertrøya innen det grønne skiftet og tvinger fram rask utfasing av fossil industri både gjennom regelverk og oppfinansiering av grønne løsninger. Konkurransen mellom EU og andre regioner i verden ser ut til å forsterke seg og tilliten i internasjonal handel er mer usikker – reindustrialisering og regionalisering ser ut til å være trender som vedvarer.
Styret noterer seg at Innovasjon Norge har en stor rolle å spille for å bidra til den grønne omstillingen av næringslivet. Grønne prosjekter dominerer porteføljen og stadig flere oppdrag for det grønne skiftet legges til selskapet, slik som grønn plattform. Rollen til innovasjonsbyråene er i endring og flere oppgaver rettes mot å løse våre felles samfunnsutfordringer. Styret tror denne trenden vil forsterke seg i årene fremover.
Et sterkt, mangfoldig og omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for Norges vekstevne og for et godt velferdsnivå i fremtiden. For å opprettholde veksten i velferden trenger norsk økonomi flere bein å stå på. Vi må skape flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Det må være vekst i privat næringsliv.
Gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet viste at kundene opplever virkemiddelapparatet som komplekst å navigere i. I 2021 ble Innovasjon Norge av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) bedt om å ta en rolle som «En dør inn», en felles førstelinje for virkemiddelapparatet, med henvisningskompetanse til de andre virkemiddelaktørene. Det utvikles en felles digital inngang til hele det næringsrettede virkemiddelapparatet i tett samarbeid med Siva, Eksportfinansiering Norge og Forskningsrådet.
I februar 2022 lanserte næringsministeren første versjon av en felles dør inn til hjelp fra det offentlige. Målet er å gjøre det enklere for næringslivet å finne fram til et samlet offentlig tilbud av virkemidler. Bedriftene skal ikke trenge å finne ut hvilken av de offentlige aktørene som kan bistå akkurat dem – det er vår jobb. En felles dør inn bruker smart teknologi og gjør at vi lærer stadig mer om kundenes behov, slik at vi kan bli mer og mer treffsikre og gi dem de riktige tilbudene og rådene.
Styret viser til at selskapets investeringer i digital transformasjon har bidratt til merverdi for kunden, og at selskapet vil fortsette sine aktiviteter med forenkling for kunden. Datadrevne og automatiserte prosesser vil bidra til merverdi for kundene og et mer effektivt støtteapparat.
Styret slår fast at Innovasjon Norges rolle og samfunnsoppdrag er blitt styrket og vil være avgjørende for å bidra til den store omstillingsoppgaven vi sammen skal løse de neste årene. Innovasjon Norge er godt rustet til å påta seg de oppgaver som ligger foran oss.
Styret vil uttrykke takknemlighet for den tillit kunder, oppdragsgivere og samarbeidspartnere har vist organisasjonen gjennom 2021 og vil rette en særlig takk til selskapets ansatte, som har gjort en stor innsats til beste for norsk næringsliv.
Oslo, 17. mars 2022
Styret for Innovasjon Norge