Med støtte fra Innovasjon Norge utvikler Deep Purple teknologi som gjør det mulig å lagre overskuddsenergi fra vindkraft.
Dersom Norge skal opprettholde sin rolle som energileverandør til Europa og samtidig nå våre klimamål, må vi i løpet av en relativt kort periode omstille oss fra eksport av olje og gass til salg av ren energi som elektrisitet og hydrogen.
Deep Purple er et datterselskap av TechnipFMC, som i dag er en global leverandør av infrastruktur og tjenester innen gass, olje og energi. Nå arbeider de på et storstilt og bærekraftig pilotprosjekt som satser på lagring av vindkraft i form av grønt hydrogen. Pilotprosjektet har fått navnet Deep Purple og utføres i samarbeid med et knippe andre selskaper, blant annet Vattenfall Vindkraft, Repsol Norge, Nel Hydrogen Electrolyser, Umoe Advanced Composites, Slåttland, ABB, DNV og Sintef. I tillegg er Universitetet i Sørøst-Norge, Energy Valley, Ocean Hyway Cluster og GCE Ocean Technologies viktige partnere. Piloten skal stå klar allerede neste år, i 2022.
– Til sammen innehar vi mye kjernekunnskap om systemintegrasjon, automasjon, produktutvikling, sikkerhet og risikostyring som er verdifull på en ny teknologisk arena, sier Terje Andre Løver, prosjektleder for Deep Purple.
For å kunne utnytte vindkraft som produseres maksimalt, må vi både lagre og hente ut energien på en teknisk og økonomisk optimal måte.
Utfordringer med lagring
Hensikten med pilotprosjektet er å oppnå og dokumentere god funksjonalitet av et helt nytt energisystem, som gjør det mulig å lagre store mengder overskuddsenergi fra vindkraft.
– En av hovedutfordringene med å produsere elektrisitet fra rene energikilder som eksempelvis vind, er at det er ustabile og variable ressurser, forklarer Løver.
– For å kunne utnytte vindkraft som produseres maksimalt, må vi både lagre og hente ut energien på en teknisk og økonomisk optimal måte, sier han.
Og det er nettopp dette problemet Deep Purple skal løse.
Kraftigere enn de største batteribankene
I prosjektet emuleres energien som produseres av vindmøller, for å forstå hvordan den variable kraften påvirker energisystemet som skal lage fornybart hydrogen. Sjøvann må først avsaltes og gå gjennom en vannelektrolyse, slik at hydrogenet og oksygenet splittes. Overskuddsenergien fra vindkraft er dermed omdannet til hydrogen som lagres i store tanker.
I perioder hvor energiproduksjonen fra vindmøllene ikke er stor nok, vil det lagrede hydrogenet kunne omdannes tilbake til elektrisitet. Dette vil balansere ut behovet for jevn kraft hos en sluttbruker. Ettersom hydrogen er en miljøvennlig energibærer, gir det ingen andre utslipp enn rent vann, oksygen og salt.
– På grunn av måten vi kan lagre elektrisitet på, vil teknologien i Deep Purple-prosjektet kunne sammenlignes med et kjempestort industribatteri, sier Løver.
Lagringskapasiteten vil likevel være mye kraftigere enn den batteriteknologien vi kjenner i dag. Til sammenligning har verdens største batteriparker kapasitet på rundt 700 Mwh. Deep Purple sin lagringsteknologi vil ha en kapasitet på 2000 Mwh. Det vil si en mye større lagringsmulighet, uten å oppta store landområder. Dette er fordi tankene kan lagres under vann.
Innovasjon Norge muliggjorde prosjektet
Løver forteller at midlene de har mottatt fra Innovasjon Norge har vært et viktig bidrag for å få prosjektet i gang. Det var også en symbolsk anerkjennelse av hvor viktig det er å utvikle fornybart hydrogen, eller grønt hydrogen som det også kalles.
Anders Melleby Fremmerlid i Innovasjon Norge er finansiell rådgiver for Deep Purpble. Han mener at arbeidet deres både inspirerer og legger et grunnlag for andre aktører – både i og utenfor norsk næringsliv – til å dra industrien i samme retning.
– Overgangen fra fossil energi til et fornybart energisystem er både komplisert og ressurskrevende. Derfor er det viktig at Deep Purple også jobber med å spre informasjon og kunnskap om prosjektet, sier Fremmerlid.
Vil forsyne øysamfunn og oljeplattformer
– Muligheten for å lagre hydrogen vil ikke bare gi en jevnere tilgang til vindkraft som energikilde, men lagringsteknologien og -kapasiteten vil gjøre det mulig å forsyne alt fra øystater til byer med grønn energi, forteller Løver.
Sammen med offshore havvind kan teknologien sørge for lokal strømforsyning som et alternativ til å trekke strømkabler fra land.
I tillegg vil ren energi fra vindkraftverk også kunne tas i bruk på store fabrikker og oljeplattformer som ikke er tilknyttet strømnettet. Norsk olje- og gassproduksjon er kjent for sitt lave CO2-utslipp sammenlignet med andre land. Likevel utgjør gassturbiner på norske oljeplattformer fremdeles en fjerdedel av det norske CO2- utslippet.
Løver forklarer at denne storskala fornybarsatsningen i Deep Purple-prosjektet representerer et symboltungt skifte for norsk olje- og gassnæring. Utvikling og levering av nye energisystemer som dette kan gi mulighet for en langsiktig og vesentlig oppbygging av bærekraftige arbeidsplasser i Norge.