Samlede bevilgninger til bedrifter i Møre og Romsdal er ca. 860 millioner norske kroner i lån, garantier og tilskudd. Vi har prioritert prosjekter som har positiv miljøeffekt og løser store samfunnsutfordringer, skaper eksport og nye arbeidsplasser. Ca. 70 prosent av det samlede beløpet er tildelinger til næringsområdet fiske og oppdrett.

Det er høy aktivitet og søknadsinngang for landbruk. Det er en positiv utvikling i satsningsområdet tilleggsnæring og lokalmat. Skarbø Gard vant bedriftsutviklingsprisen for landbruket.

Kontoret har i 2022 hatt et større fokus på vekst, eksport og internasjonalisering gjennom et utvidet kompetansetilbud og skreddersydd rådgivning til bedrifter med gode forutsetninger for eksport.

Kontoret har jobbet aktivt med utlysningen Grønn Plattform, og vi har et godt samarbeid med Forskningsrådets representant regionalt. Flere bedrifter i Møre og Romsdal er sentrale deltagere i prosjekter som er innvilget støtte, blant annet Vard Group AS, Brunvoll Maritime Group AS og Rem Maritime AS.

Vi har etablert kontorsted i Kristiansund gjennom finansiering fra Møre og Romsdal fylkeskommune.

Vi er aktiv deltaker i det regionale partnerskapet. Eksempler på aktiviteter er samlinger i det regionale Hoppid-nettverket, prosjektvurderinger i Regionalt Forskningsfondog felles arrangementer i regionene med blant annet Forskningsrådet og Møre og Romsdal fylkeskommune. Innovasjon Norge Møre og Romsdal har også et godt samarbeid med bankene i regionen.

Tallene under er samlet for Møre og Romsdal.

Total grants and loans for companies in Møre og Romsdal amounted to around NOK 860 million in loans, guarantees, and grants. We have prioritised projects that have a positive environmental impact and solve major social challenges and create exports and new jobs. Around 70 per cent of the total amount are allocations for the fishing and aquaculture industries.

The level of activity and influx of applications for agriculture are high. The focus area ‘supplementary nutrition and local food’ is developing positively. Skarbø Gard won the business development award for agriculture.

In 2022, the office focused more on growth, exports, and internationalisation by expanding its expert services and providing bespoke advice for companies with a good basis for exporting.

The office has actively worked on calls for proposals for the Green Platform, and we work well with the Research Council of Norway’s regional representative. Several companies in Møre og Romsdal are key participants in projects that have received support, including Vard Group AS, Brunvoll Maritime Group AS, and Rem Maritime AS.

We have established an office in Kristiansund through funding from Møre og Romsdal County Authority.

We are active participants in the regional partnership. Examples of activities include meetings in the regional Hoppid network, project assessments by the Regional Research Fund, and joint events in the regions involving the Research Council of Norway and the Møre og Romsdal County Authority. Innovation Norway Møre og Romsdal also works well with the banks in the region.

The figures shown below apply to Møre & Romsdal.

Hotel Union Geiranger ble bygget i 1891, og har lange og sterke tradisjoner innen norsk reiseliv. Sindre og Monja Mjelva er fjerde generasjon vertskap ved det historiske hotellet, som i dag har 197 rom for besøkende fra hele verden. Bedriften har normalt rundt 70 prosent av gjestegrunnlaget fra det internasjonale ferie-/fritidsmarkedet. Da koronapandemien inntraff ble de rammet hardt.

Bedriften måtte på kort tid utvikle nye produkter og tilpasse seg nye målgrupper i nærmarkedene. Buffeen som hotellet er så kjent for måtte også vike av hensyn til smittevern. Kurs- og konferansearrangører stilte nye krav. De begynte også for alvor arbeidet med å tilpasse produktet til et enda mer betalingsvillig marked.

Driften måtte legges om og mange av de ansatte fikk helt nye oppgaver.

- Vi har vært svært opptatte av å beholde de ansatte og kompetansen deres gjennom pandemien. En mer fleksibel organisasjon har vært nødvendig for å klare dette, sier Sindre Mjelva, som er veldig engasjert i sine ansatte og lokalsamfunnet de er en del av.

Spesialrådgiver Marit Giske-Nilsen i Innovasjon Norge Møre og Romsdal berømmer deres vilje og evne til å beholde de ansatte, selv i en tid med ingen eller få gjester ved hotellet: 

- Helårsarbeidsplasser ved hotellet er viktig for at Geiranger skal være et levende og bærekraftig lokalsamfunn, og et godt sted å være både for de som besøker verdensarvbygda og bor der. Geirangerfjorden er med i 

 og jobber systematisk med bærekraftig reisemålsutvikling.

Hun poengterer at hotellet er et godt eksempel på en bedrift som har klart å tilpasse seg til en ny markedssituasjon og utviklet bærekraftige løsninger for fremtiden.

For norske reiselivsbedrifter og næringen som helhet har bruk av digitale verktøy stor betydning. Hotel Union Geiranger satser på nye digitale løsninger, både for å få en mer effektiv og lønnsom drift, men også for å kunne jobbe mer målrettet i markedene. I vintersesongen med varierende belegg er digitalisering avgjørende for å utnytte arbeidskraften best mulig.

- De har tatt viktige grep innen digitalisering, og vi er glade for å samarbeide med en bedrift som jobber knallhardt hver eneste dag for å øke lærings- og endringstakten blant de ansatte, understreker Giske-Nilsen.

De påfølgende årene vil bedriften kunne høste mer og mer av digitaliseringen – i drift og videreutvikling.

- Vår beliggenhet er litt utenfor «allfarvei», men ned digitale verktøy blir vi mye mer tilgjengelig både for samarbeidspartnere, gjester og markedene våre, sier Sindre Mjelva, som håper at Innovasjon Norge fortsetter å være en god pådriver for innovativ omstilling i reiselivet.

Hotel Union Geiranger was built in 1891, and it has long, strong traditions within Norwegian tourism. Sindre and Monja Mjelva are fourth generation hosts at the historic hotel, which currently has 197 rooms for visitors from all over the world. 

The company normally attracts around 70 per cent of its guests from the international holiday/leisure market. When the Covid pandemic struck, it struck hard.

The company had to develop new products and adapt to new target groups in local markets within a short space of time. The buffet for which the hotel is so well known also had to be suspended for infection control reasons. Course and conference organisers set new requirements. They also started work in earnest on adapting their product to a market that was even more willing to pay.

“Grants from Innovation Norway were crucial for us choosing to start up such an important, challenging, and extensive project," says Sindre Mjelva.

Operations had to be restructured and many of the staff were assigned completely different duties.

“We were very keen to retain employees and their expertise throughout the pandemic. A more flexible organisation was required to achieve this,” says Sindre Mjelva, who is very committed to his employees and the local community of which they are part.

Special adviser Marit Giske-Nilsen at Innovation Norway Møre og Romsdal praises its willingness and ability to retain staff, even when there were no or very few guests at the hotel:

“Year-round jobs at the hotel are important for ensuring Geiranger is a vibrant and sustainable local community, and a good place both for those who visit this World Heritage community and for those who live here. Geiranger Fjord is part of the 

 programme and systematically works on the development of sustainable destinations.”

She points out that the hotel is a good example of a company that has been able to adapt to a new market situation and develop sustainable solutions for the future.

The use of digital tools has been very important for Norwegian tourism companies and the industry as a whole. Hotel Union Geiranger is focusing on a new digital solutions, both for more efficient and profitable operations, but also so they can also take a more targeted approach to the markets. In the winter season, with its varied occupancy, digitalisation is crucial with respect to making the best use of the workforce.

“They have taken important steps within digitalisation, and it was a pleasure to work with a company that worked extremely hard every single day to increase the pace of learning and change among its employees,” stresses Giske-Nilsen.

In subsequent years, the company could gain more and more from digitalisation, in operations and for further development.

“Our location is a bit off the beaten track, although with digital tools, we are much more accessible to partners, guests, and our markets,” says Sindre Mjelva, who hopes that Innovation Norway will continue to be a good driver for innovative restructuring in tourism.

I 1959 konstruerte Harald Kvasnes fra Vegsund utenfor Ålesund et beslag og et vindu hvor vindusrammen kunne snus 180 grader rundt - uten at vinduet roterte inn i rommet. Med det kunne vinduet enkelt vaskes og vedlikeholdes fra rommet. Beslaget ble patentert og vinduet registrert under varemerket Husmorvinduet, senere endret til H-Vinduet.

Denne typen vinduer var med på å revolusjonere det norske vindusmarkedet, og har siden etablert seg som den desidert mest brukte vindustypen i Norge. De utadslående vinduene har også solid fotfeste i Sverige og er en etablert vindustype i Storbritannia. Spilka Industri selger i dag beslag og tilhørende systemløsning for produksjon av slike vinduer og har kunder i mer enn 20 land.

Patentet på H-vinduet har gitt Ålesund-selskapet gode inntekter i en årrekke, men for å få til videre vekst måtte en helt ny satsing til.

Byggebransjen er kjent som «40-bransjen», fordi 40 prosent av energibruk, avfall, råvareuttak og klimagassutslipp kommer fra byggebransjen på verdensbasis. I tillegg fører klimaendringer til villere og våtere vær som gjør bygninger mer utsatt for ytre påvirkning. Råteskader på bygninger er en økende forsikringsfaktor.

Disse utfordringene har Spilka Industri sett på som et mulighetsrom for innovasjon. De har allerede en svært god materialkompetanse på stål og aluminium etter utvikling, produksjon og salg i en årrekke. Nå vil de lage nye produkter basert på disse materialene.

Etter et forprosjekt delfinansiert av Innovasjon Norge, fant selskapet blant annet ut at det var behov for enkle og solide festesystem for fasadeplater. 

- Vi har brukt betydelige ressurser på dette prosjektet over lengre tid, og er stolte av å kunne presentere kanskje det beste fasadebekledningssystemet i markedet i dag, kalt Fixade, forteller Terje Bøe, administrerende direktør i Spilka Industri.

Finansieringsrådgiver Magne Aarsnes i Innovasjon Norge i Møre og Romsdal har stor tro på at bedriften vil vokse videre.

- Vi ønsker å bidra inn i selskapets ambisjoner om å kapre kunder og markeder internasjonalt. Prosjektet er vurdert som miljøvennlig og har et stort potensial for eksport, sier han og legger til at prosjektet har vært viktig for bedriften i en omstillingsfase.

Interessen for produktet er stor, og grunnlaget for kraftig vekst er lagt. Satsingen på fasadebekledning er nå etablert i et eget datterselskap, Spilka Building Solutions (SBS).

- Fixade gir arkitekten frihet til å leke seg med farger og elementer for å gi bygget særpreg. Tiden på byggeplassen reduseres til et minimum, og kapp og avfall fra monteringen er eliminert, sier Bøe.

Han forteller at de gir vi 60 års garanti, og dersom bygget av en eller annen grunn rives, kan platene og festesystemet enkelt plukkes ned og gjenbrukes på et nytt bygg. Etter endt levetid kan festesystemet resirkuleres og gjenoppstå som nytt festesystem, flydeler eller brusbokser.

In 1959, Harald Kvasnes from Vegsund outside Ålesund constructed a fitting and a window where the window frame could be turned 180 degrees around - without the window rotating into the room. With it, the window could be easily washed and maintained from the room. The fitting was patented and the window registered under the trademark Husmorvinduet, later changed to H-Winduet.

This type of window helped to revolutionize the Norwegian window market, and has since established itself as by far the most used type of window in Norway. The outward-facing windows also have a solid foothold in Sweden and are an established window type in Great Britain. Spilka Industri currently sells fittings and associated system solutions for the production of such windows and has customers in more than 20 countries.

The patent on the H-window has provided the Ålesund company with good income for a number of years, but in order to achieve further growth, a completely new venture was needed.

The construction industry is known as the "40 industry", because 40 per cent of energy use, waste, raw material extraction and greenhouse gas emissions come from the construction industry worldwide. In addition, climate change leads to wilder and wetter weather, which makes buildings more exposed to external influences. Rot damage to buildings is an increasing insurance factor.

Spilka Industri has seen these challenges as an opportunity for innovation. They already have very good material expertise in steel and aluminum after development, production and sales for a number of years. Now they want to create new products based on these materials.

After a preliminary project partly financed by Innovation Norway, the company found, among other things, that there was a need for simple and solid fastening systems for facade panels.

"We have spent considerable resources on this project over a long period of time, and are proud to be able to present perhaps the best facade cladding system on the market today, called Fixade," says Terje Bøe, managing director of Spilka Industri.

Financing advisor Magne Aarsnes at Innovation Norway in Møre og Romsdal has great faith that the company will continue to grow.

"We want to contribute to the company's ambitions to capture customers and markets internationally. The project has been assessed as environmentally friendly and has great potential for export," he says, adding that the project has been important for the company in a transition phase.

Basis for good growth

Interest in the product is great, and the foundations for strong growth have been laid. The investment in facade cladding is now established in a separate subsidiary, Spilka Building Solutions (SBS).

"Fixade gives the architect the freedom to play with colors and elements to give the building a distinctive character. Time on the construction site is reduced to a minimum, and cuttings and waste from assembly are eliminated," says Bøe.

He says that they give us a 60-year guarantee, and if the building is demolished for one reason or another, the panels and fastening system can be easily taken down and reused on a new building. After the end of its useful life, the attachment system can be recycled and resurrected as a new attachment system, aircraft parts or soda cans.

I Norge har bunnskraping av skjell vært ulovlig siden 1992, da fiskingen etter haneskjell i Barentshavet førte til fullstendig kollaps av bestanden. Tretti år senere har norske myndigheter igjen åpnet for høsting av denne kamskjell-delikatessen, takket være ny teknologi utviklet av Ålesund-selskapet Ava Ocean, tidligere TAU Tech.

En 85 meter lang skjellhøster, som er et ombygd offshore-serviceskip, setter høsten 2022 kursen mot Barentshavet og skriver historie som det første skipet med ny høstingsteknologi om bord. Båten er utstyrt med egen fabrikk og et mannskap på 24.

Havbunnen er full av sjømatarter som ikke utnyttes som de sunne og smakfulle råvarene de er. Ålesund-selskapets innovative teknologi kan skånsomt og selektivt plukke slik sjømat, og har potensial til å endre en hel industri globalt. I dag er bunnskraping den mest utbredte måten å høste på, og den metoden er svært skadelig for sårbare økosystemer under vann.

Et bærekraftig alternativ til bunnskraping

- Mulighetene er enorme fordi det ikke har eksistert reelle alternativer – før nå. I de fleste land utenom Norge og Island, drives det fortsatt bunnskraping i stor skala. Her hjemme er skjellene en uutnyttet ressurs på grunn av forbudet mot bunnskraping, forklarer Øystein Tvedt, administrerende direktør i Ava Ocean.

Kunderådgiver Kari-Anne Lade Gjørvad i Innovasjon Norge Møre og Romsdal, berømmer gründernes entusiasme og pågangsmot for å utvikle en ny og bærekraftig metode som skal høste skånsomt og i stor skala fra havbunnen.

- En vellykket løsning kan revolusjonere fiskerier verden over, og sikre full ressursutnyttelse av råstoffet uten å ødelegge områdene på havbunnen, poengterer hun.

- At vi har kommet dit vi er i dag, ville ikke vært mulig uten den støtten vi har fått fra Innovasjon Norge underveis. Vi har møtt en gjeng som har heiet på oss og løsningene vi kommer med, og som har støttet oss finansielt og med kompetanse for å realisere planene våre, forteller Tvedt.

- Det er utrolig motiverende for et selskap i oppstartsfasen å jobbe med støttespillere, som har like stor tro på det vi ønsker å oppnå som vi har selv, legger han til.

Ava Ocean fikk etablerertilskudd i 2016, og har siden den gangen mottatt totalt 18 millioner kroner fra Innovasjon Norge for å realisere det første pilotanlegget for haneskjellfiske. Våre rådgivere var tidlig inne i prosjektet og hjalp til med å definere utviklingsløpet.

- De har vært med oss hele veien. Vi hadde god dialog og veiledning fra Innovasjon Norge-teamet i to år før vi faktisk søkte om støtte, sier Tvedt.

I tillegg til innovasjonsstøtte og rådgivning, har selskapet nytt godt av finansieringssamarbeidet mellom Innovasjon Norge og Eksfin.

- Det har vært en stor styrke for prosjektet, at vi i tillegg til innovasjonsstøtten har fått lånefinansiering fra Eksfin og den lokale banken Sparebanken Vest, sier Tvedt.

Scraping the seabed to gather shellfish has been illegal in Norway since 1992 when this method of trawling for Iceland scallops led to a complete collapse of stocks in the Barents Sea. 

Some 30 years later, and the Norwegian authorities have started to permit the harvesting of this scallop delicacy again thanks to new technology developed by a company in Ålesund, Ava Ocean, formerly TAU Tech.

In autumn 2022, an 85-metre long shell harvester, a converted offshore service vessel, set course for the Barents Sea and entered the history books as the first vessel to carry such harvesting technology on board. The vessel has been fitted out with its own factory and has a crew of 24.

The seabed is full of species of seafood that are not exploited as the tasty healthy raw materials they are. The Ålesund company’s innovative technology can gently and selectively gather such seafood and has the potential to change an entire global industry. Seabed scraping is currently the most widespread harvesting method, and it severely damages vulnerable marine ecosystems.

A sustainable alternative to seabed scraping

“The opportunities are enormous because, until now, there have not been any real alternatives. Large-scale seabed scraping is still common in most countries except Norway and Iceland. Here in Norway, the shellfish is an unexploited resource because of the ban on seabed scraping,” explains Øystein Tvedt, CEO at Ava Ocean.

Customer adviser Kari-Anne Lade Gjørvad at Innovation Norway Møre og Romsdal, praises the entrepreneurs’ enthusiasm and drive to develop a new, sustainable method that will gently harvest the resource from the seabed at scale.

“A successful solution may revolutionise fisheries around the world and ensure the full exploitation of raw materials and resources without destroying the habitats on the seabed,” she points out.

“The fact is that it would not have been possible for us to get where we are today without getting support from Innovation Norway along the way. We have met a group of people who have cheered us on, as well as the solutions we have developed, and have helped us financially and with expertise to realise our plans,” says Tvedt.

“Working with supporters who believe in what we are trying to achieve as much as we do is incredibly motivating for a start-up,” he adds.

Ava Ocean received a start-up grant in 2016 and has since then received a total of NOK 18 million from Innovation Norway to realise the first pilot system for gentle shellfish fishing. Our advisers became involved in the project early on and helped define the development process.

“They have been with us all the way. We had a good dialogue and received good advice from Innovation Norway for two years before we actually applied for support,” says Tvedt.

As well as innovation support and advice, the company benefited from the funding cooperation between Innovation Norway and Export Finance Norway.

“The fact that we have received loan funding from Export Finance Norway and the local bank Sparebanken Vest has been a major strength for the project,” says Tvedt.

Etter en sykkelulykke i 2015 mistet Sigurd Groven følelsen fra brystet og ned, men ønsket om å være aktiv og å være med familien ut i naturen var fortsatt stort. Sigurd hadde prøvd forskjellige kjøretøy, blant annet en franskprodusert firhjuling, men ingenting som var godt nok til det behovet han hadde.

Da Mattias Storvestre og kjæresten, som sitter i rullestol, ble foreldre for første gang i 2016 merket de etter hvert hvor vanskelig det var for familien å være ute sammen i skog og mark, med rullestolen. Mattias, som har bakgrunn som flymekaniker, utviklet derfor en helelektrisk firhjuling til samboeren sin, basert på en franskproduserte ramme.

Litt senere møttes Mattias og Sigurd på en aktivitetscamp for ryggmargsskadde. Sigurd hadde den samme franskproduserte firhjulingen, og spurte om Mattias ville bygge om den også. Mattias bygde om flere modeller før han til slutt utviklet en helt egen ramme for å få best mulig fremkommelighet og komfort. Resultatet ble Exoquad.

Mennene konkluderte med at her er det et hull i markedet og startet opp Exotek i 2020.

– Vi ønsker at flest mulig får tilgang til «Exoquad», men siden den er såpass kostbar vil vi se på ulike løsninger som utleie og salg til stiftelser, aktivitetsparker og organisasjoner, i tillegg til å selge til privatkunder, forteller Sigurd.

Finansieringsrådgiver Mari Dorte Jønland Michaelsen for Innovasjon Norge Møre og Romsdal, har hatt dialog med selskapet hele veien.

- Teamet i Exotek har demonstrert meget god gjennomføringsevne siden starten, og de er genuint opptatt av å levere på kundenes behov. De har planlagt grundig og benyttet relevante tjenester for hver utviklingsfase. Vi ser nå en spennende vekst, med etablering av produksjon for å møte etterspørselen, forteller hun.

Eelco Van Weerdhuizen ble etter hvert med i det nye selskapet. Han hadde bakgrunn som konsulent og mange år i olje- og gassbransjen, og passet godt inn i rollen som administrerende direktør.

– Exotek hadde allerede mottatt markedsavklaringstilskudd fra Innovasjon Norge, og hadde meldt seg på næringsteftkonkurransen til Sparebanken Møre. Historien, produktet og visjonen deres var så imponerende at jeg veldig gjerne ville hjelpe dem. Først på fritiden som frivillig, og senere som både partner og ansatt i selskapet, forteller Eelco.

Senere mottok selskapet tilskudd til kommersialisering fra Innovasjon Norge, vant næringsteftkonkurransen med én million kroner i premie og fikk innvilget Vekstgarantiordningen fra Innovasjon Norge og Sparebanken Møre.

Exotek har etablert seg på Sunnmøre, og jobber tett sammen med lokale aktører for produksjon, merkevaredesign, markedsføring, finansiering og forretningsutvikling. Et testprosjekt er påbegynt i samarbeid med et selskap i Oslo for å kunne gjenbruke batterier som kommer fra el-sparkesykler.

Den siste tiden har bedriften jobbet intenst med forbedring og videreutvikling av første prototype. Den nye versjonen av «Exoquaden» danner grunnlaget for det salgbare produktet som skal stå klart før sommeren 2022. De ligger allerede inne flere bestillinger på firhjulingen.

Parallelt med dette er Exotek på investorjakt og jobber nå med en emisjon.

- Vi går snart inn i en fase med skalering og vekst. I tråd med gjeldende vekstplan vil vi ha behov for tilførsel av frisk kapital fremover. Dette er spesielt viktig med tanke på giring av produksjon, men også for å tilføre arbeidskraft og spisskompetanse innen vesentlige fagområder. Ambisjonene er høye, og vi har et tydelig mål om å utvide produktporteføljen vår på sikt, forteller Eelco.

Det har også kommet en rekke henvendelser fra utlandet og interessen virker stor, uten at Exotek har brukt mye tid på reell markedsføring ennå. Ambisjonen er helt klart å kunne tilby produktet globalt.

After a cycling accident in 2015, Sigurd Groven lost all feeling from his chest downwards, although the desire to stay active and spend time with his family in nature remained great. Sigurd had tried out various vehicles, including a French-made ATV, but nothing was good enough to meet his needs.

When Mattias Storvestre and his partner, who is in a wheelchair, became parents for the first time in 2016, they gradually noticed how difficult it was for the family to spend time together in woods and nature with a wheelchair. Mattias, who has a background as an aircraft mechanic, therefore developed a fully electric ATV for his partner based on a French produced chassis.

Sometime later, Mattias and Sigurd met at an activity camp for people with spinal cord injuries. Sigurd had the same French produced ATV and asked if Mattias would modify it. Mattias modified several models before he finally developed a unique chassis to achieve the best possible mobility and comfort. The result was the Exoquad.

“The new ATV opened up a completely new world for me," says founder Sigurd Groven.

The men concluded that there was a gap in the market and started Exotek in 2020.

“We want as many people as possible to have access to Exoquad, although because it is so expensive we want to look at a range of solutions such as rental and sales to foundations, activity parks, and organisations, as well as selling to private customers,” says Groven.

Funding adviser Mari Dorte Jønland Michaelsen at Innovation Norway Møre og Romsdal has maintained a dialogue with the company the entire time.

“The Exotek team has demonstrated a very good ability to execute ever since its inception, and it is genuinely interested in meeting customer’s needs. It has planned thoroughly and has used relevant services for each development phase. We are now seeing exciting growth with the establishment of production to meet demand,” she says.

Eelco Van Weerdhuizen eventually joined the new company. He came from a background as a consultant and many years in the oil and gas industry and was a good fit for the role of CEO.

“Exotek had already received a market clarification grant from Innovation Norway and had entered Sparebanken Møre’s ‘business acumen’ competition. The story, product, and its vision were so impressive that I really wanted to help them. First in my free time as a volunteer and later as both a partner and employee of the company,” says Eelco.

The company subsequently received a commercialisation grant from Innovation Norway, won the NOK 1 million prize in the ‘business acumen’ competition, and was granted a growth guarantee programme grant from Innovation Norway and Sparebanken Møre.

“Building up such a product from nothing costs a lot of money. Building a production line and getting started with sales. Getting support is therefore vital, as is subsequently bringing in investors so we can scale the company, says Van Weerdhuizen.

Exotek has established itself in Sunnmøre, and works closely with local players within production, brand design, marketing, funding, and business development. A test project has started in collaboration with a company in Oslo that is focusing on reusing batteries from electric scooters.

Recently, the company has worked intensively on improving and further developing its first prototype. The new version of the Exoquad forms the basis for the marketable product that the plan was to have ready before summer 2022. Several orders have already been received for the ATV.

In parallel with this, Exotek is on the hunt for investors and is also working on a share issue.

“We will soon be entering a phase of scaling and growth. In line with our current growth plan, we will need a fresh injection of capital going forward. This is particularly important with respect to leveraging production and also with respect to providing jobs and leading expertise in crucial fields. The ambitions are high, and we have a clear goal of expanding our product portfolio in the long term,” says Eelco.

A number of enquiries have been received from abroad and there seems to be great interest, although Exotek has not spent much time on actual marketing yet. The ambition is quite clearly to be able to offer the product globally.

Verden trenger en bærekraftig energiutvikling og å gå over til fornybare energibærere, slik som hydrogen. Grunnstoffet kan holde på energi for senere bruk eller lagring, og mange vurderer det til å være framtidens beste drivstoff. Grønt hydrogen blir produsert gjennom elektrolyse drevet fram av fornybare energikilder som sol-, vann- eller vindkraft.

Stortinget har vedtatt å iverksette et nullutslippsregime i området Geirangerfjorden fra 2026. Det innebærer at alle turistbåter og ferger som skal inn i fjorden, må gå på utslippsfrie motorer drevet av hydrogen, batteri eller lignende. Nullutslippet er satt for å bevare de unike fjordene våre, og for å bidra til FNs mål om å ikke overstige 1,5 grader i global oppvarming.

Det spesielle med Hellesylt er at det der finnes tidvis mye «innstengt kraft», som vil si at det produseres mer strøm fra vannkraft enn det som kan brukes og eksporteres ut av området. Dette gjør stedet perfekt for produksjon av grønt hydrogen, og anlegget vil daglig kunne produsere og levere 1,3 tonn grønt hydrogen til markedet innen utgangen av 2023.

Hovedmarkedet til Norwegian Hydrogen er maritime kunder som ferger, yachter og cruiseskip, samt tungtransport på land. I tillegg er det et stort industrielt marked med stor etterspørsel etter utslippsfrie energibærere.

Hun legger til at for prosjekter i andre deler av Norden, som er deres fokusmarked, ønsker de å produsere der - ute i markedet.

Hydrogenanlegget på Hellesylt har mottatt 46,6 millioner kroner fra Pilot-E-ordningen. Finansieringstilbudet er etablert av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Enova og skal bidra til vesentlige kutt i klimagassutslipp, og en mer effektiv energiutnyttelse i Norge og internasjonalt.

- Selskapet er tidlig ute med storskala-produksjon av grønt hydrogen, og det er stor finansiell og teknisk risiko forbundet med dette komplekse prosjektet. For at det skal kunne realiseres, er det viktig at vi avlaster risikoen tilstrekkelig, forteller Alfred Øverland, innovasjonsrådgiver i Innovasjon Norge i Møre og Romsdal.

Innovasjon Norge forventer mye læring som vil være til nytte for andre aktører som skal gjøre det samme i fremtiden.

- Hydrogen blir en viktig energibærer på fartøy der driftsprofilen ikke passer med for eksempel batteri. Men prosjektet dreier seg om mer enn hydrogenproduksjon, det handler om hele verdikjeden. Vi trenger aktører som tør og vil industrialisere disse prosessene, poengterer Øverland.

Biproduktene fra hydrogenproduksjonen er varme og oksygen, og Norwegian Hydrogen er opptatt av å utnytte disse med tanke på sirkulærøkonomi og at prisen på hydrogen skal bli mer konkurransedyktig. Varmen fra produksjonen på Hellesylt vil blant annet kunne gå til oppvarming av et hotell i nærheten, og oksygenet vil bli brukt i fiskeoppdrett.

Ålesund-selskapet er en pådriver for at hydrogen skal bli sentralt i den grønne omstillingen, og de samarbeider tett med relevante næringsklynger som Ocean Hyway cluster, GCE Blue Maritime, Skift, Zero og Energi i Nord.

The world needs sustainable energy development and a transition to renewables such as hydrogen. This element can store energy for later use or storage, and many believe it is the best fuel for the future. Green hydrogen is produced by electrolysis powered by renewables such as solar, hydro, and wind power.

The Norwegian parliament, the Storting, has decided to implement a zero emission regime in the Geiranger Fjord area from 2026. This means that all tourist ships and ferries entering the fjord must be powered by emission-free engines powered by hydrogen, batteries, or similar. The zero emission requirement has been introduced in order to preserve our unique fjords and to contribute to the UN goal of not exceeding 1.5ºC of global warming.

The special thing about Hellesylt is that it sometimes has a lot of ‘bottled up power’. In other words, it produces more electricity from wind power than can be used and exported out of the area. This makes it the perfect place for producing green hydrogen, and the plant will be able to deliver 1.3 tonnes of green hydrogen to the market per day by the end of 2023.

Norwegian Hydrogen’s main market will be maritime customers such as ferries, yachts, and cruise ships, as well as road haulage customers. There is also a large industrial market where the demand for emission-free energy carriers is high.

“We want the distribution to be as close as possible to the actual production. This means that ferries and ships, lorries and articulated lorries should be able to fill up in Hellesylt. We also want to be able to distribute by tanker in containers to other filling stations further away,” says Marielle Furnes Mannseth, Brand and Marketing Director at Norwegian Hydrogen.

She adds that for projects in other parts of the Nordic region, which is the company’s focus market, it wants to produce there, out in the market.

The hydrogen plant in Hellesylt has received NOK 46.6 million in funding from the Pilot-E programme. The funding programme was established by Innovation Norway, the Research Council of Norway, and Enova, and it is designed to contribute to significant cuts in greenhouse gas emissions and more efficient energy utilisation in Norway and internationally.

“We were completely dependent on support and risk mitigation when it came to starting this project and other projects. We have private owners who have provided the majority of the investment, although we still could not do it without the help of the business support system," says Mannseth.

“The company is an early adopter within large-scale green hydrogen production and there is a lot of financial and technical risk associated with this complex project. In order to realise it, it is important that we sufficiently mitigate the risk,” says Alfred Øverland, innovation adviser at Innovation Norway Møre og Romsdal.

Innovation Norway expects a lot to be learned that will be useful for other players that want to do the same in the future.

“Hydrogen will be an important energy carrier for vessels where the operating profile is not, for example, suitable for batteries. However, the project is about more than hydrogen production, it’s about the entire value chain. We need players that dare to, and will, industrialise these processes,” points out Øverland.

The by-products from hydrogen production are heat and oxygen, and Norwegian Hydrogen wants to exploit these with a view to the circular economy and ensuring that hydrogen prices are more competitive. For example, the heat from production in Hellesylt will be used to heat a local hotel and the oxygen will be used for fish farming.

The Ålesund company is a driving force behind making hydrogen a key factor in the green transition and is working closely with relevant business clusters such as Ocean Hyway cluster, GCE Blue Maritime, Skift, Zero, and Energi i Nord.

Møre and Romsdal – Ålesund

Key Activities in 2022

Funding in 2022

Read case stories

Major restructuring of historic hotel

Making the construction industry greener

Sustainable seabed harvesting

Norwegian ATV on its way to market

Large-scale production of green hydrogen