I over 90 år har familiebedriften OSO Hotwater produsert varmtvannsberedere. Fra fabrikken på Hokksund forsyner selskapet Norge og andre land med beredere som er energibesparende og har lang levetid. 65 prosent av omsetningen kommer fra eksport.

I 2020 bestemte datterselskapet OSO Energy seg for å rendyrke satsingen på energistyring. De smarte styringsenhetene gir lavere strømutgifter og reduserte karbonutslipp.

Regiondirektør i Innovasjon Norge Oslo Viken, Kristin Willoch Haugen, er svært imponert over utviklingen og omstillingen i familiebedriften. OSO satser på robotisert produksjon, og bidrar betydelig til det grønne skiftet og norsk eksport.

- Gjennom det de selv kaller sine «blå batterier», som viser til energilagringseffekten i de smarte varmtvannsberederne, vil Norge virkelig ta et stort skritt i riktig retning når det gjelder energioptimalisering, sier hun.

Overgangen fra produksjonsbedrift til tilbyder av grønn digital teknologi, stiller nye krav til utvikling, forretningsmodeller og kundeforståelse, og krever ny kompetanse og muligheter for å teste løsningene.

- Den økonomiske støtten vi fikk fra Pilot-E-ordningen i Innovasjon Norge har vært sentral for å utvikle produktet til det det er i dag, sier han.

Selskapet har fått tilskudd til miljøteknologi fra Innovasjon i Norge i to omganger. Det siste ble tildelt i begynnelsen av 2022 og til et samarbeid mellom OSO, Kongsberg Digital, Epos Consulting og Saint John Energy i Canada. Prosjektet går ut på å utvikle et smart system som gjør at varmtvannsberederne kan fungere som energilagre i strømnettet og bidra til en utjevning av forbrukstopper. Systemet skal "lære" seg forbruksmønsteret i nettet og styre varmtvannsberederne optimalt i forhold til dette.

Norden, Storbritannia og Canada er hovedmarkeder for den nye satsingen rettet mot forbrukermarkedet og videreføringen av salg til forretningsmarkedet.

- OSO har bygget opp et større internasjonalt marked med en tradisjonell forretningsmodell og ferdigvare, men har også brukt et internasjonalt marked for å teste ny teknologi. De er nå klare for skalering, sier Maria Lundstad Aulie, rådgiver for internasjonal satsing i Innovasjon Norge Oslo Viken.

. Gjennom programmet har de fått en dedikert rådgiver som utvikler en vekstplan sammen med dem, og selskapet følges opp over flere år. Slik blir OSO en del av Norges eksportlandslag, og Innovasjon Norge tilbyr relevant kompetanse, rådgivning og nettverk - til riktig tid. Programmet hjelper bedrifter med å redusere risiko og sikre raskere tilgang til nye markeder.

OSO har også deltatt på Innovasjon Norges strategiworkshop for internasjonal markedsutvikling. Her fikk de tilgang til rammeverk som gjør det enklere og mer effektivt å kartlegge nye markeder. De har også fått hjelp av flere av Innovasjon Norges kontorer i utlandet til blant annet markedsundersøkelser, etableringsråd og samarbeidsprosjekt.

OSO Energy selger beredere og styringsenheter som en pakke, men de selger også styringsenhetene separat for ettermontering på kundenes beredere.

En stor fordel med å unngå forbrukstopper er at man kan unngå å ta i bruk forurensende og dyre energikilder som kull, gass og olje. Dette er veldig aktuelt for mange land i Europa, der for eksempel solenergi genereres midt på dagen og kan brukes til å varme opp vannet. Med mer varierende energiproduksjon er det et stort behov for kostnadseffektiv lagring av energi.

Siden OSOs tanker lages av rustfritt stål i motsetning til glassemaljert stål, som de fleste andre bruker, tåler de høyere varme. Det gir en stor miljømessig fordel å lagre vannet til 75 grader istedenfor 60 grader. Vanligvis brukes vannet ved ca 40 grader, og dermed kan OSOs tanker lagre mer energi på samme volum. I tillegg er levetiden til produktet vesentlig lenger.

I en vanlig husholdning i Norge kommer 20-40 prosent av energiforbruket fra varmtvannsberedere. Dersom man dusjer om morgenen, kan man styre gjenoppvarmingen så den skjer en tid på døgnet med lavere priser. Via en app kan forbrukere selv aktivere prisoptimalisering og følge med på forbruket.

En nedre grense er programmert inn så ikke vannet skal bli for kaldt, og forbrukere behøver ikke å endre vanene sine. Hvis man reiser på ferie, kan man sette berederen i dvalemodus så den bruker lite energi når huset er tomt. Siden vannet blir varmet opp jevnlig for å hindre bakterievekst og man betaler for det høyeste prisnivået, er OSOs forbruksstyring en smart måte å redusere kostnadene på.

OSO Energy unlocks the power of water heaters

The family company OSO Hotwater has made water heaters for more than 90 years. From its factory in Hokksund, the company supplies Norway and other countries with energy saving heaters with long service lives. Some 65 per cent of turnover comes from exports.

In 2020, its subsidiary, OSO Energy, decided to focus solely on energy management. The smart control units result in lower electricity costs and reduced CO2 emissions.

Regional director at Innovation Norway Oslo Viken, Kristin Willoch Haugen, is very impressed by the development and restructuring of this family company. OSO is focusing on robotised production and is significantly contributing to the green transition and Norwegian exports.

“Thanks to what it calls its ‘blue batteries’, which refers to the energy storage effect of the smart water heaters, Norway will take a really big step in the right direction when it comes to energy optimisation,” she says.

The transition from manufacturing company to supplier of digital green technology is making new demands on development, business models, and customer understanding, and new expertise and opportunities are required to test the solutions.

“In an early phase with unfamiliar technology, it is even more important to receive the support necessary to take the steps required," says Kim Arild Tandberg, sales manager at OSO Energy.

“The financial support we received from the Pilot E programme in Innovation Norway has been crucial in developing the product into what it is today,” he says.

The company has received two environmental technology grants from Norway. The final one was allocated at the start of 2022 and for a collaboration between OSO, Kongsberg Digital, Epos Consulting, and Saint John Energy from Canada. The project involves developing a smart system that enables water heaters to function as energy storage devices in the power grid and help even out consumption peaks. The system will ‘learn’ the grid’s consumption pattern and optimally manage the water heater based on this.

The Nordic region, UK, and Canada are the main markets for the new initiative targeted at the consumer market and continuing sales to the business market.

“OSO has built up a larger international market with a traditional business model and finished products, although it has also used an international market to test new technology. It is now ready for scaling,” says Maria Lundstad Aulie, adviser on international initiatives at Innovation Norway Oslo Viken.

OSO Hotwater is taking part in the export programme 

. The programme has provided it with a dedicated adviser who is developing a growth plan together with it, and the company will be followed up over many years. This is how OSO became part of Norway’s national export team, and Innovation Norway offers relevant expertise, advice, and networks, at the right time. The programme helps companies mitigate risk and ensure faster access to new markets.

OSO has also taken part in Innovation Norway’s strategy work for international market development. Here, it gained access to the programme that makes it simpler and more efficient to map new markets. It has also received help from several of Innovation Norway’s offices abroad with, for example, market surveys, establishment advice, and collaborative projects.

OSO Energy sells heaters and control units as a package, although it also sells control units separately for subsequent installation on customers’ heaters.

One major advantage of avoiding consumption peaks is that you can avoid using expensive, polluting energy sources such as coal, gas, and oil. This is highly relevant for many countries in Europe, where, for example, solar power is generated in the middle of the day and can be used to heat up water. With more varied energy production, there is a major need for cost-effective energy storage.

Since OSO’s tanks are produced from stainless steel as opposed to glass enamelled steel, like most others use, they can withstand more heat. Storing water at 75ºC rather than 60ºC provides a big environmental benefit. Water is usually used at 40ºC and OSO’s tanks can thus store more energy with the same volume. The service life of the product is also considerably longer.

In an ordinary household in Norway, 20-40 per cent of the energy consumed is consumed by water heaters. If you shower in the morning, you can manage the reheating such that it occurs at a time of day when it is cheaper. Consumers can themselves, via an app, activate price optimisation and monitor their consumption.

A minimum limit is programmed in so that the water does not get too cold, and consumers do not need to change their habits. If you go on holiday, you can put the water heater on standby such that it uses little energy when the house is empty. Since the water is heated up regularly to prevent bacteria growth and one pays for the highest price level, OSO consumption control is a smart way of reducing costs.

Trysil Road Marking Machines (Trysil RMM) er Norges eneste produsent av veimerkingsmaskiner, og er markedsledende både i Sverige og Finland. Bedriften, som ble startet i 1982, omsatte for 50 millioner kroner i fjor og har som mål å doble omsetningen frem til 2025. De vil øke salget på det internasjonale markedet, og ambisjonen er å komme inn i flere europeiske land og USA. Bedriften har allerede hatt markedsgjennombrudd i Australia og Argentina.

Tatt opp i eksportprogrammet Global Gateways

Den internasjonale satsningen krever kompetanseheving, og tilgang til agenter eller lokale aktører. Nylig ble bedriften tatt opp i Innovasjon Norges eksportprogram, Global Gateways. Dette gjør at bedriften får tett oppfølging gjennom hele eksportprosessen. En dedikert internasjonaliseringsrådgiver skal bidra til å minimere risiko og sikre rask tilgang til nye markeder.

– Ved å få god kjennskap til bedriftens behov, kan vi tilby det beste Innovasjon Norge har av kompetanse, rådgivning og nettverk, sier Josien Bouwman, internasjonaliseringsrådgiver i Innovasjon Norge Innlandet.

Programmet er ett av mange tilbud Innovasjon Norge har for eksportbedrifter. I tillegg til rådgivning, deltakelse i nettverk og kompetansetjenester, tilbyr vi også finansiering til norske bedrifter med internasjonale ambisjoner. Vi kan også koble bedriftene mot EU-finansiering. Sammen med Eksfin har norske bedrifter gode muligheter til å oppnå salgskontrakter som bidrar til norsk verdiskaping og sysselsetting.

- Med støtte fra Innovasjon Norge fikk vi det vellykkede markedsgjennombruddet i Storbritannia i 2021. Nå skal vi fortsette arbeidet vårt sammen i Global Gateways-programmet. Innovasjon Norge har støttet utviklingstrinnene av vår innovative Trafficprinter siden vi lanserte prototypen i 2012, og nå er vi klare for globale markeder, sier daglig leder i Trysil RMM, Jon Kjetil Jutulstad.

Direktør for Innovasjon Norges kontor i London, Hilde Hukkelberg, påpeker at Jutulstad og hans team på 27 ansatte har jobbet dedikert og langsiktig for å sikre en av Storbritannias ledende spesialister innen veimerking som første kunde. Kontoret forbereder nå en lansering på vegne av Trysil RMM i samarbeid med den norske ambassaden i London.

- Vekstpotensialet er betydelig, og vi ser frem til å bidra proaktivt i deres utvikling av nye markeder, sier Hukkelberg.

Bedriften har tidligere mottatt en rekke tilskudd fra Innovasjon Norge til å utvikle maskiner og programvare, og lån til å utvide produksjonslokalene.

Trysil Road Marking Machines (Trysil RMM) is Norway’s only manufacturer of road marking machines and is the market leader in both Sweden and Finland. 

The company, which started in 1982, had a turnover of NOK 50 million last year and aims to double its turnover by 2025. It aims to increase sales on the international market and enter more European countries and the US. The company has already had market breakthroughs in Australia and Argentina.

Part of the Global Gateways export programme

The international initiative requires skills development and access to agents or local players. The company was recently admitted to Innovation Norway’s Global Gateways export programme. This provides the company with close follow-up throughout the entire export process. A dedicated internationalisation adviser will help minimise risk and secure quick access to new markets.

“By gaining good knowledge of the company’s needs, Innovation Norway is able to offer the best expertise, advisory services and networks,” says Josien Bouwman, internationalisation adviser at Innovation Norway Innlandet.

The programme is one of many services Innovation Norway has for export companies. In addition to advisory services, participation in networks, and expertise services, we also offer funding to Norwegian companies with international ambitions. We can also connect companies to EU funding. Together with Export Finance Norway, Norwegian companies have good opportunities to secure sales contracts that contribute to Norwegian value creation and employment.

“With support from Innovation Norway, we achieved a successful market breakthrough in the UK in 2021. We will now continue our work together in the Global Gateways programme. Innovation Norway has supported the developmental stages of our innovative Trafficprinter since we launched the prototype in 2012, and we are now ready for global markets,” says Jon Kjetil Jutulstad, CEO at Trysil RMM.

Director of Innovation Norway’s London office, Hilde Hukkelberg, points out that Jutulstad and his team of 27 employees worked long and hard to secure one of the UK’s leading road marking specialists as their first customer. The office is now preparing a launch on behalf of Trysil RMM in collaboration with the Norwegian Embassy in London.

“The growth potential is significant, and we look forward to contributing proactively to its development of new markets,” says Hukkelberg.

The company has previously received a number of grants from Innovation Norway for the development of machinery and software, and loans to expand its production facilities.

"Contributing to increased regional employment is one of Innovation Norway’s most important tasks. Public grants have helped to reduce the company’s financial risk, and it has also been important for Innovation Norway to support the creation of skilled jobs in the local area. This produces good ripple effects for the local community,” says Sverre Bjørnstad, Director of Innovation Norway Innlandet.

Hotel Union Geiranger ble bygget i 1891, og har lange og sterke tradisjoner innen norsk reiseliv. Sindre og Monja Mjelva er fjerde generasjon vertskap ved det historiske hotellet, som i dag har 197 rom for besøkende fra hele verden. Bedriften har normalt rundt 70 prosent av gjestegrunnlaget fra det internasjonale ferie-/fritidsmarkedet. Da koronapandemien inntraff ble de rammet hardt.

Bedriften måtte på kort tid utvikle nye produkter og tilpasse seg nye målgrupper i nærmarkedene. Buffeen som hotellet er så kjent for måtte også vike av hensyn til smittevern. Kurs- og konferansearrangører stilte nye krav. De begynte også for alvor arbeidet med å tilpasse produktet til et enda mer betalingsvillig marked.

Driften måtte legges om og mange av de ansatte fikk helt nye oppgaver.

- Vi har vært svært opptatte av å beholde de ansatte og kompetansen deres gjennom pandemien. En mer fleksibel organisasjon har vært nødvendig for å klare dette, sier Sindre Mjelva, som er veldig engasjert i sine ansatte og lokalsamfunnet de er en del av.

Spesialrådgiver Marit Giske-Nilsen i Innovasjon Norge Møre og Romsdal berømmer deres vilje og evne til å beholde de ansatte, selv i en tid med ingen eller få gjester ved hotellet: 

- Helårsarbeidsplasser ved hotellet er viktig for at Geiranger skal være et levende og bærekraftig lokalsamfunn, og et godt sted å være både for de som besøker verdensarvbygda og bor der. Geirangerfjorden er med i 

 og jobber systematisk med bærekraftig reisemålsutvikling.

Hun poengterer at hotellet er et godt eksempel på en bedrift som har klart å tilpasse seg til en ny markedssituasjon og utviklet bærekraftige løsninger for fremtiden.

For norske reiselivsbedrifter og næringen som helhet har bruk av digitale verktøy stor betydning. Hotel Union Geiranger satser på nye digitale løsninger, både for å få en mer effektiv og lønnsom drift, men også for å kunne jobbe mer målrettet i markedene. I vintersesongen med varierende belegg er digitalisering avgjørende for å utnytte arbeidskraften best mulig.

- De har tatt viktige grep innen digitalisering, og vi er glade for å samarbeide med en bedrift som jobber knallhardt hver eneste dag for å øke lærings- og endringstakten blant de ansatte, understreker Giske-Nilsen.

De påfølgende årene vil bedriften kunne høste mer og mer av digitaliseringen – i drift og videreutvikling.

- Vår beliggenhet er litt utenfor «allfarvei», men ned digitale verktøy blir vi mye mer tilgjengelig både for samarbeidspartnere, gjester og markedene våre, sier Sindre Mjelva, som håper at Innovasjon Norge fortsetter å være en god pådriver for innovativ omstilling i reiselivet.

Hotel Union Geiranger was built in 1891, and it has long, strong traditions within Norwegian tourism. Sindre and Monja Mjelva are fourth generation hosts at the historic hotel, which currently has 197 rooms for visitors from all over the world. 

The company normally attracts around 70 per cent of its guests from the international holiday/leisure market. When the Covid pandemic struck, it struck hard.

The company had to develop new products and adapt to new target groups in local markets within a short space of time. The buffet for which the hotel is so well known also had to be suspended for infection control reasons. Course and conference organisers set new requirements. They also started work in earnest on adapting their product to a market that was even more willing to pay.

“Grants from Innovation Norway were crucial for us choosing to start up such an important, challenging, and extensive project," says Sindre Mjelva.

Operations had to be restructured and many of the staff were assigned completely different duties.

“We were very keen to retain employees and their expertise throughout the pandemic. A more flexible organisation was required to achieve this,” says Sindre Mjelva, who is very committed to his employees and the local community of which they are part.

Special adviser Marit Giske-Nilsen at Innovation Norway Møre og Romsdal praises its willingness and ability to retain staff, even when there were no or very few guests at the hotel:

“Year-round jobs at the hotel are important for ensuring Geiranger is a vibrant and sustainable local community, and a good place both for those who visit this World Heritage community and for those who live here. Geiranger Fjord is part of the 

 programme and systematically works on the development of sustainable destinations.”

She points out that the hotel is a good example of a company that has been able to adapt to a new market situation and develop sustainable solutions for the future.

The use of digital tools has been very important for Norwegian tourism companies and the industry as a whole. Hotel Union Geiranger is focusing on a new digital solutions, both for more efficient and profitable operations, but also so they can also take a more targeted approach to the markets. In the winter season, with its varied occupancy, digitalisation is crucial with respect to making the best use of the workforce.

“They have taken important steps within digitalisation, and it was a pleasure to work with a company that worked extremely hard every single day to increase the pace of learning and change among its employees,” stresses Giske-Nilsen.

In subsequent years, the company could gain more and more from digitalisation, in operations and for further development.

“Our location is a bit off the beaten track, although with digital tools, we are much more accessible to partners, guests, and our markets,” says Sindre Mjelva, who hopes that Innovation Norway will continue to be a good driver for innovative restructuring in tourism.

I 1959 konstruerte Harald Kvasnes fra Vegsund utenfor Ålesund et beslag og et vindu hvor vindusrammen kunne snus 180 grader rundt - uten at vinduet roterte inn i rommet. Med det kunne vinduet enkelt vaskes og vedlikeholdes fra rommet. Beslaget ble patentert og vinduet registrert under varemerket Husmorvinduet, senere endret til H-Vinduet.

Denne typen vinduer var med på å revolusjonere det norske vindusmarkedet, og har siden etablert seg som den desidert mest brukte vindustypen i Norge. De utadslående vinduene har også solid fotfeste i Sverige og er en etablert vindustype i Storbritannia. Spilka Industri selger i dag beslag og tilhørende systemløsning for produksjon av slike vinduer og har kunder i mer enn 20 land.

Patentet på H-vinduet har gitt Ålesund-selskapet gode inntekter i en årrekke, men for å få til videre vekst måtte en helt ny satsing til.

Byggebransjen er kjent som «40-bransjen», fordi 40 prosent av energibruk, avfall, råvareuttak og klimagassutslipp kommer fra byggebransjen på verdensbasis. I tillegg fører klimaendringer til villere og våtere vær som gjør bygninger mer utsatt for ytre påvirkning. Råteskader på bygninger er en økende forsikringsfaktor.

Disse utfordringene har Spilka Industri sett på som et mulighetsrom for innovasjon. De har allerede en svært god materialkompetanse på stål og aluminium etter utvikling, produksjon og salg i en årrekke. Nå vil de lage nye produkter basert på disse materialene.

Etter et forprosjekt delfinansiert av Innovasjon Norge, fant selskapet blant annet ut at det var behov for enkle og solide festesystem for fasadeplater. 

- Vi har brukt betydelige ressurser på dette prosjektet over lengre tid, og er stolte av å kunne presentere kanskje det beste fasadebekledningssystemet i markedet i dag, kalt Fixade, forteller Terje Bøe, administrerende direktør i Spilka Industri.

Finansieringsrådgiver Magne Aarsnes i Innovasjon Norge i Møre og Romsdal har stor tro på at bedriften vil vokse videre.

- Vi ønsker å bidra inn i selskapets ambisjoner om å kapre kunder og markeder internasjonalt. Prosjektet er vurdert som miljøvennlig og har et stort potensial for eksport, sier han og legger til at prosjektet har vært viktig for bedriften i en omstillingsfase.

Interessen for produktet er stor, og grunnlaget for kraftig vekst er lagt. Satsingen på fasadebekledning er nå etablert i et eget datterselskap, Spilka Building Solutions (SBS).

- Fixade gir arkitekten frihet til å leke seg med farger og elementer for å gi bygget særpreg. Tiden på byggeplassen reduseres til et minimum, og kapp og avfall fra monteringen er eliminert, sier Bøe.

Han forteller at de gir vi 60 års garanti, og dersom bygget av en eller annen grunn rives, kan platene og festesystemet enkelt plukkes ned og gjenbrukes på et nytt bygg. Etter endt levetid kan festesystemet resirkuleres og gjenoppstå som nytt festesystem, flydeler eller brusbokser.

In 1959, Harald Kvasnes from Vegsund outside Ålesund constructed a fitting and a window where the window frame could be turned 180 degrees around - without the window rotating into the room. With it, the window could be easily washed and maintained from the room. The fitting was patented and the window registered under the trademark Husmorvinduet, later changed to H-Winduet.

This type of window helped to revolutionize the Norwegian window market, and has since established itself as by far the most used type of window in Norway. The outward-facing windows also have a solid foothold in Sweden and are an established window type in Great Britain. Spilka Industri currently sells fittings and associated system solutions for the production of such windows and has customers in more than 20 countries.

The patent on the H-window has provided the Ålesund company with good income for a number of years, but in order to achieve further growth, a completely new venture was needed.

The construction industry is known as the "40 industry", because 40 per cent of energy use, waste, raw material extraction and greenhouse gas emissions come from the construction industry worldwide. In addition, climate change leads to wilder and wetter weather, which makes buildings more exposed to external influences. Rot damage to buildings is an increasing insurance factor.

Spilka Industri has seen these challenges as an opportunity for innovation. They already have very good material expertise in steel and aluminum after development, production and sales for a number of years. Now they want to create new products based on these materials.

After a preliminary project partly financed by Innovation Norway, the company found, among other things, that there was a need for simple and solid fastening systems for facade panels.

"We have spent considerable resources on this project over a long period of time, and are proud to be able to present perhaps the best facade cladding system on the market today, called Fixade," says Terje Bøe, managing director of Spilka Industri.

Financing advisor Magne Aarsnes at Innovation Norway in Møre og Romsdal has great faith that the company will continue to grow.

"We want to contribute to the company's ambitions to capture customers and markets internationally. The project has been assessed as environmentally friendly and has great potential for export," he says, adding that the project has been important for the company in a transition phase.

Basis for good growth

Interest in the product is great, and the foundations for strong growth have been laid. The investment in facade cladding is now established in a separate subsidiary, Spilka Building Solutions (SBS).

"Fixade gives the architect the freedom to play with colors and elements to give the building a distinctive character. Time on the construction site is reduced to a minimum, and cuttings and waste from assembly are eliminated," says Bøe.

He says that they give us a 60-year guarantee, and if the building is demolished for one reason or another, the panels and fastening system can be easily taken down and reused on a new building. After the end of its useful life, the attachment system can be recycled and resurrected as a new attachment system, aircraft parts or soda cans.

Kristiansand-selskapet Pixii ble etablert i 2018 av en gruppe teknologer og ledere med lang erfaring fra strømforsyning for telekommunikasjon og fra vekselrettere for solstrøm. De ville bruke kompetansen på batteribasert energilagring og utvikle nye, innovative løsninger. Det krevde omfattende teknologiutvikling, pilotering og markedsutvikling.

- Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet har vært helt essensielle i utviklingen, og brakt oss fremover til å bli den konkurransedyktige aktøren i det globale markedet som vi er nå, sier Ole Jakob Sørdalen, innovasjonssjef i Pixii.

Pixiis løsninger kan spille en viktig rolle i det grønne skiftet, og de har et betydelig potensial for vekst internasjonalt. Energilagringen vil bidra til å løse effektbehov og kapasitetsbegrensninger i strømnettet. De utfordringene vil øke i tiden fremover, som følge av elektrifisering av biler og samfunnet for øvrig, og utbyggingen av fornybare energikilder som sol og vind, der energiproduksjonen varierer i takt med værmessige forhold, forteller finansieringsrådgiver i Innovasjon Norge Agder, Jon Arne Rasmussen.

Bedriften har blant annet fått finansiering gjennom Pilot-E-ordningen. Ordningen skal bidra til raskere fremdrift og utvikling av ny miljørettet teknologi og grønn omstilling, og er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge.

Sørdalen forteller at Pilot-E har vært den direkte årsaken til at de vant anbudene for å levere «nettbatterier» til to demo-storskalaprosjekt i Norge. Disse prosjektene ledet igjen til at selskapet har fått flere kommersielle bestillinger på «nettbatteri» fra flere nettselskap i Norge, samt India.

Energilagringssystemet Pixii har utviklet heter Power Shaper. En sentral komponent i dette systemet er en toveis strømomformer-enhet. Den består av avansert kraftelektronikk og prosessorer som kan få strømmen til å gå både fra nettet til batteriene og tilbake. Ønsket effekt oppnås ved å putte nødvendig antall slike komponenter inn i systemet.

Etterspørselen etter batteribasert energilagring kommer fra distribusjonsnett, næringsbygg- og anlegg, og mikronett. Nettselskapet Elvia, som er Norges største nettselskap, er ett eksempel. De valgte Pixii da de skulle forbedre kapasiteten og kvaliteten i deler av distribusjonsnettet.

Nylig skrev Pixii under en kontrakt med Yarra Energy Foundation i Australia. Etter måneder med teknisk analyse og vurderinger, var det Kristiansand-selskapets system som ble sett på som den beste løsningen for utnyttelse av solstrøm og salg av fleksibilitet til nettet for et nabolag i Melbourne.

Systemet på 100kW/250kW vil bli installert i bydeler for å støtte opp om lokal infrastruktur, lagre lokalprodusert solenergi og bidra til nettet i perioder med høyt forbruk på grunn av elbil-lading og lignende. Batterisystemene vil også være koblet til skytjenester.

Dette systemet blir det første av potensielt flere hundre installasjoner som kunden planlegger. Å vinne denne kontrakten og få demonstrere egenskapene til løsningen, kommer til å bety mye for den videre posisjoneringen til Pixii i Australia og internasjonalt.

I tillegg til i Australia og Norden, er Pixii nå representert med egne selskap i Slovakia og Tyskland for å dekke det europeiske markedet.

Pixii administrerer et bedriftsnettverk støttet av Innovasjon Norge. Slike nettverk kan hjelpe små- og mellomstore bedrifter til å styrke innovasjonsevnen og konkurransekraften, og øke mulighetene for salg i eksisterende eller nye markeder i utlandet eller i Norge.

Dette bedriftsnettverket jobber mot det indiske energimarkedet, og det samarbeider tett med Innovasjon Norges kontor i New Delhi for å komme i kontakt med relevante aktører og potensielle kunder. Det har allerede ført til salg av et pilotsystem til et indisk nettselskap, og en samarbeidsavtale med en indisk aktør innen energihandel. Pixii deltar også som partner i et nytt bedriftsnettverk som er rettet mot energimarkedet i Vietnam.

The Kristiansand based company Pixii was established in 2018 by a group of technologists and executives with extensive experience in power supplies for telecommunications and solar inverters. They wanted to apply their expertise to battery-based energy storage and develop new, innovative solutions. This required extensive technology development, piloting, and market development.

“Innovation Norway and the business support system have been absolutely essential in this development, helping us to progress and become the competitive player in the global market that we are today,” says Ole Jakob Sørdalen, head of innovation at Pixii.

“Pixii’s solutions can play an important role in the green transition, and it has significant potential for international growth. Energy storage will help address power requirements and capacity constraints in the power grid. These challenges will increase in the future due to the electrification of cars and society in general, and the development of sources of renewables such as solar and wind, where energy production varies in relation to weather conditions,” says Jon Arne Rasmussen, funding adviser at Innovation Norway Agder.

The company has received funding through the Pilot-E programme. The programme contributes to the faster progress and development of new environmentally oriented technology and the green transition, and is a collaboration between the Research Council of Norway, Enova, and Innovation Norway.

Sørdalen says that Pilot-E is the reason why they won the tenders to supply ‘grid batteries’ to two large-scale demo projects in Norway. In turn, these projects led to the company receiving several commercial orders for ‘grid batteries’ from power grid companies in Norway and India.

The energy storage system that Pixii has developed is called Power Shaper. A key component of this system is a bidirectional power conversion unit. It consists of advanced power electronics and processors that allow energy flow to go both ways, from grid to the battery and back to the grid. The desired effect is achieved by putting the necessary number of these components into the system.

Demand for battery-based energy storage comes from distribution networks, commercial buildings and facilities, and micro grids. Norway’s largest power grid company Elvia is one example. It chose Pixii because it wanted to improve capacity and quality in parts of the distribution network.

Recently, Pixii signed a contract with the Yarra Energy Foundation in Australia. After months of technical analysis and assessments, the Kristiansand company’s system was considered the best solution for utilising solar power and selling flexibility to the grid for a Melbourne neighbourhood.

The 100kW/250kW system will be installed in districts to support local infrastructure, store locally produced solar power, and contribute to the grid during periods of high consumption due to people recharging their electric cars. The battery systems will also be connected to cloud services.

This system will be the first of potentially several hundred installations planned by the customer. Winning this contract and getting to demonstrate the characteristics of the solution is going to mean a lot to the future positioning of Pixii in Australia and around the world.

As well as in Australia and the Nordic countries, Pixii is now represented by its own companies in Slovakia and Germany in order to cover the European market.

Pixii manages a corporate network supported by Innovation Norway. Such networks can help SMEs improve their innovation skills and competitiveness and increase sales opportunities in existing or emerging markets abroad or in Norway.

This corporate network has its sights set on the Indian energy market, and it is working closely with Innovation Norway’s office in New Delhi in order to contact relevant actors and potential customers. This has already led to the sale of a pilot system to an Indian grid company, and a collaborative agreement with an Indian energy trader. Pixii is also participating as a partner in a new corporate network targeting the energy market in Vietnam.

For å kutte i klimagassutslipp, må også enkeltpersoner endre atferd. Utfordringen er at atferdsendring oftest begynner med handling. Det var utgangspunktet da tre klimaengasjerte gründere etablerte selskapet Ducky tilbake i 2014.

– Vi mener jo at hele samfunnet må være med på en felles dugnad, og hensikten med Ducky er å gjøre det lettere for enkeltpersoner å ta miljøvennlige valg, sier medgründer Mads Simonsen.

Gründeren har jobbet flere år i oljebransjen og opplevde å ha dårlig samvittighet for klimaet. Ønsket om å gjøre noe meningsfylt for klimaet endte til slutt opp med at selskapet utviklet flere digitale verktøy basert på klimadata og NTNU-forskning.

Virksomheten dreier seg i dag rundt tre hovedprodukter: Et digitalt kart over fotavtrykket for ulike nabolag, tilgjengeliggjøring av klimadata der enkeltpersoner er til stede – for eksempel i mobilbanken, og klimamesterskap og konkurranser som lar folk teste ut produktene. 

Innovasjon Norge har fulgt selskapet siden oppstarten, og Ducky har mottatt et bredt spekter av tjenester. I starten mottok de etableringstilskudd og har siden fått tilskudd knyttet til flere ulike prosjekter, rådgivning og lånefinansiering.

Seniorrådgiver i Innovasjon Norge, Ingve Nordahl Løkken, er glad for at de har kunnet bidra til å avlaste risiko og bidratt til å realisere prosjekter som dette. Han sier han er imponert over engasjementet og arbeidet Ducky gjør.

Det gjenspeiles også i eierstrukturen. De er hovedsakelig eid av et ideelt aksjeselskap med stiftelsesvedtekter, og fremtidig overskudd går dermed tilbake til å forberede eksisterende produkter og tjenester – eller til nye tiltak som fronter bærekraft.

Bruker «gamification» i kampen for klimaet

I 2020 fikk selskapet tilskudd til et prosjekt kalt «Klimadugnad», en nasjonal klimakampanje som ble gjennomført i samarbeid med Fremtiden i våre hender. Kampanjen gikk ut på å lage klimakonkurranser mellom bedrifter.

– Vi gjennomførte tre runder med konkurranser på ulike tidspunkt. At vi hadde flere runder var veldig positivt, fordi vi kunne lære noe av hver runde og ta det med oss videre. I løpet av prosjektet kom vi langt på videreutviklingen av kampanjeverktøyet vårt. Nå skal vi fortsette å utvikle dette videre gjennom «Klimakonkurransen», forteller Simonsen.

Klimakonkurransen går ut på at ansatte i bedriftene som har meldt seg på konkurrerer mot hverandre og mot andre bedrifter, med mål om å redusere mest mulig CO2. Konkurransen har også som mål å bidra til økt kompetanse og engasjement rundt klimautfordringene.

Fremover har selskapet som mål å ekspandere, både nasjonalt og internasjonalt.

– Nå er det mange kommuner i Norge som bruker forbruksbasert klimaregnskap fra Ducky, men vi ønsker å få det opp på et nasjonalt nivå. Vi ønsker å få Norge som stat til å bruke klimaregnskapet. Deretter ønsker vi å få til dette på et skandinavisk nivå, i flere andre land og få flest mulig til å engasjere seg, sier Simonsen.

Målet er å vokse fra rundt 25 ansatte til nærmere 70-80 ansatte i løpet av 2022. Nye ansatte kan vente seg et unikt arbeidsmiljø med dyktige kollegaer.

– Vi har en veldig flat struktur, der alle er ledere og får ha stor påvirkning på arbeidsdagene sine. Det er nok ganske unikt å ha så stor frihet som det vi har, utdyper Simonsen.

– Den styrken de har oppnådd i teamet, som er et relativt stort team med ulik kompetanse og godt mangfold, er noe vi i Innovasjon Norge har vurdert som veldig positivt med Ducky, avslutter Løkken.

People will also have to change their behaviour in order to cut greenhouse gas emissions. The challenge is that changing behaviour usually starts with action. That was the starting point for the three climate conscious entrepreneurs who established Ducky back in 2014.

“We believe that a joint effort is required by the whole of society, and the purpose of Ducky is to make it easier for individuals to make eco-friendly choices,” says co-founder Mads Simonsen.

The entrepreneur worked in the oil industry for many years and felt bad about the climate. The desire to do something meaningful for the climate resulted in the company developing several digital tools based on climate data and research by the Norwegian University of Science and Technology (NTNU).

The activities currently centre around three main products: a digital map of the footprints of different neighbourhoods, making climate data available where individuals are, for example in their mobile bank, and a climate championships and competitions that allow people to test out the products.

Innovation Norway has followed the company since its inception, and Ducky has received a wide range of services. At the beginning it received a start-up grant and later received grants for several different projects, advice, and loan funding.

"The support from Innovation Norway has been an absolutely crucial factor in us having achieved the level of success we have. Without the support, we would have developed more slowly," says Simonsen.

Senior adviser at Innovation Norway, Ingve Nordahl Løkken, is pleased it has been able to ease the risk burden and help realise projects like this. He says he is impressed with its dedication and the work Ducky does.

“It makes climate reports easily understandable and is extremely good at communicating how both municipalities and individuals can impact the climate in practice. It is also quite clear that it is really passionate about the issue and wants to make a difference," says Løkken.

This is also reflected in the ownership structure. It is mainly owned by a not-for-profit company with not-for-profit articles of association and future profits will thus be reinvested in existing products and services, or in new measures that promote sustainability.

Using gamification in the fight for the climate

In 2020, the company received a grant for a project called ‘Klimadugnad’, a national climate campaign that was conducted in collaboration with Future in our Hands. The campaign involved creating climate competitions between companies.

“We held three rounds of competitions at different times. Having several rounds was very positive because we could learn something in each round and use that later. During the project, we made great progress in further developing our campaign tool. We will continue developing it through the ‘Climate Competition’,” says Simonsen.

The Climate Competition is based on employees of the companies that have signed up competing against each other and against other companies, with the aim of reducing CO2 emissions by as much as possible. The competition is also designed to contribute to greater expertise and involvement in climate challenges.

Going forward, the company’s aim is to expand, both nationally and internationally.

“There are now many municipalities in Norway that are using a consumption based climate report from Ducky, although we want to get this up to a national level. We want to get Norway, as a state, to use the climate report. Thereafter, we want to get this to a Scandinavian level, in more countries, and for as many as possible to get involved,” says Simonsen.

The goal is to grow from around 25 employees to almost 70-80 employees over the course of 2022. New employees can expect a unique working environment with capable colleagues.

“We have a very flat structure in which everyone is a manager and has a big influence on their workday. Having as much freedom as we have is probably quite unique,” continues Simonsen.

“The strength it has achieved in the team, which is a relatively large one with unique expertise and good diversity, is an aspect of Ducky that we in Innovation Norway view very positively,” concludes Løkken.

I Norge estimeres det å være over ti millioner brannslukkere. Årlig må omtrent en million av disse på service eller erstattes. Ved å gjenbruke brannslukkere i Norge vil selskapet redusere behovet for import og dermed redusere det totale CO2-uslippet kraftig. Det blir mindre transport og mindre uttak av råvarer. Det kreves hele fire kilo stål for å produsere en ny brannslukker i dag.

- Etablering av en automatisert produksjonslinje for resertifisering av slukkere er nytt. Overgangen til en sirkulær forretningsmodell krever innovasjon i mange ledd, sier hun.

Selskapet har designet en sirkulær forretningsmodell, der utdaterte brannslukkere tas inn for service og returneres tilbake til kunden - like god som ny. Service på brannslukkere foregår ved at apparatet tømmes, inspiseres, refylles og trykksettes på nytt.

Gjennom automasjon og digitalisering har selskapet utviklet en produksjonslinje som sikrer både stabil høy kvalitet og et høyt produksjonsvolum. Miljøbesparelsene ved en gjenbrukt brannslukker er 38 kg CO2. Over tid forventes det å skape opp til seksti nye arbeidsplasser ved anlegget i Lier.

Ved å samarbeide med flere aktører i verdikjeden som avfallsmottakere, detaljhandel, byggevarekjeder, brannforebyggende aktører, distributører med flere, ønsker selskapet å forenkle retur- og anskaffelsesprosessen for kundene.

Markedspotensialet inn mot næring, offentlige bygg, infrastruktur og eiendomsutvikling er stort, og selskapet har en klar målsetning om å løse dagens utfordringer og tilby sirkulære alternativer.

Tilskuddet på 26 millioner de nå har fått fra Innovasjon Norge skal gå til investeringer i produksjonslinjen, og å sette i gang nye arbeidsprosesser i bedriftens lokaler i Lier utenfor Drammen.

- Innovasjon Norge har bevilget penger til prosjektet for å ta ned risikoen for selskapet og styrke gjennomføringsevnen. Vi er flinke på innsamling i Norge, men vi trenger flere gode eksempler på løsninger høyt opp i avfallshierarkiet, sier spesialrådgiver Skinne.

- Vi skal gjøre det enkelt for kunden å ta bærekraftige valg når de bytter ut eller handler ny brannslukker. Gjennom tilskuddet fra Innovasjon Norge får vi bygd en produksjonslinje som vil sørge for at andelen gjenbrukte brannslukkere øker betraktelig, forteller Aulie.

“The grant is intended to ensure that fewer fire extinguishers are thrown away and the environmental impact of would be enormous. We were very pleased to get the grant from Innovation Norway," says Nils Aulie, CEO at Miljø Norge.

There are estimated to be more than ten million fire extinguishers in Norway. Around one million of them need servicing or replacing every year. By reusing fire extinguishers in Norway the company wants to reduce the need for imports and thereby signiﬁcantly reduce total CO2 emissions. There would be less transport and less extraction of raw materials. It currently takes 4kg of steel to produce a new fire extinguisher.

“Recertifying fire extinguishers is a good example of how circular solutions can reduce the need to consume resources," says Ann-Mari Skinne, special adviser for Innovation Norway Oslo og Viken.

“Establishing an automated production line for recertifying fire extinguishers is new. The transition to a circular business model requires innovation at many levels,” she says.

The company has designed a circular business model in which fire extinguishers past their use by date come in for servicing and are then returned to the customer as good as new. The servicing involves emptying the fire extinguisher, inspecting it, refilling it, and repressurising it.

Automation and digitalisation have enabled the company to develop a production line that ensures both consistently high quality and high production volumes. A single reused fire extinguisher represents an environmental saving of 38kg of CO2. Over time, this is expected to create up to 60 new jobs at the plant in Lier.

By collaborating with several players in the value chain such as waste recipients, the retail trade, building supply chains, fire prevention players, distributors, and more, the company hopes to simplify the return and procurement process for customers.

The market potential with respect to businesses, public buildings, infrastructure, and property development is huge, and the company has a clearly defined objective of solving a current problem and offering circular alternatives.

“We are talking to a number of major players that could set a new standard for their industry. The response so far has been unequivocally positive, and this confirms that this is a long-sought-after solution," says Aulie.

The NOK 26 million grant it has received from Innovation Norway will be invested in the production line and starting new work processes on the company’s premises in Lier outside Drammen.

“Innovation Norway has given the project money to reduce the company’s risk and improve its execution capacity. We are good at collecting in Norway, but we need more good examples of solutions high up in the waste hierarchy,” says special adviser Skinne.

“We want to make it easy for customers to make sustainable choices when they replace or purchase new fire extinguishers. The grant from Innovation Norway will allow us to build a production line that ensures that the proportion of fire extinguishers that are reused substantially increases,” says Aulie.

Ekteparet Lars Riiser Evju og Janet Narvestad Evju etablerte Grønn Gjødsel i 2010. Det startet med pelletert organisk gjødsel for å utnytte alle råvarene fra fjørfeproduksjonen. Siden da har de utviklet produkter og porteføljen, og fortsatt arbeidet med å gjøre et miljøproblem til en viktig ressurs. Østfold-bedriften har blitt en viktig premissgiver for utviklingen av økologisk landbruk i Norge.

Hønsegjødselen blir pelletert i eget fabrikklokale i Rakkestad, og de leverer til kunder over hele landet - innenfor både økologisk og konvensjonelt landbruk, frukt og bær, veksthus, golfbaner, gartnere og andre. Bedriften har en velfungerende produksjon og distribusjon inn mot kjernemarkedene i Norge, men ser også mot Sverige, Danmark og Irland.

- Da vi forsøkte å komme inn på det kinesiske markedet fikk vi uvurderlig hjelp av Innovasjon Norges Beijing-kontor. Vi har ingen erfaring med det markedet og hvilke handelstekniske regler som gjelder. Vi ble nesten lurt av et firma som ville kjøpe rettigheter til produktene våre, forteller Lars Riiser Evju, daglig leder i Grønn Gjødsel.

Bedriften fikk en bestilling fra en kunde i Kina. Etter at containeren var sendt og forsendelsen betalt, ba det kinesiske selskapet om mer informasjon og sendte over et kontraktsforslag. De ville gjerne selge produktet i Kina. Siden Grønn Gjødsel ikke kjente det kinesiske markedet, tok de kontakt Innovasjon Norges regionkontor i Oslo Viken som koblet på Beijing-kontoret. Finansieringsrådgiver Song Lin, som har lang erfaring med gjødselmarkedet i Kina, undersøkte selskapet. Det viste seg at det kinesiske selskapet ville produsere selv og kun bruke Grønn Gjødsel sitt varemerke.

- Hadde det ikke vært for Innovasjon Norge hadde vi ikke klart å vokse så raskt som vi har gjort. Vi har fått økonomisk støtte og rådgivning fra starten, og dette har ført til at vi har tatt noen riktige valg underveis, sier Evju og legger til:

Grønn Gjødsel har mottatt støtte fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet over flere år. I 2009 fikk de et tilskudd for å oppskalere og effektivisere produksjonen av gjødsel, og nå har de fått muligheten til å bygge en ny produksjonslinje. De har hele veien hatt fokus på utvikling for å nå en større kundegruppe og komme ut i flere markeder.

Bedriften ble utmerket med Gründerprisen fra Sparebankene Indre Østfold i 2013. I 2015 ble de kåret til årets Gaselle i Østfold av Dagens Næringsliv. Høsten 2019 vant de den lokale Bedriftsutviklingsprisen (BU-prisen) i Østfold fra Innovasjon Norge, og i januar 2020 ble de tildelt den nasjonale BU-prisen på 250.000 kroner i Berlin.

- Grønn Gjødsel har vist vilje og evne til å stadig utvikle nye og bærekraftige gjødselprodukter basert på biologisk avfall. De viser vei for en sirkulær utnyttelse av ressursene, samtidig som de kan vise til en imponerende vekst og lønnsomhet for selskapet. De har klart å skape en spennende virksomhet med stort internasjonalt potensial, sa Kristin Willoch Haugen, direktør for Innovasjon Norge Oslo Viken i forbindelse med utdelingen av den regionale BU-prisen i 2019.

Grønn Gjødsel vurderer å bli med i strategiprogrammet til Innovasjon Norge om internasjonal markedsutvikling i 2022. Ved å være med kan de utveksle erfaringer med andre internasjonale bedrifter, og få tilgang til verktøy og metodikk for å ta bedre markedsvalg. De vil få økt markedsinnsikt, lære om rigging av egen organisasjon og utforme eksporttilbud som sørger for at løsningen svarer til behov og markedsforhold i et nytt marked. Dette kan bidra til en mer effektiv og lønnsom internasjonal vekst.

Married couple Lars Riiser Evju and Janet Narvestad Evju established green fertiliser producer Grønn Gjødsel in 2010. It started with organic fertiliser pellets designed to utilise all of the raw materials from poultry production. Since then, it has developed products and its portfolio and continued the work of turning an environmental problem into an important resource. The Østfold company has become an important premise setter for the development of organic farming in Norway.


Chicken fertiliser is pelleted in a dedicated factory in Rakkestad, and it supplies customers all over the country, within both organic and conventional agriculture, fruit and berries, greenhouses, golf courses, gardeners, and others. The company has well-functioning production and distribution processes for its core markets in Norway, but is also looking at Sweden, Denmark, and Ireland.

“We received invaluable help from Innovation Norway’s Beijing office when we tried to enter the Chinese market. We had no experience of this market and the technical trading rules that apply. We were almost caught out by a company that wanted to buy the rights to our products,” says Lars Riiser Evju, the CEO at Grønn Gjødsel.

The company received an order from a customer in China. After the container had shipped and the consignment had been paid for, the Chinese company asked for more information and sent over a contract proposal. They really wanted to sell the product in China. 

Since Grønn Gjødsel was not familiar with the Chinese market, it contacted Innovation Norway’s Oslo Viken office, which put it in touch with the Beijing office. Funding adviser Song Lin, who has long experience with the fertiliser market in China, investigated the company. It turned out that the Chinese company wanted to produce products itself and just use Grønn Gjødsel’s trademark.

“If it hadn’t been for Innovation Norway, we would not have been able to grow as quickly as we have. We have received financial support and advice from the start, and this has ensured that we have made some correct choices underway,” says Evju, adding:

“Thanks to the last allocation from Innovation Norway, which was a combined grant and loan, we have been able to develop pellets that provide more stable and rational fertilisation.”

Grønn Gjødsel has received support from Innovation Norway and the Research Council of Norway over many years. In 2009, it received a grant to scale and streamline production of fertiliser, and it has now has an opportunity to build a new production line. It has always focused on development in order to reach a larger group of customers and enter more markets.

The company was honoured with an Entrepreneur Award from Sparebankene Indre Østfold in 2013. In 2015, was named Gazelle of the Year in Østfold by the newspaper Dagens Næringsliv. In autumn 2019, it won the local Business Development Award in Østfold from Innovation Norway, and in January 2020 it won the national Business Development Award, worth NOK 250,000, in Berlin.

“Grønn Gjødsel has demonstrated a willingness and ability to constantly develop new and sustainable fertiliser products based on biological waste. It is leading the way towards the circular utilisation of resources, at the same time as it can point to impressive growth and profitability for the company. It has managed to create an exciting business with great international potential,” said Kristin Willoch Haugen, director at Innovation Norway Oslo Viken in connection with the presentation of the regional Business Development Award in 2019.

In 2022, Grønn Gjødsel was assessing joining Innovation Norway’s strategy programme for international market development. Participating in it will enable it to share experience with other international companies and gain access to tools and methods that will allow it to make better market choices. 

It would gain more insight into the market, learn about rigging its own organisation and designing its export offering to ensure that the solution meets the needs and market conditions in a new market. This could contribute to more efficient and profitable international growth.

Hardanger Siderprodusentlag vart skipa i 2003 og kun tre produsentar hadde produksjonsløyve. I 2009 fekk dei godkjent den geografisk beskytta nemninga «Sider frå Hardanger», og i dag er det heile 23 siderprodusentar med profesjonelt siderløyve i Hardanger.

- Det er den heilskaplege satsinga som inkluderer natur, kultur, mat og drikke som gjer oss attraktive. Tildelinga av «Bedriftsutviklingsprisen i landbruket for Vestland 2021» er ei flott verdsetjing av innsatsen me har gjort i lag, og ei premiering av dei som evnar og har lyst å samarbeide, seier Kjetil Widding, leiar for Siderklynga i Hardanger, og legg til:

- Me er særs takknemlege for BU-prisen, og er glade for at klyngearbeidet og samarbeidsstrukturen ber frukter.

Siderklynga har utvikla og kommersialisert koplinga mellom gardsoppleving, transportselskap og lokale hotell. Hovudattraksjonen er båtsafari med besøk på gardsbruk med sidersmaking og servering av lokalmat. Det er den moderne hybridbåten Vision of The Fjords som er i bruk til dette, men det store målet er å få på plass ein eigen siderbåt som går på hydrogen. Det blir jobba for at denne skal vere på plass i løpet av 2-3 år.

Reiselivsprodukta har slege godt an, trass i to høgsesongar med koronarestriksjonar. Felles målsetjing og gode samarbeidsplattformer har vist seg å vere ein nøkkelfaktor for suksess.

Klynga er i dag eit viktig kompetanse- og utviklingsmiljø, og siderproduksjonen i Hardanger hadde ikkje vore der den er i dag utan det konstruktive og fruktbare samarbeidet gjennom klynga, seier Nina Broch Mathisen, regiondirektør for Innovasjon Norge Vestland.

Klynga bidreg òg med å rekruttere folk til fruktgardar i Hardanger, noko som har ført til ein stor optimisme i fruktmiljøet og lokalsamfunna i Hardanger.

Økonomien til dei deltakande bedriftene er god og desse har teke grep og mange har kome styrka ut av pandemien ved å setje i gang innovative samarbeidsprosjekt, som sidersafari og gardsbesøk.

- Siderklynga i Hardanger scorar høgt når det gjeld nytenking og samarbeid på tvers av ulike næringar. Klynga har bidrege med kompetanse og optimisme for heile regionen i ei krevjande tid under koronapandemien, og med eit tildels nedstengt samfunn, tilføyer Broch Mathisen.

Framover har klynga planar om å delta i Sider-VM i Bergen i 2022 og bli tekne opp i klyngenettverket Arena. Klynga ser positivt på framtida og har sett seg mål å doble omsetninga i 2022, og visjonane stoppar ikkje der.

- Målsetjinga er at når du høyrer ordet Hardanger tenker du ikkje fyrst og fremst på fjord og fjell, men på sider, seier Olav Bleie i Alde Sider AS, som er ein av drivkreftene i siderklynga.

Hardanger Siderprodusentlag was founded in 2003 and only three cidermakers had production licences. In 2009, it gained a protected designation of origin, ‘Cider from Hardanger’, and today there are no fewer than 23 cidermakers in Hardanger with a licence to make cider on a commercial basis.

“This is a comprehensive initiative that includes nature, culture, food, and drink, which makes us attractive. The awarding of the Business Development Award for Agriculture for Vestland 2021 was great acknowledgement of the efforts we have made as a team, and a reward for those who are able and want to work together,” says Kjetil Widding, head of the cider cluster in Hardanger, adding:

“We are particularly grateful for the Business Development Award and are happy that the cluster partnership structure is bearing fruit.”

The cider cluster has developed and commercialised the links between farm experiences, transport companies, and local hotels. The main attraction is a boat safari that visits farms to try local cider and food. A modern hybrid boat, Vision of The Fjords, is used for this, although the big goal is to put in place a dedicated cider vessel that runs on hydrogen. Efforts are being made to put this in place in two to three years.

Road marking for the global market

Part of the Global Gateways export programme

Ready for global markets

Regional jobs