Delmål 3: Flere innovative næringsmiljø
Klyngeprogrammet, bedriftsnettverksordningen og regional omstilling er sentrale ordninger i Innovasjon Norges arbeid for å bygge flere innovative næringsmiljøer.
Disse virkemidlene bidrar på en effektiv måte til samarbeidsorientert utvikling hos et stort antall bedrifter. Virkemidlene skal legge til rette for at disse grupperingene av aktører oppnår positive effekter som de ikke får til alene.
Med 2500 deltakende bedrifter, har vi i dag et sterkt nasjonalt nettverk av ledende næringsmiljøer. I 2022 har 39 klynger fått tjenester fra klyngeprogrammet og 96 bedriftsnettverk har fått tjenester fra bedriftsnettverksordningen. I tillegg kommer 11 landbruksrelaterte nettverk, og 20 regioner har mottatt tjenester fra regional omstilling.
Det er i 2022 satt i gang et arbeid med å videreutvikle porteføljen av tjenester som skal underbygge flere innovative næringsmiljøer. Det er behov for å ytterligere styrke koblingene på tvers av ulike virkemidler og virkemiddelaktører.
I statsbudsjettet for 2022 fikk klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters (NIC) redusert bevilgningen med nesten 60 millioner kroner sammenlignet med 2021. Reduksjonen tilsvarer et kutt på omkring 30 prosent. Innovasjon Norge kunne derfor ikke tilby utlysning til opptak av nye klynger i programmet, fordi bevilgningene i sin helhet gikk til å opprettholde finansiering av allerede inngåtte kontrakter. Reduksjonen er videreført i 2023.
Klyngebedrifter oppnår betydelig vekst
Innovasjon Norge har imidlertid jobbet aktivt med klyngene i programmet og det er levert sparring og en rekke kompetanseutviklingstiltak gjennom programmet lærings- og utviklingsplattform (LUP). Søknads- og rapporteringsprosessen ble digitalisert i 2021 og videreutviklet i 2022 med hensikten å forenkle, effektivisere og gi et bedre kunnskaps- og datagrunnlag. Innovasjon Norge har også et virkemiddel som finansierer EU-rådgivere i klyngene. Deltakelse i europeiske samarbeidsprosjekter og akseleratorprogram kan bidra til mer finansiering og tilgang til nye nettverk og store nye markeder for norske bedrifter.
Strammere budsjetter og skiftende rammebetingelser gir behov for å vurdere en restrukturering av klyngeprogrammet. Særlig sentralt står behovet for økt taktskifte i ny, grønn industribygging og verdiskaping. Målet er å ha nytt program klart i 2023, med ny utlysning i 2024.
Årets undersøkelse fra Samfunnsøkonomisk analyse for bedrifter som deltar i klyngeprogrammene viser betydelig vekst de
tre første årene, både for salgsinntekter (18,6 prosentpoeng), verdiskaping (15,8 prosentpoeng),
produktivitet (3,4 prosentpoeng) og antall årsverk (3,6 prosentpoeng), sammenlignet med tilsvarende bedrifter som ikke benytter Innovasjon Norges tjenester.
Restmidler blir til prosjektutlysninger
Innovasjon Norge ble høsten 2022 oppmerksom på at det foreligger akkumulerte KDD-restmidler knyttet til klyngeprogrammet. Disse midlene vil bli innrettet mot å understøtte fylkeskommunenes næringspolitiske ambisjoner knyttet til industrielle symbioser, sirkulær innovasjon og krysskoblende samarbeid mellom bedrifter og nettverk. Midlene skal ikke brukes på opptak av nye klynger, men skal brukes på prosjektutlysninger i 2023, 2024 og 2025.
Programmet "regional omstilling" er evaluert av Telemarksforskning på oppdrag av Kommunal- og distriktsdepartementet. Det anbefales å legge mer vekt på attraktive lokalsamfunn og mindre vekt på måling av arbeidsplasser. Omstillingsområdene rapporterer inn til Innovasjon Norge at de har bidratt til 232 nye arbeidsplasser og sikret 371 arbeidsplasser for 2022.