INNLEDNING
Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse,
kontantstrømoppstilling og noteopplysninger og er avlagt i samsvar
med lov om Innovasjon Norge, regnskapslov og god regnskapsskikk i
Norge gjeldende pr. 31. desember 2005. For å gjøre årsregnskapet
lettere å lese, er det redigert slik at regnskapsoppstillingene er
sammendratt i formen. Den nødvendige spesifiseringen er gjort i
notene. Notene er følgelig en integrert del av årsregnskapet.
Regnskapsprinsippene og oppstillingen av resultatregnskap og
balanse følger i hovedsak Kredittilsynets forskrift om årsregnskap
for banker og finansieringsforetak.
Innovasjon Norge er ikke skattepliktig.
VERDIVURDERINGER
Tap på utlån
- Lavrisikolån inklusive lån til fiskefartøy og landbruk.
- Ansvarlige lån knyttet til aksje- og investeringsfondene.
For nevnte låneordninger følges Kredittilsynets forskrift om
vurdering av tap på utlån mv.
Hvert enkelt lån som er misligholdt blir vurdert og verdsatt til
antatt realisasjonsverdi i henhold til den underliggende
sikkerhet. Som misligholdt lån i denne sammenheng regnes alle lån
som står med udekkede terminer minst 90 dager etter forfall.
Realisasjonsverdi
settes etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, hvor
beliggenhet, omsetningsverdien av lignende eiendommer eller
fartøy, samt eventuelle takster og leieinntekter tas med i
vurderingen. Der hvor antatt verdi er lavere enn engasjementet,
føres differansen som spesifisert tapsavsetning gitt at
låneengasjementet ansees som tapsutsatt.
Samme vurdering
foretas på engasjementer som ikke er misligholdt, men hvor
sikkerheten vurderes som svak og bedriftens inntjening kan tilsi
manglende fremtidig betalingsevne. Eventuell mindreverdi i forhold
til bokført låneengasjement føres som spesifisert tapsavsetning.
Opptjente og forfalte, ikke betalte renter inntektsføres ikke på
engasjementer hvor det foretas spesifisert tapsavsetning, og
heller ikke på lån hvor rentefordringen for øvrig må betraktes som
usikker.
I tillegg til ordinære spesifiserte tapsavsetninger på
landbrukslån, gjøres det en samlet vurdering av det spesifiserte
tapspotensialet for øvrige misligholdte lån. Antall lån er såpass
omfattende at gjennomføringen av tapsvurderingen skjer noe mer
skjematisk. Vurderingen konkretiseres i en formel basert på
historiske data, utviklingen i tap og misligholdte lån samt annen
relevant informasjon. En forutsetning for å bruke en slik metode
er den tradisjonelle gode sikkerheten og de lave tapene i
porteføljen.
Uspesifiserte tapsavsetninger, som skal dekke latente tap i den
delen av porteføljen som ikke er identifisert som tapsutsatt,
foretas på bakgrunn av erfaringsmateriale og konkrete vurderinger
av utviklingen innen særskilte bransjer. Det foretas ikke
uspesifiserte tapsavsetninger for ansvarlige lån knyttet til
aksje- og investeringsfondene.
-
Risikolån og garantier, lån fra Statens miljøfond og
distriktsrettet låneordning
Bortsett fra bestemmelsen om uspesifiserte tapsavsetninger,
gjelder tapsføringsreglene også for disse ordningene.
Tapsføring
vurderes når engasjementet er misligholdt i mer enn tre måneder
eller dersom det er åpnet konkurs/gjeldsforhandling,
tvangsforfølging er foretatt uten resultat eller når garanti som
Innovasjon Norge har stilt innfris.
Som for lavrisikolån blir
den underliggende sikkerhet for engasjementet gjennomgått og
realisasjonsverdien satt etter en konkret vurdering i hvert enkelt
tilfelle. Der hvor antatt verdi er lavere enn engasjementet føres
differansen som spesifisert tapsavsetning gitt at
låneengasjementet anses som tapsutsatt. Opptjente ikke betalte
renter inngår i spesifisert tapsavsetning og tas til inntekt, jfr.
nedenfor om tapsfond.
- Ansvarlige lån fra Såkornfondet
Lånene fra Såkornfondet til de enkelte såkornselskaper er gitt som
ansvarlige lån og løper uten avdrag med full innfrielse etter 15
år. Renter betales ikke, men akkumuleres og tillegges
hovedstol hvert år pr 31.12. Såkornmidlene benyttes av
selskapene til egenkapitalinvesteringer i nystartet virksomhet.
Konstaterte
tap og tapsavsetninger bygger på vurderinger som er gjort av de
enkelte investeringsprosjekter. I tillegg vurderes
såkornselskapene.
TAPSFOND
Tidligere ble det over statsbudsjettet årlig bevilget
tapsfondsmidler til dekning av fremtidige tap på risikolån og
garantier. Bevilgningene/avsetningene har ligget på 25 – 40 % av
låne- og garantirammene. Tap utover gitte bevilgninger ble dekket
av staten.
Fra og med året 2002 er avsetningene til tapsfond
dekket av tilsagnsrammen på tilskudd. Innovasjon Norge må således
selv vurdere hvor mye av tilskudds-bevilgningene som skal benyttes
til avsetning for framtidige tap på låneordningen. Den enkelte
avsetning overføres til et tapsfond per ordning og tilsagnsårgang.
Tapsfond for ubenyttede utlånsrammer og tilsagn tilbakeføres til
staten. Tapsfondsmidlene plasseres på øremerkede konti i Norges
Bank og er ikke rentebærende for Innovasjon Norge.
Tapsfondene
belastes med tapsavsetninger og konstaterte tap, inklusiv tapte
renter og omkostninger. Likviditetsdekningen fra tapsfondene
foretas først når tapet er endelig konstatert.
- Lån fra Statens miljøfond og distriktsrettet låneordning
Det som kan belastes tapsfond er tilsvarende som for risikolån.
Tapsfond for Statens miljøfond ordningen ble etablert ved en
engangsbevilgning. Det er ikke ett tapsfond pr tilsagnsårgang og
det foretas ikke tilbakeføring av tapsfond til staten for
ubenyttede rammer og tilsagn.
- Ansvarlige lån fra Såkornfondet
Det er bevilget et tapsfond til Såkornfondet som tilsvarer 25 % av
opprinnelig lånekapital. Tapsfondet belastes med 50 % av
konstatert tap på enkeltprosjekter inntil 25 % av opprinnelig
utbetalt lånekapital er tapt. Kun hovedstol uten tillegg av renter
kan belastes tapsfondet. De resterende 50 % prosjekttapene dekkes
av de private investorene i såkornselskapene. Samlede tap utover
25 % av utbetalt lånekapital må dekkes av såkornselskapene.
Overtatte eiendeler
Overtatte eiendeler er bokført til antatt realisasjonsverdi etter
samme prinsipper som ved tapsføring av engasjementer. Eventuelle
nedskrivninger/gevinst ved salg føres som henholdsvis tap på utlån
og inngått på tidligere avskrevne engasjementer. Overtatte
eiendeler klassifiseres som omløpsmidler.
Inntekter og
kostnader på overtatte eiendeler fra lavrisikolån blir ført under
driftsinntekter og kostnader i resultatregnskapet.
Aksjer
Investeringer i aksjer vurderes etter laveste verdis prinsipp.
Alle aksjer klassifiseres som omløpsmidler. Samlet har Innovasjon
Norge tre porteføljer. Disse er:
- Risikolån konvertert til aksjer
-
Aksjer knyttet til Investeringsfondet for Nordvest-Russland
-
Aksjer knyttet til Investeringsfondet for Øst- og Sentral-Europa
I tillegg har Innovasjon Norge anleggsaksjer i tre selskaper, samt
aksjer i et datterselskap.
Som markedsverdi på noterte
verdipapirer benyttes børskurs. For unoterte aksjer, samt
noterte aksjer med lav likviditet legges en individuell
verdivurdering av hver investering til grunn ved
verdifastsettelsen av aksjene.
Tap på kundefordringer
Kundefordringer knyttet til prosjektvirksomheten oppføres til
pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap.
Avsetningene til tap gjøres på grunnlag av en individuell
vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det en
uspesifisert avsetning på kundefordringene for å dekke en generell
tapsrisiko.
Balanseposter i utenlandsk valuta
Balanseposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs.
TIDSAVGRENSNINGER
Inntektsføring av renter i Såkornfondet
Innovasjon Norge inntektsfører ikke utlånsrenter på ansvarlige lån
gitt til såkornselskapene. Da risikoen i prosjektene er svært høy
og såkornselskapene ikke skal betale renter før om 15 år, og da
kun på de investeringer som er lønnsomme foretas det ikke
inntektsføring utlånsrenter løpende, men først ved innløsning.
Overkurs/underkurs på inn- og utlån
Overkurs og underkurs ved nye låneopptak inntektsføres henholdsvis
kostnadsføres over lånets løpetid som en justering av de løpende
rentekostnadene. Etableringsprovisjon ved utbetaling av lån blir
inntektsført på utbetalingstidspunktet.
Rentestøttefond
Ved innvilgning av rentefrihet på risikolån inntektsføres det
rentestøtte på låneordningen som tilsvarer inntektstapet ved
rentefrihet. Ordningen finansieres ved at det årlig avsettes
tilskuddsmidler til rentestøttefondet. Avsetningene må tas av den
årlige tilskuddsrammen for Regional utvikling fra KRD og
Innovasjonsordningen fra NHD. For hvert år skal det avsettes
tilstrekkelige midler til å dekke innvilgning av rentefrihet i
inneværende år.
Inntekter og kostnader for prosjektvirksomheten
For prosjekter anvendes løpende inntektsføring. Dette innebærer at
inntektsføringen skjer i henhold til fullføringsgraden etter hvert
som arbeidet utføres. Det vil si at opparbeidet andel av
prosjektets fortjeneste tas til inntekt. Fullføringsgraden
fastsettes på grunnlag av utført produksjon.
For prosjekter som forventes å gi tap, er hele det forventede
tapet kostnadsført. Omtvistede krav inntektsføres først når de er
avgjort eller er sikre.
Intern avregning av kostnader
Den interne avregningen av Innovasjon Norges driftskostnader
mellom de ulike virksomhetsområdene er basert på en beregning av
forbrukte årsverk per virksomhet. Avregningen vil til en viss grad
måtte bygge på skjønn.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost,
fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Dersom den virkelige
verdien av et driftsmiddel er lavere enn bokført verdi, og dette
skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående, skrives
driftsmidlet ned til virkelig verdi. Utgifter ved større
utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid
vesentlig, aktiveres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres.
Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en viss økonomisk
levetid, samt en vesentlig kostpris. Operasjonell leasing
kostnadsføres som vanlig leiekostnad og klassifiseres som ordinær
driftskostnad.
Ordinære avskrivninger er beregnet lineært
over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i
historisk kostpris. Tilsvarende prinsipper legges til grunn for
immaterielle eiendeler. Avskrivningene er klassifisert som
ordinære driftskostnader. Avskrivningssatsene varierer fra 2 % til
25 % pr. år.
ANNET
Inntektsføring av statlige bevilgninger
Bevilgningene inntektsføres i takt med påløpte kostnader på de
formål som bevilningene er ment å dekke. Dette betyr at deler av
bevilningen et år kan bli overført til neste år. Innovasjon Norge
får bevilgninger til administrasjon, internasjonalisering,
profilering, innovasjon med videre.
Konsolidering av datterselskap
Innovasjon Norge eier 100 % av aksjene i Nortra AS, som igjen
eier 100 % av aksjene i VisitNorway AS. Selskapene er uten
virksomhet og har ingen bokførte eiendeler utover bankkonto
tilsvarende bokført verdi. På grunn av datterselskapenes
ubetydelig betydning for regnskapet er det ikke utarbeidet
konsernregnskap.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte
metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter,
bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer, som
umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til
kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder
fra anskaffelsesdato.
Tilskuddsfond
Innovasjon Norge har årlige tilsagnsrammer for tilskuddsordninger
til ulike formål. For tilskuddsordningene som organiseres med fond
gjelder følgende regler:
-
Tilskuddsmidlene, som bevilges over statsbudsjettet, blir inntil
utbetaling plassert på øremerkede konti i Norges Bank som ikke
er rentebærende for Innovasjon Norge. De likvide midlene med
tilhørende fond er ført i balansen.
-
For noen tilskuddsordninger bortfaller tilsagn dersom midlene
ikke er benyttet senest tre år etter innvilgningsåret. Ubrukte
tilskuddsmidler for disse ordningene tilbakeføres til staten.
-
Tilskuddsmidler som utbetales har ingen resultateffekt for
Innovasjon Norge og blir således ikke utgifts- eller
inntektsført i resultatregnskapet.
-
Innovasjon Norge mottar også tilskuddsmidler fra fylkene som
settes på rentebærende fond i DNBNOR. Renten brukes til å
øke tilsagnsrammen neste år.
Pensjonsforpliktelser
Selskapet har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til
avtalte fremtidige pensjonsytelser, kalt ytelsesplaner.
Pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av
forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente,
fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av
lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden og aktuarmessige
forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv.
Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto
pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse
fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto
pensjonsforpliktelser på underfinansierte ordninger er balanseført
som langsiktig rentefri gjeld, mens netto pensjonsmidler på
overfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig rentefri
fordring dersom det er sannsynlig at overfinansieringen kan
utnyttes.
Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplanene,
fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid
eller 12 år. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som
skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene
(estimatendringer), fordeles over antatt gjennomsnittlig
gjenværende opptjeningstid hvis avvikene overstiger 10% av brutto
pensjonsforpliktelse/pensjonsmidlene.
Netto pensjonskostnad,
som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på
pensjonsmidlene, korrigert for fordelt virkning av endringer i
estimater og pensjonsplaner, klassifiseres som ordinær
driftskostnad og er presentert sammen med lønn og andre ytelser.