SITUASJONEN I NÆRINGSLIVET 2005
2005 har vært et godt år både for Norge og norsk
næringsliv. Vi er inne i en høykonjunktur med betydelig vekst,
godt tilfang på nye idéer og god lønnsomhet i mesteparten av
norsk næringsliv.
Den økende globaliseringen er en sentral utfordring. Den skaper
nye muligheter i form av bedre tilgang på nye markeder og
kunnskap. Samtidig gir den tøffere konkurranse. I et stadig mer
internasjonalt marked må bedriftene videreutvikle sine
konkurransefortrinn og evnen til innovasjon og kommersialisering.
Innovasjon Norge i 2005
Innovasjon
Norges formålsparagraf er:
Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike
distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å
bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.
Med utgangspunkt i formålsparagrafen skal Innovasjon Norge
være en pådriver og en utviklingsaktør overfor etablerere,
nyetablerte, små og mellomstore bedrifter som ønsker å vokse,
gjerne i et internasjonalt marked. Organisasjonens rolle er å
bidra med, koble og utløse finansiering, kompetanse og nettverk
til innovasjonsprosjekter i bedriftene.
Delmål
Innovasjon Norge har fire delmål for virksomheten som sier
vi skal:
• bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet
• bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele
landet
• styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv
internasjonalt
• bidra til næringsutvikling basert på regionale
forutsetninger
Lokale ideer - globale muligheter
Innovasjon Norges visjon er: Vi gir lokale ideer globale
muligheter. Visjonen symboliserer hvordan Innovasjon Norge
kobler kunnskap om lokale forhold og bedriftenes muligheter til
internasjonal verdiskaping. Innovasjon Norge skal også være et
vindu mot verden og formidle kunnskap og teknologi tilbake til
Norge.
Effekter av virksomheten
Innovasjon Norge gjennomfører jevnlig
kundeeffektundersøkelser. For hvert år gjennomføres to
kundeundersøkelser: én året etter at kundene har brukt
Innovasjon Norges tjenester (førundersøkelse) og én fire år etter
(etterundersøkelse).
Førundersøkelsen omfatter
kundebedriftenes forventninger til prosjektene, mens
etterundersøkelsen viser hvordan de samme bedriftene vurderer
resultatene i etterkant. De to siste undersøkelsene som det kan
rapporteres fra nå, ble gjennomført i 2005. De omfatter
førundersøkelsen fra virksomhetsåret 2004 og etterundersøkelsen
fra virksomhetsåret 2001.
63 % av bedriftene fra 2001
mener i 2005 at hjelpen fra Innovasjon Norge i stor grad har hatt
betydning for bedriftens overlevelse og for lønnsomhetsutviklingen
i bedriften. 18 % har økt omsetningen på internasjonale
markeder og 36 % på det nasjonale marked.
Nær 70 % av
kundebedriftene i 2001 mener at prosjektet i stor grad har bidratt
til kompetanseheving i bedriften. Det er i første rekke innen
områdene produktutvikling, utvikling av produksjonsprosesser og
markedsutvikling at kompetansen er økt for de fleste bedriftene.
Nær 70 % mener også at prosjektet i stor grad har ført til økt
innovasjon i bedriften. Det er særlig innovasjon knyttet til
utvikling av nye produkter, videreutvikling av eksisterende
produkter og markedsutvikling evnen er økt.
To
tredeler av kundebedriftene i 2001 mener prosjektet i stor
grad har ført til økt samarbeid med andre. Det er samarbeidet med
kunder, leverandører og andre bedrifter i regionen som har økt
mest, mens relativt få mener prosjektet har ført til økt samarbeid
med FoU-miljø.
Etterundersøkelsen for virksomhetsåret
2001 viser at sysselsettingen i de bedriftene som brukte
Innovasjon Norges tjenester, har økt med mellom 3900 og 4600
arbeidsplasser fra 2001 til 2005. Videre har vårt arbeid ført til
at mellom 1500 og 2500 arbeidsplasser er blitt sikret i samme
periode.
Innovasjon Norge har samlet bidratt til at
mellom 5400 og 7100 arbeidsplasser er skapt eller sikret i de
bedriftene som brukte en tjeneste av oss i 2001. Det er bare
sysselsettingsvirkningen som følge av de prosjekter hvor vår
bistand har vært av stor eller middels betydning for gjennomføring
som inngår i beregningene.
250 000 kroner pr arbeidsplass
Basert på tallene for
økning i sysselsetting og sikring av arbeidsplasser er det
offentliges kostnader per arbeidsplass beregnet. Kostnadene som
inngår er omfanget av tilskudd og 25% av omfanget av risikolånene
(tapsfondet). For virksomhetsåret 2001 ligger kostnadene per
arbeidsplass skapt eller sikret på mellom 209 000 og 280 000
kroner. Dette ligger på omtrent samme nivå som tidligere år.