Gå rett til innholdet



Årsrapport 2005
SITUASJONEN I NÆRINGSLIVET 2005


2005 har vært et godt år både for Norge og norsk næringsliv. Vi er inne i en høykonjunktur med betydelig vekst, godt tilfang på nye idéer og god lønnsomhet i mesteparten av norsk næringsliv.

Den økende globaliseringen er en sentral utfordring. Den skaper nye muligheter i form av bedre tilgang på nye markeder og kunnskap. Samtidig gir den tøffere konkurranse. I et stadig mer internasjonalt marked må bedriftene videreutvikle sine konkurransefortrinn og evnen til innovasjon og kommersialisering.

Innovasjon Norge i 2005 
Innovasjon Norges formålsparagraf er:

Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Med utgangspunkt i formålsparagrafen skal Innovasjon Norge være en pådriver og en utviklingsaktør overfor etablerere, nyetablerte, små og mellomstore bedrifter som ønsker å vokse, gjerne i et internasjonalt marked. Organisasjonens rolle er å bidra med, koble og utløse finansiering, kompetanse og nettverk til innovasjonsprosjekter i bedriftene.

Delmål
Innovasjon Norge har fire delmål for virksomheten som sier vi skal:
• bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet
• bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet
• styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt
• bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

Lokale ideer - globale muligheter
Innovasjon Norges visjon er: Vi gir lokale ideer globale muligheter.  Visjonen symboliserer hvordan Innovasjon Norge kobler kunnskap om lokale forhold og bedriftenes muligheter til internasjonal verdiskaping. Innovasjon Norge skal også være et vindu mot verden og formidle kunnskap og teknologi tilbake til Norge.

Effekter av virksomheten
Innovasjon Norge gjennomfører jevnlig kundeeffektundersøkelser. For hvert år gjennomføres to kundeundersøkelser: én året etter at kundene har brukt Innovasjon Norges tjenester (førundersøkelse) og én fire år etter (etterundersøkelse).

Førundersøkelsen omfatter kundebedriftenes forventninger til prosjektene, mens etterundersøkelsen viser hvordan de samme bedriftene vurderer resultatene i etterkant. De to siste undersøkelsene som det kan rapporteres fra nå, ble gjennomført i 2005. De omfatter førundersøkelsen fra virksomhetsåret 2004 og etterundersøkelsen fra virksomhetsåret 2001.

63 % av bedriftene fra 2001 mener i 2005 at hjelpen fra Innovasjon Norge i stor grad har hatt betydning for bedriftens overlevelse og for lønnsomhetsutviklingen i bedriften. 18 % har økt omsetningen på internasjonale markeder og 36 % på det nasjonale marked.

Nær 70 % av kundebedriftene i 2001 mener at prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanseheving i bedriften. Det er i første rekke innen områdene produktutvikling, utvikling av produksjonsprosesser og markedsutvikling at kompetansen er økt for de fleste bedriftene. Nær 70 % mener også at prosjektet i stor grad har ført til økt innovasjon i bedriften. Det er særlig innovasjon knyttet til utvikling av nye produkter, videreutvikling av eksisterende produkter og markedsutvikling evnen er økt.

To tredeler av kundebedriftene i 2001 mener prosjektet i stor grad har ført til økt samarbeid med andre. Det er samarbeidet med kunder, leverandører og andre bedrifter i regionen som har økt mest, mens relativt få mener prosjektet har ført til økt samarbeid med FoU-miljø.

Etterundersøkelsen for virksomhetsåret 2001 viser at sysselsettingen i de bedriftene som brukte Innovasjon Norges tjenester, har økt med mellom 3900 og 4600 arbeidsplasser fra 2001 til 2005. Videre har vårt arbeid ført til at mellom 1500 og 2500 arbeidsplasser er blitt sikret i samme periode.

Innovasjon Norge har samlet bidratt til at mellom 5400 og 7100 arbeidsplasser er skapt eller sikret i de bedriftene som brukte en tjeneste av oss i 2001. Det er bare sysselsettingsvirkningen som følge av de prosjekter hvor vår bistand har vært av stor eller middels betydning for gjennomføring som inngår i beregningene.

250 000 kroner pr arbeidsplass
Basert på tallene for økning i sysselsetting og sikring av arbeidsplasser er det offentliges kostnader per arbeidsplass beregnet. Kostnadene som inngår er omfanget av tilskudd og 25% av omfanget av risikolånene (tapsfondet). For virksomhetsåret 2001 ligger kostnadene per arbeidsplass skapt eller sikret på mellom 209 000 og 280 000 kroner. Dette ligger på omtrent samme nivå som tidligere år.