Landbruksteknologi gir nye muligheter
Både myndighetene og forbrukerne stiller krav til dyrevelferd. Innen storfehold og melkeproduksjon er det fra 2034 krav om at alle storfe skal være i løsdrift. Fortsatt er over 4000 besetninger i båsfjøs, og Innovasjon Norge spiller en viktig rolle for at disse brukene skal makte omstillingen.
Prosjekter innen melkeproduksjon har i mange år utgjort den klart største delen av investeringsprosjektene. Brukene som ikke har omstilt, skiller seg ut ved at de har mindre produksjon og mindre ressursgrunnlag enn de som allerede er omstilt. Vi vil derfor arbeide for å utvikle kompetansetilbud, og støtte opp under initiativ for å spre kunnskap og erfaringer fra samarbeidet mellom prosjekt Innlandsfjøset og Innovasjon Norge - et prosjekt for å finne lønnsomme løsninger for de som skal bygge mindre løsdriftsfjøs.
Fokus på fornybar energi
Høye energipriser bidrar til rekordstor etterspørsel etter støtte til fornybare energiløsninger. Mange gårdsbruk har store energibehov knyttet til oppvarming av bygninger, og til maskiner og utstyr i produksjonen. Interessen for å produsere egen fornybar energi har vært økende i flere år, og i 2021 ble det satt ny rekord i antall søknader til Innovasjon Norge. 245 prosjekter ble støttet før rammen gikk tom tidlig på året.
Hoveddelen av prosjektene rettet seg mot varmeanlegg på gården, men det er en økende andel solcelleanlegg. Det er også stor interesse for biogassanlegg, og flere anlegg oppnår nå tilfredsstillende lønnsomhet. Mange forprosjekt er under ferdigstilling, og det forventes derfor en betydelig økning i etterspørsel for biogass i 2022. Støtten gjennom verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket utløser samlede investeringer i størrelsesorden 500 millioner kroner i fornybar energiproduksjon.
Landbruksteknologi gir vekstmuligheter
I tråd med globale trender har Innovasjon Norge i de senere årene sett en vekst i antall teknologiselskaper som leverer innovative og bærekraftige produkter og løsninger til jordbrukssektoren. I løpet av de tre siste årene har vi gitt i overkant av 125 millioner kroner i tilskudd til utviklingsprosjekter som i stor grad er knyttet til sensorer, digitalisering, automasjon og robotisering. Dette har utløst privat kapital på godt over en kvart milliard kroner.
Annerkjennelse av smarte og grønne teknologiløsninger til jordbruket kommer ikke bare fra nasjonale finansieringsinstitusjoner. To norske landbruksteknologiselskap kunne i 2021 innkassere drøye 200 millioner kroner fra EU-programmet "Horisont Europa", i sterk konkurranse fra nærmere 800 innsendte prosjekter fra 30 europeiske land.
Treffer med reiselivstilbud
Pandemien førte til at nordmenn ferierte mer i eget hjemland, og at det ble større etterspørsel etter steder med god plass og mindre smittefare. Undersøkelser viser at internasjonale trender innenfor det naturbaserte reiselivet vektlegger bærekraftelementer og helsefremmende aktiviteter. I tillegg ser man en stadig økende interesse for lokale mat- og drikkeprodukter og opplevelser.
De fleste av aktørene innenfor landbruks- og bygdebasert reiseliv tilbyr skreddersydde og autentiske opplevelser for mindre grupper av kunder, og har god tilgang på naturområder som legger til rette for ulike aktiviteter. Disse bedriftene har i stor grad lyktes i å rette seg mot det norske ferie- og fritidsmarkedet, og mange har fått et oppsving i etterspørsel i løpet av pandemien.