I store trekk kan virkemidlene deles i tre etter hvilket departement de kommer fra:

• De distriktspolitiske virkemidlene kommer fra Kommunal- og regionaldepartementet
• Bygdeutviklingsvirkemidlene og verdiskapingsprogrammene kommer fra Landbruksdepartementet
• Ulike landsdekkende ordninger kommer fra Næringsdepartementet

De distriktspolitiske virkemidlene utgjorde 28% av de totale virkemidler i 2005. BU-midlene og verdiskapingsprogrammene inne landbruket utgjorde 23% og resten var i stor grad låneordninger fra Næringsdepartementet.

Kommunal- og regionaldepartementet overfører de distriktspolitiske virkemidlene til fylkeskommunene, og fylkeskommunene skal i samråd med de regionale partnerskapene fordele disse midlene og blant annet fastsette hvor mye som skal gå til bedriftsrettede tiltak i regi av Innovasjon Norge. I Nord-Trøndelag førte denne prosessen til at Innovasjon Norge fikk en ramme på 42 millioner kroner som skulle brukes til tilskudd, tapsfond på risikolån og etablererstipend. Tapsfondet er 30% av lånebevilgningen, slik at Innovasjon Norge ved å bruke lån i stedet for tilskudd kan bevilge mer enn kontoret får i tilskuddsramme.

I sitt tildelingsbrev stilte fylkeskommunen en del krav til virkemiddelbruken for 2005:

• 75% av lån og tilskudd skal gå til nyskapingstiltak
• 40% av tilskuddsmidlene skal gå til kompetansehevingstiltak
• 15% av lån og tilskudd skal gå til kvinnerettede prosjekter
• 40% av etablererstipendene skal gå til kvinnelige etablerere
• 25% av etablererstipend skal rettes mot ungdom
• 40% av lån og tilskudd skal gå til internasjonaliseringstiltak

Resultatene er blitt slik:

Det er meget god måloppnåelse på alle punkter med unntak av nyskapingstiltak. Registreringen på dette området er blitt lagt om, og dette har ført til at dette måltallet har gått nedover for alle kontorer.
Andelen ungdom av etablererstipendene fortsetter å øke.

Distriktsrettede virkemidler
De distriktsrettede virkemidlene kan nyttes i alle kommunene i fylket med unntak av Stjørdal, Frosta og Levanger. Midlene skal fremme utvikling av et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv i distriktene ved å stimulere til nyetableringer og til videreutvikling og omstilling i eksisterende bedrifter.
Samlede tilskuddsbevilgninger i 2005 var på 43,0 millioner kroner og lånebevilgningene var på 12,1 millioner kroner. Når tilskuddsbevilgningene er høyere enn tildelt ramme fra fylkeskommunen skyldes dette overføring av annulerte tilsagn fra tidligere år.

Låneporteføljen på distriktsrettede risikolån var ved utgangen av året på 82,3 millioner kroner, som var en nedgang på 14,9 millioner kroner fra 2004.

Landsdekkende utviklingstilskudd og lån
Tilskudd og risikolån kan brukes til nyetableringer og nyskapingstiltak i små og mellomstore bedrifter i kommuner utenom det distriktspolitiske virkemiddelområdet. I vårt fylke er det kommunene Stjørdal, Levanger og Frosta. Det ble i 2005 bevilget 0,5 millioner kroner. Det ble ikke bevilget risikolån. Låneporteføljen for denne typen lån var ved utgangen av året 1,5 millioner kroner.

Det ble gjort  to OFU-bevilgninger i 2005

Lavrisikolåneordningen kan benyttes i hele fylket. Dette er en selvfinansierende låneordning med markedsrente og høye krav til sikkerhet. Det ble bevilget 17,7 millioner kroner i 2005. Låneporteføljen var ved utgangen av året på 56,8 millioner kroner, som var en økning på 5,6 millioner kroner fra året før.

Bygdeutviklingsmidler
For 2005 ble Innovasjon Norge i brev fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen, tildelt en bevilgningsramme for bedriftsrettede BU-midler (tilskudd) på 23,2 millioner kroner samt en låneramme for rentestøtte på 66,9 millioner kroner. Tilskuddsrammen ble fordelt med 8,9 millioner kroner til melk- og storfeprogram og 15,1 millioner kroner til øvrig bygdeutvikling. Av rammen til øvrig bygdeutvikling er 6,5 millioner kroner øremerket utviklingstiltak/nye næringer. Denne øremerkingen var forutsatt å gjelde fram til november 2005. I tillegg kommer inndratte midler samt midler overført fra tidligere år.

I 2005 er det i alt gitt tilsagn om 22,98 millioner kroner i tilskudd til tradisjonelt jord- og hagebruk. Av dette er 12,3 millioner kroner innvilget til prosjekt innenfor melk- og storfekjøttprogrammet. Videre er det innvilget 7,18 millioner kroner i tilskudd/stipend til utviklingstiltak/nye næringer. Innvilget rentestøtte for lån er på 64,37 millioner kroner. For tilskuddsordningene overstiger innvilget beløp de tildelte bevilgningsrammene. Inndratte midler samt midler overført fra 2004 har gjort dette mulig.

I 2005 er det behandlet 105 søknader om BU-midler innenfor tradisjonelt jordbruk (melk- og storfekjøttprogrammet inkludert). Av disse er 70 saker innvilget.

I tildelingsbrevet for BU-midlene vises det til Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling. For 2005 er det enighet mellom aktørene i det regionale partnerskapet og næringsorganisasjonene om å prioritere følgende satsingsområder spesielt:

1. Utviklingstiltak innenfor melke- og storfekjøttproduksjon
2. Mat og foredling
3. Utmark, opplevelsesnæring og mat

Fordelingen av tilsagn innenfor tradisjonelt jordbruk viser at 22,1 millioner kroner (67 saker) er innvilget til investeringer innenfor melk- og storfekjøttproduksjon. Dette utgjør 96,0 % av samlet tilsagnsbeløp. Videre er det innvilget investeringsstøtte til 2 prosjekter innenfor sauehold med samlet tilsagnsbeløp på 622 000 kroner samt at det er innvilget investeringsstøtte til oppføring av ei løktørke med et tilsagnsbeløp på 127 000 kroner. Dette utgjør tre ulike næringskoder.

Det er generelt stor investeringslyst innenfor det tradisjonelle jordbruket i fylket. Dette gjelder spesielt innenfor det strategiske satsingsområdet melke- og storfekjøttproduksjon. Videre er det verdt å nevne at det er investert betydelig i ny kapasitet for slaktekylling i fylket i 2005. Det siste har skjedd uten at Innovasjon Norge har bevilget finansieringsstøtte.

Tallene for bruken av BU-midlene i Nord-Trøndelag i 2005 viser at bevilgningsrammen i all hovedsak er fordelt til investeringer innenfor melke- og storfekjøttproduksjon. Bruken av midlene er således i betydelig grad skjevfordelt i forhold til fordelingen i verdiskaping mellom de ulike produksjonene i fylket.

Det er til sammenligning ikke bevilget støtte til investeringer i kraftfôrbasert husdyrhold i fylket i 2005 selv om disse produksjonene representerer større verdiskaping målt i brutto omsetning enn melke- og storfekjøttproduksjon. Ut fra en helhetlig vurdering er det imidlertid i Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling valgt å prioritere melke- og storfekjøttproduksjon som et spesielt satsingsområde. Denne prioriteringen er i stor grad valgt ut fra en vurdering av stort investeringsbehov i en næring med svak lønnsomhet. Videre er det tatt hensyn til de relativt store ringvirkningene melke- og storfekjøttproduksjon har i form av sysselsetting og kulturlandskap. Bruken av midlene viser videre at offentlig støtte i større grad er utløsende for investeringer innen melke- og storfekjøttproduksjon enn det er for investeringer innen kraftfôrbasert husdyrhold. Av det totale antall tilsagn (70 saker) er det gitt tilsagn om støtte til 15 melkesamdrifter (15 saker) og ett fellesprosjekt innenfor storfekjøttproduksjon (biffring). Av melkesamdriftene er det 10 samdrifter med arbeidsfellesskap mellom to eller flere deltakere. I de øvrige fem samdriftene er det i hovedsak en aktiv deltaker mens de øvrige deltakerne i stor grad er passive.

En gjennomgang av de kostnadsoverslag som ligger til grunn for tilsagn om investeringsstøtte viser at BU-midlene har bidratt til å utløse investeringer i driftsbygninger i fylket på til sammen 149,8 millioner kr. Prosjektene viser følgende størrelsesfordeling:

  
 
Mat og foredling
Fordelingen av tilsagn innenfor utviklingstiltak/nye næringer viser et langt større mangfold enn det som er tilfelle innenfor tradisjonelt jordbruk. Det er i alt gitt 52 tilsagn til prosjekt som er fordelt på 27 ulike næringskoder. Innovasjon Norges saksoppfølgingssystem er ikke tilrettelagt slik at det er mulig å registrere tilsagn direkte i forhold til prioriteringene i Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling. Det er likevel mulig å foreta en tilfredsstillende fordeling i forhold til strategiens prioriteringer basert på prosjektenes næringskode. Ut fra prosjektenes næringskode er det gitt tilsagn om støtte til 24 prosjekt med et samlet støttebeløp på 3 250 000 kroner til prosjekt innenfor satsingsområdet Mat og foredling. Dette betyr at 45 % av samlet støtte bevilget til utviklingstiltak/nye næringer er bevilget til prosjekt innenfor satsingsområdet Mat og foredling.
Når det gjelder effekten av de tildelte BU-midlene til satsingsområdet Mat og foredling, er det viktig å påpeke at det i tillegg for Nord-Trøndelag er bevilget mer enn 5,5 millioner kroner til matrelaterte prosjekt over Matprogrammet (VSP-Mat). I tillegg kommer ca 1,7 millioner kroner som er bevilget fra sentralt nivå i Innovasjon Norge til Kompetansenavet ved Mære landbruksskole. Totalt forteller dette at aktivitetsnivået innenfor matområdet aldri har vært så høyt som i 2005 målt i kroner.

Et interessant trekk ved utviklingen, er at også de ytre delene av Namdalen i betydelig grad har kommet på kartet med flere nyetableringer og utvikling innenfor eksisterende småskala matbedrifter. Den høye aktiviteten i dette geografiske området bør delvis kunne tilskrives tidligere års forprosjekt finansiert over BU-midlene. At større prosjekt over hele fylket nå delvis finansieres over Matprogrammet, viser også at BU-midlene til utviklingstiltak/nye næringer sannsynligvis vil få en stadig større betydning i forhold prosjekters tidligfase i framtida.

Forøvrig synes det klart at prioriteringen av Mat og foredling også når det gjelder bruk av virkemidler er med på å opprettholde den høye aktiviteten vi har sett innenfor småskala mat i Nord-Trøndelag i siste 5-årsperiode. Det mangfoldet som er skapt ble også gjenspeilet under Trøndersk Matfestival sommeren 2005.

Utmark, opplevelsesnæring og mat
Det er på samme måte som nevnt ovenfor, ingen direkte registrering i Innovasjon Norges saksoppfølgingssystem for det prioriterte satsingsområdet Utmark, opplevelsesnæring og mat. En fordeling i forhold til prosjektenes virksomhetskode tilsier imidlertid at det er gitt tilsagn om støtte til 16 prosjekt med et samlet støttebeløp på 2 074 000 kroner innenfor satsingsområdet Utmark, opplevelsesnæring og mat.

Fordelingen av prosjekter innenfor dette satsingsområdet viser at det er gitt tilsagn om støtte til 10 prosjekter for utvikling av overnattingstilbud. I Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling er det lagt opp til en restriktiv holdning vedrørende investeringer i overnattingskapasitet. En gjennomgående vurdering i mange av de sakene som er innvilget støtte til utvikling av overnattingstilbud, er at dette er nødvendig for å kunne ta ut en merverdi i forhold til et annet opplevelsestilbud. Dette har hovedsak vært innenfor fisketurisme.

Til utbyggingstiltak i landbruket er det også en ordning med lavrisikolån. Nord-Trøndelag har bevilget 27,6 millioner kroner til slike tiltak. I hovedsak har denne ordningen vært forbeholdt tradisjonelt jord- og hagebruk, samt våningshus. Låneporteføljen ved utgangen av året var 240,8 millioner kroner. I mange år ble det bevilget såkalte investeringslån i landbruket. Disse var rentefrie. Porteføljen på slike lån var 109,3 millioner kroner.

Fiskeflåten
Innovasjon Norge gir finansiering hovedsaklig i form av lån for å bidra til fornyelse av fiskeflåten og videreutvikling av fiskerinæringen. Nordlandskontoret har kundeansvaret for disse prosjektene og saksbehandler denne typen saker i samarbeid med Innovasjon Norge Nord-Trøndelag. Det ble bevilget 1,0 million kroner i form av tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten i Nord-Trøndelag i 2005. Det ble ikke bevilget markedslån til fiskeflåten i 2005.

Etablererstipend og inkubatorstipend
Det ble gitt 47 tilsagn og bevilget 6,9 millioner kroner i form av etablererstipend og nettverkskreditt i 2005. Dette er noe mindre enn i 2004. Til sammen 44% av stipendene gikk til kvinnelige etablerere.
Inkubatorstipend er et virkemiddel som er svært likt etablererstipend, men det er et krav at etablereren blir tatt inn i en godkjent inkubator. I slike tilfelle kan stipendene bli større enn ordinære etablererstipend. I 2005 ble det bevilget 6 inkubatorstipend på til sammen 1,2 millioner kroner.

Fylkeskommunale virkemidler
Innovasjon Norge fikk 3 millioner kroner i ramme fra fylkeskommunen for 2005 til bruk i en særskilt nyskapingssatsing i den sørlige delen av fylket (Stjørdal, Levanger og Frosta). Det ble bevilget 3,5 millioner kroner i tilskudd og 4,4 millioner kroner i lån fra Regionalt Utviklingsfond i 2005. Den store saken blant disse var Produsentpakkeriet Trøndelag AS som fik 2,75 millioner kroner både i lån og tilskudd.

Transportstøtte
Rammen for regional transportstøtte var 2 millioner kroner. Det ble bevilget 32 tilsagn med tilsammen kr 1,9 millioner kroner.

Regionalt utviklingsprogram (RUP)
Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag er en samhandlingsarena for regionale aktører innenfor næringsutviklingsområdet. Innovasjon Norge har laget et eget innspillsdokument til RUP og bidratt med midler og ved finansiering av tiltak som ligger innenfor innsatsområdene. I tillegg har kontoret deltatt på regionvise møter om RUP.

SkatteFUNN
SkatteFUNN ble innført i 2002. Gjennom denne ordningen får bedriftene skattefradrag for FoU-tiltak. Målet er å øke FoU-innsatsen i næringslivet. Innovasjon Norge er saksbehandler for disse søknadene og det gis informasjon om ordningen både gjennom møter med bedriftene og ved bruk av egne agenter. Det ble behandlet 86 saker i Nord-Trøndelag i 2005. Pågangen av søknader har vært betydelig mindre i 2004 da det ble behandlet 143 saker. Dette er en utvikling som registreres over hele landet.

FRAM
FRAM-programmet er et ledelses- og strategiutviklingsprogram. Det ble i 2005 startet ett og avsluttet ett FRAM-prosjekt. Totalt gikk det fem FRAM-prosjekter i Nord-Trøndelag ved utgangen av året. Et av prosjektene var FRAM MAT sammen med Sør-Trøndelag. Et annet var spesielt innrettet mot transportbedrifter og var finansiert over kompensasjonsmidlene for arbeidsgiveravgift. Dessuten var ett av prosjektene et FRAM-Agro der deltakerne er gårdbrukere fra Verdal.

Eksportsatsing Trøndelag
I 2001 ble det på initiativ fra fylkeskommunene og SND i Trøndelag startet et 3-årig prosjekt: Eksportsatsing Trøndelag. Prosjektet ble finansiert og gjennomført i et samarbeid mellom tidligere SND, Norges Eksportråd og Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Disse utgjorde også prosjektets styringsgruppe.

Eksportsatsing Trøndelag ble forlenget som prosjekt i 2004, men er i 2005 avsluttet som prosjekt. Arbeidet i Eksportsatsing Trøndelag videreføres nå som et mer langsiktig eksportsatsingsprogram som finansieres av de samme aktører som tidligere. Styringsgruppen for programmet er også den samme som tidligere.
I tillegg samarbeider Eksportsatsing Trøndelag tett med Nord-Trøndelag Import- og Eksportforum, Midt-Norsk Handelskammer, Europakontoret i Brüssel, NHO, LEN, SINTEF, NTNU, HIST, HINT, BI og ulike konsulentmiljøer.

Programmet har som mål å bidra til økt eksport og styrket bevissthet om internasjonalisering hos de  bedrifter som deltar. Det skal skje via økt eksportkompetanse, nettverksbygging og gjennomføring av en systematisk og langsiktig satsing mot lønnsom eksport.
Alle bedrifter som deltar i prosjektet gjennomfører en situasjonsanalyse. Disse situasjonsanalysene har vist seg å være en god start i en bedrifts internasjonaliseringsprosess.
 
Deltakelsen i programmet fra bedriftene har vært meget stor, og ved utgangen av 2005 har vi gjennomført en innledende situasjonsanalyse i 195 bedrifter. Mange av disse bedriftene har i perioden 2001-2005 satt i gang aktiviteter i eksportmarkedet med økonomisk støtte fra Eksportsatsing Trøndelag, det vil si midler fra Innovasjon Norge og Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune.

I regi av Eksportsatsing Trøndelag er det også etablert en rekke nettverk for eksportbedrifter i Trøndelag. Ved utgangen av 2005 har vi fem slike nettverk i arbeid. Disse er:

• Miljøteknologi Sør-Europa
• Helse/medisin
• Olje/gass Russland
• Energiklynge Polen
• UT-prosjektet for IKT-bedrifter

Tilsammen deltar 35 bedrifter i disse nettverkene.

Nord-Trøndelagsforskning (NTF) har gjennom hele programperioden gjennomført en følgeevaluering av Eksportsatsing Trøndelag. Resultatet av evalueringen er beskrevet i NTF-notat 2005: "Eksportsatsing Trøndelag. Resultatnotat - Spørreundersøkelse 2004".

Det har vært en eksportøkning på 10,1 % fra nord-trønderske bedrifter i 2005. Med det var Nord-Trøndelag på sjuendeplass i landet over fylker med størst eksportøkning.

Verdiskaping i trebransjen
Det er siden 2002 gjennomført et utviklingsprosjekt som heter Verdiskaping i Trebransjen (ViT) med målsetting å bidra til økt nyskaping og økt verdiskaping med utgangspunkt i trevirke som råstoff. Dette har vært et samarbeid mellom fylkeskommunen, landbruksavdelingen hos fylkesmannen og Innovasjon Norge. Prosjektleder er Per Reidar Næss ved Nord-Trøndelagsforskning. Det er arbeidet med tilsammen 25 delprosjekter blant annet innenfor massivt tre, design og innvendig panel. Totalt har omlag 40 bedrifter i Nord-Trøndelag vært involvert i disse prosjektene som til sammen har hatt en økonomisk ramme på 20 millioner kroner. Prosjektet planlegges videreført under navnet ViT Trøndelag som skal arbeide i begge trøndelagsfylkene.

Ungdomssatsingen
Nord-Trøndelagskontoret har egen ungdomskontakt. Innovasjon Norge gjennomførte det tredje prosjektet av Alkymisten i 2005 med 27 deltakere. Målsettingen med Alkymisten er å lose ungdommene gjennom den vanskelige utviklingsfasen. Alkymisten er en unik sjanse til å få kyndig rådgiving og hjelp for å utvikle sin forretningsidé samt opparbeide seg et nettverk. I tillegg har kontoret vært aktiv i arbeidet med ungdomsbedrifter og var med og arrangerte en todagers entreprenørskapssamling for ungdom i november. Til sammen 47 % av etablerstipendene gikk til ungdom i 2005. Måltallet i fylkeskommunens tildelingsbrev var 25 %.  

Kvinnesatsing
Målet for Innovasjon Norges kvinnesatsing er å øke kvinnenes andel og engasjement i næringslivet, både som næringsutviklere og ledere i norske bedrifter. Dette betyr at en større andel av Innovasjon Norges midler skal brukes på kvinner som næringsutviklere, og på kvinnerettede prosjekter. Arbeidet er organisert som et eget prosjekt - Kvinner i fokus - med en kontaktperson på hvert distriktskontor. Arbeidet med kvinnesatsing i Nord-Trøndelag skjer i et nært samarbeid med fylkeskommunen og fylkesmannens landbruksavdeling. Av konkrete tiltak kan nevnes nettverkskreditt, pilotprosjekt i en kommune, informasjonstiltak og kompetansetiltak. Forøvrig henvises til rapportering i neste kapittel.

Kultur og næring
I tildelingsbrevet fra fylkeskommunen ble Innovasjon Norge bedt om å legge opp en spesiell satsing som ivaretok prosjekter innenfor området kultur/næring. Omfanget av en slik satsing burde være på 2 millioner kroner. Det ble bevilget 1,7 millioner kroner innenfor dette området.

Regional omstilling
Omstillingsarbeidet gikk videre i Steinkjer og i Innherred samkommune i 2005, men for Steinkjers del var dette siste året med omstillingsstatus. Nytt prosjekt som involverer Namdalseid og Flatanger samt kommunene Osen og Roan i Sør-Trøndelag er startet. Forberedende arbeider er på gang i Ytre Namdal.

Regional differensiert arbeidsgiveravgift (RDA)
Innovasjon Norge hadde betydelig oppgaver i forbindelse med kompensasjonsmidlene for RDA i 2005. Vi er med i styringsgruppa for Nord-Trøndelag og har utarbeidet tallgrunnlaget for arbeidet med handlingsplanen. Innovasjon Norge har av styringsgruppa blitt bedt om å ha operative funksjoner i form av søknadsbehandling, gjennomføring av ekstraordinære FRAM-program og utbetaling.

I 2005 ble det bevilget 6,5 millioner kroner til ulike kompensasjonstiltak for bedrifter i Nord-Trøndelag.

Innovasjon Norge i Nordland har behandlet alle saker på nasjonal transportstøtte som også er en del av kompensasjonstiltakene for RDA. I 2005 ble det bevilget 12,5 millioner kroner til bedrifter i Nord-Trøndelag.

SNARVEIER:

Distriktsrettede virkemidler

Landsdekkende utviklingstilskudd og lån

Bygdeutviklingsmidler

Mat og foredling

Utmark, opplevelsesnæring og mat 
 
Fiskeflåten 

Etablererstipend og inkubatorstipend 

Fylkeskommunale virkemidler 

Transportstøtte

Regionalt utviklingsprogram

SkatteFUNN

FRAM

Eksportsatsing Trøndelag

Verdiskaping i trebransjen

Ungdomssatsingen

Kultur og næring

Regional omstilling

Regional differensiering arbeidsgiveravgift