Gå rett til innholdet



Foto: Pål Bugge/Innovasjon Norge, Anders Gjengedal/Innovasjon Norge, Anders Gjengedal/Innovasjon Norge
Årsrapport 2005
Oppland

Rapport fra styret

Næringslivet i fylket
 
Kontoret i fylket

Kundebedrifter

NÆRINGSLIVET I OPPLAND


Reiseliv
Reiselivsnæringen er en av de største og viktigste næringene i Oppland fylke. Spesielt har næringen stor sysselsettingsmessig betydning i distriktene. Med trender som viser at det brukes mye tid og penger på ferie og fritid, og reiselivsnæringene som en av de hurtigst voksende næringer i verden, har Oppland et betydelig utviklingspotensiale. Skal Oppland fortsatt holde sin posisjon som Norges største reiselivsfylke, er kvalitet innovasjon og profilering kritiske suksessfaktorer. 

Organiseringen av reiselivet i Oppland er en utfordring. Oppland har både tunge reiselivsdestinasjoner, som har kraft til å stå alene, og mange enkeltbedrifter spredt rundt om i fylket som vanskelig kan organiseres og markedsføres som et reisemål. Reisemønsteret er forskjellig sommer og vinter. Vinter består av baseturisme som søker et reisemål, mens de fleste turistene på sommeren er rundreiseturister. Disse forskjellene krever forskjellig måter å jobbe på. Samarbeid og utvikling av nettverk innenfor bransjen og på tvers av bransjer er viktige stikkord. 


Landbruk
Landbruket er grunnlaget for store deler av næringslivet i Oppland. Oppland har ti prosent av landbruket i Norge.  Jord- og skogbruk har åtte prosent av sysselsettingen i fylket (på landsplan er det 2,8 prosent). I 2005 består dette av ca. 5 600 driftsenheter. De siste tre årene har antall driftsenheter sunket med ca. fire prosent i året. Jordbruksarealet og husdyrtallet i Oppland fylke - og dermed produksjonen - er imidlertid stabilt og litt økende. Oppland har ca. 15 prosent av avvirkningen i skogene, men det er en liten nedgang i årlig hugst.   

Landbrukspolitikken setter alltid viktige rammebetingelser for bøndene. Grønnsakproduksjon og videreforedling er viktig vekstnæring. Det skjer for tiden en overgang til rask utbygging av større produksjonsenheter, der bøndene i Oppland foreløpig utvikler seg omlag på linje med i andre fylker, med et stort innslag av samdrifter. 


Bioenergi
Det foregår mange utredninger om bygging av varmeforsyningsanlegg basert på flisfyring. Kompetansen om praktisk bruk av bioenergi øker nå hurtigst i Oppland, og nye kombinasjoner og muligheter vil kunne gi spennende vekst og utvikling. 


Småskalamat
Videreforedling av landbruksprodukter og satsing på småskala matproduksjon er en prioritert satsing. Regionene, Nord-Gudbrandsdal og Toten, har sterke fagmiljøer og har mange småskalaprodusenter. Valdres er allerede bygget opp som selve rakfiskregionen i landet og står i ferd med å bygge opp sitt "mat-image" ytterligere.


Kultur- og opplevelsesnæringene
Innlandet har etablert en næringsklynge innen kultur- og opplevelsesnæring, og hovedfokuset til næringsklynga er utvikling av dynamiske relasjoner i grensesnittet mellom opplevelsesbasert reiseliv, store arrangementer og medier.

Utfordringene i næringene er at de fremstår som noe fragmenterte og veldig varierendei forhold til modenhet. Kultur- og opplevelsesnæringene representerer mange små bedrifter, og ofte har disse ikke nok fokus på det økonomiske aspektet ved virksomheten.  


Internasjonalisering
Oppland har de siste årene hatt en relativt stabil eksport både i verdi og nasjonalandel.
Sammenlignet med landet forøvrig er den relative andelen lav, men den reflekterer den næringsstruktur som fylket har innen primærnæring, småskala reiselivsbedrifter, stor offentlig sektor og liten andel av kunnskapsintensive bedrifter samt mangel på marin og maritim sektor. 

Den økende globaliseringen vil i større og større grad eksponere det lokale næringsliv for internasjonal konkurranse. Om ambisjonene ikke omfatter vekst og utvikling knyttet til eksport eller markeder utenfor nasjonale grenser, vil utvilsomt den internasjonale konkurransen også komme på den hjemlige arena. Dette innbærer også muligheter og potensiale for utvikling. For å møte denne konkurransen er det behov for kompetanseheving, produktutvikling, markedskunnskap og mobilisering gjennom samarbeid, nettverk og profilering/merkevarebygging. 


Industri
Mjøsregionen utgjør tyngdepunktet innen industri i fylket, hvor miljøet rundt Raufoss innehar kraft og kompetanse til å utvikle framtidsrettede arbeidsplasser. Av fylkets totalt ca. 12000 industriarbeidsplasser befinner omtrent halvparten av denne sysselsettingen seg i Gjøvikregionen. En satsing på utnytting av kompetansen innenfor lettmetall og teknologi, gir grunnlag for ny virksomhet. Lettmetallbedriftene har over en to- til treårsperiode deltatt i Innovasjon Norges program for ARENA-satsing, og et forprosjekt innen Centre of Expertise (COE) er iverksatt innen Raufossmiljøet med forventninger om permanent status.

I tillegg har Oppland gode og aktive industrimiljøer med gode utviklingsmuligheter i flere av regionene i fylket.  

Generelt har industrien utover Raufossmiljøet vært preget av stor grad underleverandørvirksomhet og leveranser på det nasjonale markedet. Mye har imidlertid skjedd de siste to til tre årene. Nye produkter er utviklet, ny og kompetansebasert teknologi tas i bruk og bedriftene blir mer internasjonalt rettet. Denne innsatsen må styrkes de nærmeste årene gjennom å øke både FoU- innsatsen og internasjonalisering. Her vil Innovasjon Norge i Oppland fortsatt kunne spille en aktiv rolle gjennom våre aktiviteter innen prosjektutvikling og nettverkskoblinger og finansiering.

Det er en økende erkjennelse av viktigheten av å trekke inn kompetanse på industridesign i tidligfase på prosjekter. Prosjektstillingen innenfor design for Hedmark og Oppland søkes videreført og er et vesentlig bidrag til denne satsingen. 


Etablerersatsing
De siste årene har Oppland hatt en svak økning i antall etableringer. Det er derfor viktig å jobbe for at denne økningen vil fortsette. Det er gjort en lokal analyse av tidligere etablereres behov, og konklusjonen er at tilbudet utover generell etablereropplæring, i større grad, må differensieres og tilpasses den enkelte etablerer. Derfor vil den nye etablersatsingen inneholde en grunnopplæring og oppfølging med milepæls evaluering. Dette vil bli spesielt rettet mot etablerere som har fått innvilget støtte.  


Matkluster til Storbritannia
Etterspørselen etter spesiell mat øker sterkt, spesielt i storbyområder i Europa. Innovasjon Norge i Oppland har tatt initiativet til prosjektet "Matkluster til Storbritannia". En liten gruppe små matbedrifter i Hedmark og Oppland, med ulike spesialiteter, skal presenteres for de mest aktuelle omsetningsleddene med sikte på salg i ulike butikker i London-området. Via et konsulentselskap sikres det raskt kontakt med nøkkelpersoner i de ulike omsetningskanalene. Ulike delikatessebutikker blir trolig utsalgssteder. Dette er et prosjekt i tidligfase og gjennomføres i samarbeid med Innovasjon Norge i Hedmark.