NÆRINGSLIVET I HORDALAND

I NHOs nærings-NM 2005 inntar Bergen en sterk femteplass på totalindeksen for næringsutvikling (totalt 81 regioner). Øygarden ble nr. 7, Nordhordland nr. 15, mens Osterfjorden var svakeste Hordalands-region på 72.plass. Totalindeksen er et snitt av poengsum for nyetableringer, andel vekstforetak, andel lønnsomme foretak og næringslivets størrelse i forhold til folketall.

Eksport
Hordaland er fortsatt landets klart største eksportfylke. For 2005 er veksten på hele 30,5 %. Raffinerte petroleumsprodukter utgjør ca. 55 % av Hordalandseksporten og står for det meste av veksten i perioden. Veksten for bearbeidede varer ellers var på 3,7 %. Det som Statistisk sentralbyrå benevner som bearbeidede varer er varer der raffinerte petroleumsprodukter, elektrisk strøm, fisk og råvarer som tremasse, stein og malmer er tatt bort. For sistnevnte gruppe hadde åtte fylker større vekst enn Hordaland. Hordaland står sterkt som eksportfylke, men har klare utfordringer når det gjelder eksport av andre varer enn raffinerte petroleumsprodukter og fisk.

Innovasjonsaktiviteten
NIFU/STEP-undersøkelsen fra 2004 viste at innovasjonsaktiviteten i Hordaland var litt høyere enn landsgjennomsnittet i perioden 1999-2001. Nyere tall foreligger ikke, men SkatteFUNN-aktivitetene kan være en indikator.

Akkumulert per 2004 hadde Hordaland 583 godkjente SkatteFUNN prosjekter til en samlet prosjektkostnad på 1004,3 millioner kroner. Hordaland var dermed en god nummer 3 på listen, etter Oslo (805 – 2104,1) og Rogaland (834 – 1161,0). Hordaland har likevel en klar innovasjonsutfordring, dersom ambisjonen er å bli best på Vestlandet.   

Nyetableringer
Nærings-NM 2005 viser at etableringsfrekvensen i 2004 var 7,7 % i gjennomsnitt for landet. Bare Øygarden-regionen lå på landsgjennomsnittet, mens alle andre regioner i Hordaland lå under. Lavest er Hardanger med 4,6 %. Bergen hadde 6,4 % som er klart bak Stavanger (7,7 %), likt med Trondheim, men foran Oslo (6,2 %). I følge Statistisk sentralbyrå ble det etablert 3967 nye foretak i 2004 i Hordaland, som er 9,2 % av alle nye på landsbasis. Det vil si noe lavere enn de 10 % Hordaland normalt skal ha.

Olje/gass og maritim industri
Petroleumsbransjen er viktig, både for antall sysselsatte i Hordaland og den totale eksportverdien fra Hordaland. Innen denne sektoren har vi store pådrivere innen drift, ilandføring og foredling, som har en rekke små og større lokale bedrifter som underleverandører. Disse er viktige for sysselsettingen, spesielt langs kysten. Fylket har også mange kompetansemiljø innen olje/gass. Det er fremdeles et potensiale i å utvikle både næringslivet og samspillet mellom aktørene, kanskje særleg innen gassektoren.

Innovasjon Norges rolle knytter seg primært til teknologiutvikling i de unge, små underleverandørbedriftene, bidra til økt internasjonalisering samt  nettverksbygging mellom aktørene.

Hordaland har landets eneste komplette maritime klynge der både rederinæringen og utstyrssektoren er stor. Økt innenlands kontraheringsaktivitet i det siste gir grunnlag for optimisme i bransjen. Økt samarbeid i denne klyngen, økt innovasjon og økt internasjonalisering av underleverandørene, vil det bli fokusert på fremover.

Marin sektor
Marin sektor er svært viktig for verdiskapingen i fylket. I gjennomsnitt eksporteres 95 % av all marin verdiskaping (sjømat). Regionen har verdifulle naturgitte og biologiske forutsetninger for utvikling av marin næring. Hordalands styrke synes å ligge i at man har en klynge, med sterke og internasjonalt ledende nærings- og kunnskapsaktører. Her er et mangfold av næringsaktører innen fiskeri og havbruk, over hele verdikjeden, med lang historie og kultur å bygge på. Til sammen er det for de tre Vestlandsfylkene kartlagt 730 næringsaktører i havbrukskjeden. I tillegg kommer fiskeri (flåte). ARENA-prosjektet  MarinVEST skal gi økt nyskaping gjennom økt samarbeid i hele den marine klyngen på Vestlandet. Dette er et sentralt tiltak for utvikling av marin sektor i Vestlandsfylkene.

Marin sektor har en del utfordringer, som må løses for å kunne utnytte verdiskapingspotensialet. Utfordringene knytter seg dels til internasjonale rammevilkår, for eksempel tollbarriærer, og dels til utfordringer som regionen og næringen har større mulighet for å endre. Det er sistnevnte type utfordringer vi tar opp her.

Reiseliv
Hordaland er et stort reiselivsfylke med mange små og noen større bedrifter.  I National Geografics rangering av anbefalte reisemål, kom de norske fjordene på første plass i 2004. Aktivitetsferie er en voksende trend internasjonalt og Vestlandet kan tilby det meste, både i vinter- og sommersesongen. Reiselivsnæringen er på den andre side svært konjunkturutsatt og med tildels uforutsigbare svingninger. Næringen kjennetegnes også ved at den er fragmentert og ustrukturert. Det er et stort potensiale for å utvikle mer foredlete reiselivsprodukter/opplevelser og gjøre disse lettere tilgjengelige for kundene.

Kulturbaserte næringer
Ulike kulturbaserte og kreative næringer har hatt en positiv utvikling de siste årene, og Bergen har markert seg sterkt både når det gjelder film, musikk og media ellers. Utfordringene videre er å bidra til flere robuste bedrifter og å avdekke hvor det er størst potensial for vekst i et internasjonalt perspektiv, samt å stimulere og forsterke næringsmiljøet rundt bedriftene. Det er behov for å øke den forretningsmessige kompetansen i disse næringene og styrke samarbeidet til FoU og utdanning.

Landbruk
Det norske landbruket står overfor et betydelig internasjonalt press når det gjelder senking av tollsatser. På grunn av sin småskalastruktur er Hordaland et av fylkene som kan bli hardest rammet, og det er derfor naturlig å fokusere på samarbeidsløsninger.

Det må gjennomføres betydelige investeringer, særlig innen husdyrproduksjonen for å skape konkurransedyktige landbruksbedrifter i fylket. Usikre fremtidige rammebetingelser kan føre til mindre risikovillighet når det gjelder bankenes utlånsvirksomhet til bransjen, og det er viktig at Innovasjon Norge spiller en aktiv rolle på dette området.

I tillegg til grovfôrbasert husdyrhold står fruktdyrkingen sterkt i Hordaland, både når det gjelder kompetanse, kvalitet og omdømme.  Den skaper dessuten viktige distriktsarbeidsplasser. Innovasjon Norge ønsker å gi denne næringen muligheter til viderutvikling.

Det er en utfordring å skape nye og mer innovative tilleggsnæringer på gårdsbruk, samt å videreutvikle de eksisterende. Det ligger store muligheter innen utvikling av det landbruksbaserte reiselivet, særlig ved aktiv utnytting av utmark og sjø til opplevelsesturisme. Hordaland har et aktivt miljø for småskala matforedling. Flere av disse småbedriftene har produkter og markedspotensiale for videreutvikling, til dels i samarbeid med reiselivet.

Det må settes fokus på både småskala og storskala foredlingsindustri i fylket. Arbeid med en regional verdikjedeanalyse skal igangsettes for å avdekke muligheter og strategiske innsatsområder for alle de viktigste landbruksproduktene i fylket.

I følge Næringsbarometeret for Hordaland og Sogn og Fjordane, som ble utgitt i januar 2005 av Sparebanken Vest, NHO, KS, A-etat, Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune, er optimismen nå tilbake i næringslivet på Vestlandet. 

Folketall:

452611

Arbeidsledighet:

8370,  2005: 3,6%, 2004: 3,9%

Kommuner:

33 (13 C, 7 D, 13 utenfor virkeområdet)

Omstillingsområder:

Stord, Fitjar, Sveio.

Nyetableringer (antall foretak):

2005: 4435,  2004: 3967

Konkurser (antall foretak):

2005: 275 (-6%), 2004: 297 (-32,5%)

Eksportfylke nr. 1.

Samlet eksport 37,9 mrd. (+30,5%). Utgjør 16,4% av norsk eksport av tradisjonelle varer.

Reiselivsfylke nr. 3 (hotellovernattinger):

1819609 overnattinger (+4%) av dette 626000 utlendinger (nr.2 på landsbasis).

SNARVEIER                                   

Eksport
Innovasjonsaktiviteten
Nyetableringer
Olje/gass og maritim industri
Marin sektor
Kulturbaserte næringer
Landbruk