Innovasjon Norges virksomhet - fra intern utvikling til bedre leveranser

Innovasjon Norge gir lokale ideer globale muligheter

I 2007 har Innovasjon Norge lagt grunnlaget for bedre samspill og samhandling i hele organisasjonen. Et omfattende organisasjonsutviklingsprosjekt har bidratt til mer systematisert tjenesteutvikling og bedre deling av kunnskap og erfaringer. Innovasjon Norge har med dette lagt et godt grunnlag for å styrke resultatene ved å være en pådriver for økt innovasjon og internasjonalisering. 

Innovasjon Norge identifiserer nye muligheter og leverer tjenester med stadig bedre kvalitet og med økt effektivitet. Vi henter hjem markeds- og teknologikunnskap om muligheter fra utlandet til norske bedrifter og næringsmiljøer. I tillegg leverer Innovasjon Norge relevant kunnskap av god kvalitet inn i partnerskapene regionalt og nasjonalt. Dette for å bidra til å påvirke morgendagens politikk og bli en mer synlig innovasjonspolitisk aktør. Framover mener styret at Innovasjon Norge bør øke oppmerksomheten rundt samfunnsansvar i næringslivet. Et godt omdømme for Norge og norsk næringsliv er viktig både hjemme og ute, og Innovasjon Norge må bidra til å synliggjøre norske bedrifter, nærings- og kunnskapsmiljøer bedre.

Viktige resultater i 2007 – ”Innovasjon Norge utgjør en forskjell”

Næringslivet opplever gode tider og behovet for å kompensere for ulike typer markeds- og systemsvikt synes å være noe mindre. Da kan Innovasjon Norge spisse virksomheten mot de kundene og sektorene som har størst potensial knyttet til innovasjon og internasjonalisering. Innovasjon Norge har utnyttet denne muligheten. Det er styrets inntrykk at Innovasjon Norge i 2007 har bidratt til å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløst ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter.

Innovasjon Norge gjennomfører årlige kundeeffektundersøkelser for å måle effekter av Innovasjon Norges bidrag på det overordnede målet om å bidra til bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. De årlige kundeeffektundersøkelsene viser stadig bedre resultater.
 
De siste undersøkelsene viser at andelen kunder som oppgir høy utløsende effekt har økt betydelig fra 47 % til 59 %. 75 % av prosjektene øker lønnsomhet og konkurranseevne. 64 % av prosjektene er viktige for overlevelse og det er en sterk økning i prosjektenes bidrag til samarbeid, adferdsendring og innovasjon.

Innovasjon Norge får stadig større tillit hos oppdragsgiverne, noe de mange nye oppdragene i 2008 viser.

Samfunnsansvar og etiske retningslinjer

Samfunnsutviklingen har på de fleste områder løpt fra forestillingen om at bedriftens eneste ansvar er å gi sine eiere maksimal profitt uten å ta andre hensyn. Globaliseringen gjør verden mer og mer gjennomsiktig. Bedriftene stilles overfor etiske, sosiale og miljømessige problemstillinger som næringslivslederne ikke kan overse. I tillegg til å fokusere på økonomiske resultater, må samfunnsansvar utøves ved at bedrifter frivillig integrerer sosiale, miljømessige og etiske hensyn i sin drift. Bevisstgjøring om og kommunikasjon av samfunnsansvaret, gir en tydeligere og mer sann vurdering av hvilke gevinster og kostnader som ligger i en virksomhet.

Samfunnsansvar er viktig for en virksomhets omdømme, men bevissthet om samfunnsansvar innebærer også muligheter for å vinne nye markeder og kunder. Økt globalisering innebærer at det kan utvikles konkurransefortrinn for norske bedrifter gjennom en bevisst satsing på samfunnsansvar. Det er styrets ambisjon at Innovasjon Norge skal fungere som en aktiv og kompetent rådgiver og pådriver i forhold til bedriftenes samfunnsansvar. Innovasjon Norge skal bidra til økt bevissthet om samfunnsansvar hos kunder og i den offentlige debatt, formidle kompetanse til små og mellomstore bedrifter (SMB), samt videreføre og styrke intern kompetanse og aktiviteter formulert i Handlingsplan for samfunnsansvar.

Styret er tilfreds med det arbeid som pågår i henhold til Innovasjon Norges Handlingsplan for samfunnsansvar 2007. Innovasjon Norge har også gitt viktige innspill i forhold til Regjeringens arbeid med en stortingsmelding om samfunnsansvar. Den ventes fremlagt for Stortinget i løpet av 2008. Meldingen vil kunne bidra til økt bevissthet om samfunnsansvar og et økt samarbeid mellom norske selskaper, organisasjoner og ulike myndigheter om kunnskapsutvikling. 
Etikk og samfunnsansvar skal være en del av Innovasjon Norges helhetlige tjenestetilbud, og er viktige vurderingskriterier både innenfor finansiering, rådgivning, nettverksbygging, kompetanseutvikling og profileringsaktiviteter.
Innovasjon Norge rapporterer om samfunnsansvar som del av årsrapporteringen. Rapporteringen bygger på retningslinjene fra Global Reporting Initiative (GRI) som er en internasjonal standard for slik bærekraftrapportering.

Eierstyring og selskapsledelse

Innovasjon Norge ønsker et godt samspill med våre interessenter. Ved å ivareta prinsipper for god virksomhetsstyring vil vi legge grunnlaget for tillit hos vår eier og våre øvrige oppdragsgivere/bevilgende myndigheter, styringsorganer, ledelse, ansatte, kunder, interesseorganisasjoner, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig.

God virksomhetsstyring (eierstyring og selskapsledelse) beskriver det rettslige og operasjonelle rammeverket for hvordan Innovasjon Norge blir styrt og kontrollert for å skape verdier for våre interessenter.

God virksomhetsstyring er imidlertid langt mer enn overholdelse av regelverk og lover, internt og eksternt. Innovasjon Norges verdigrunnlag og etiske retningslinjer danner viktige premisser for virksomhetsstyringen. Innovasjon Norge ønsker å skape en intern pådriverkultur preget av våre verdier; kundeorientert, rettskaffen, samspillende, resultatorientert og innovativ.

Innovasjon Norges styringsmodell tar utgangspunkt i å produsere varige verdier for våre oppdragsgivere gjennom våre kunder,rettet inn mot virksomhetens risikobilde og mål om kostnadseffektivitet. Informasjonen skal være troverdig, tidsriktig og konsistent. Styret legger vekt på at styring av Innovasjon Norges virksomhet utvikles videre sammen med eier, styret og administrasjonen.

Risikostyring

God risikostyring er en viktig forutsetning for at Innovasjon Norge skal kunne nå sine mål over tid. Det er derfor etablert en styringsmodell med et aktivt forhold til risiko med risikoreduserende tiltak. Risikostyringen skal ivareta vurderinger knyttet til forhold og hendelser som kan hindre virksomheten fra å nå fastsatte mål, utnytte nye muligheter, skade vårt omdømme eller gjennomføre valgte strategier. Innovasjon Norge gjennomfører en overordnet risikovurdering i forkant av forretningsplanprosessen hvert år.

Det er særlig finansiell risiko knyttet til utlånsvirksomheten, kredittrisiko, som er den dominerende risikotypen i virksomheten.  Når det gjelder markedsrisiko og likviditetsrisiko så vil disse risikotypene være av mindre betydning for å kunne bedømme virksomhetens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat.

For å identifisere kredittrisiko i utlånsporteføljen benyttes et system for risikoklassifisering, der kalkulert risiko beregnes som produktet av antatt driftsrisiko og risiko for manglende sikkerhetsdekning.

Risikostyringen skjer ved oppfølging av risikoen på nye tilsagn og i løpende portefølje. Muligheten for å styre risikoen i porteføljen knytter seg i all hovedsak til hvilke nye lån som etableres, og den kalkulerte risikoen som ligger i disse engasjementene. Kalkulert risiko i nye tilsagn i 2007 er lavere enn risikoen i porteføljen.

Utviklingen rapporteres til styret hvert kvartal. Oppstår det vesentlige negative avvik i forhold til måltallene, foretas en justering av kredittpolicyen. Hvert halvår, i forbindelse med regnskapsavleggelsen, går vi gjennom alle vesentlige engasjementer og engasjementer med tapshendelse.

I operasjonell risiko ligger alle de potensielle tapskilder som er knyttet til den løpende driften av Innovasjon Norge. Dette er for eksempel svikt i rutiner, svikt i datasystemer, kompetansesvikt og tillitsbrudd hos ansatte. Internkontrollen er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen. Det er en egen instruks for IT-sikkerhet.  

Styrets arbeid

2007 var Innovasjon Norges fjerde driftsår, og styret fant det naturlig å ta strategien opp til vurdering. De ansatte har nå god innsikt i og identifiserer seg i stadig større grad med Innovasjon Norges formål og strategi. Kulturer smelter sammen. Innovasjon Norge har ved inngangen til 2008 etablert en solid plattform for videreutvikling av organisasjonen.

Styret mener Innovasjon Norge nå trenger å løfte blikket framover og utvikle en strategi som vil gjøre Innovasjon Norge tydeligere som virkemiddelaktør. Det har vært arbeidet med grunnlaget for ny strategi siden februar 2007. De regionale styrene er involvert og har bidratt aktivt i arbeidet med analysen av trender, utfordringer og muligheter for næringslivet i de ulike delene av landet. Arbeidet med ny strategi vil bli ferdig i løpet av 2008.

Styret har lagt styremøter utenfor Oslo for å møte sentrale aktører i Trøndelagsfylkene og i Murmansk.

Styrets sammensetting

Styret besto ved utgangen av 2007 av:
• Kjell A. Storeide, leder
• Eli Blakstad, nestleder
• Siri Bye G. Johansen
• Arild Øien
• Roar Flåthen
• Harald Milli
• Kirsti Saxi
• Elin Tveit Sveen
• Eva Toril Strand
• Egil Hagen, ansatterepresentant
• Randi Abrahamsen, ansatterepresentant

Leif Frode Onarheim og Kirsten Indgjerd Værdal har i 2007 gått ut av styret og Harald Milli og Eva Toril Strand har kommet til i 2007.

Rapportering om likestilling

I Innovasjon Norge var 50,8 % av de ansatte kvinner ved utgangen av 2007. Ved utgangen av 2006 var kvinneandelen 50,3 %.

Innovasjon Norges plan for likestilling inneholder en rekke mål og tiltak innenfor områdene rekruttering og karriereutvikling, ledelse, kompetanse og bedriftskultur. Handlingsplanen er forankret i toppledelsen.

56,6 % av de som ble ansatt i 2007 er kvinner.  Andelen av kvinner som søkte stillinger i Innovasjon Norge var 46,3 %.  Fortsatt er det flere kvinner i lavere stillingskategorier enn i de høyere. I henhold til likestillingsplanen er det iverksatt tiltak for å øke andelen av kvinnelige ledere, både ved ekstern rekruttering og ved interne motivasjonstiltak.

Innovasjon Norge har fokus på likelønn, men fortsatt har kvinner lavere lønn enn menn i noen stillingskategorier. Imidlertid blir forskjellen mindre for hvert år fordi likelønn prioriteres ved lønnsoppgjørene.

Det fremgår av alle stillingsannonsene at "Innovasjon Norge legger i sin rekruttering vekt på å sikre et mangfold med hensyn til kjønn, alder og kulturell bakgrunn."

I foretakets rekrutteringsrutiner er det fastlagt at begge kjønn skal innkalles til intervju forutsatt at de fyller minstekravene til stillingen, og kvinneperspektivet skal være tydelig gjennom hele prosessen. Kvalifiserte kandidater med fremmedkulturell bakgrunn skal innkalles til intervju.

Organisasjon og miljø

Innovasjon Norge ble etablert 1. januar 2004 med egen ledelse og administrasjon. Nærings- og handelsdepartementet er Innovasjon Norges eierdepartement. Innovasjon Norge har hovedkontor i Oslo, men hovedtyngden av de ansatte sitter kundenært ved kontorene i alle landets fylker, eller markedsnært ved kontorer i 34 land over hele verden.

Innovasjon Norges hovedstyre består av ni medlemmer samt to representanter for de ansatte. Styret er ansvarlig for forvaltning og forsvarlig organisering av Innovasjon Norges virksomhet. Styret skal føre tilsyn med daglig ledelse. Hovedstyret oppnevner regionale styrer for distriktskontorene. Disse står ansvarlig overfor hovedstyret gjennom administrerende direktør.

Innovasjon Norge er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet, og har etablert bedriftslegeordninger både ved hovedkontoret og distriktskontorene i Norge.

Det er i løpet av året gjennomført to kultur- og klimaundersøkelser blant ansatte. Undersøkelsene har høy deltakelse og viser gode resultater. Sykefraværet følges løpende med kvartalsvis rapportering til ledelse og arbeidsmiljøutvalg. Sykefraværet i 2007 var på 4,6 %. Det har ikke vært rapportert noen arbeidsrelaterte ulykker i 2007. Virksomheten har ikke bidratt til forurensning av det ytre miljø. Hovedkontoret ble i 2007 sertifisert som Miljøfyrtårn