INNOVASJON I ETABLERTE BEDRIFTER

En fjerdedel av Innovasjon Norges midler i 2005 gikk til innovasjonstiltak i etablerte bedrifter. Dette utgjør 1,1 milliard kroner som gikk til ca 1 800 innovasjonsprosjekter i bedriftene. 

FRAM-programmet
FRAM er Innovasjon Norges program for strategi- og ledelsesutvikling i små- og mellomstore bedrifter. Hensikten er å øke bedriftenes langsiktige konkurransekraft, lønnsomhet og fornyelsesevne. Det er også utviklet og igangsatt regionalt tilpassede prosjekter spesielt rettet mot kulturbasert næring, småskala matvareprodusenter, reiseliv og transport. Det ble startet 23 nye prosjekter i 2005. Ved utgangen av året pågikk 31 prosjekter.

  FRAM startet som et toårig pilotprosjekt i  
  1992 og er siden besluttet forlenget flere
  ganger. Rekruttering av bedrifter til
  FRAM-prosjekter fortsetter til Innovasjon
  Norge lanserer et nytt program.

  Lønnsomhetsmålet for programmet,
er at 75 % av deltagerbedriftene skal forbedre sin lønnsomhet med 5 % av omsetningen året før de startet med FRAM. 80 % av bedriftene som avsluttet FRAM i 2005 oppnådde dette.

Den geografiske fordelingen viser at 64 % av bedriftene som avsluttet FRAM-programmet i 2005 lå innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det ble i 2005 etablert et FRAM-Agro prosjekt rettet mot småskala matvareprodusenter i Telemark, hvor miljømessige hensyn tillegges stor vekt.

iVEL - Innovasjon gjennom Vekst, Endring og Læring
Innovasjon Norge ønsker med  iVel-programmet å øke innovasjonskompetansen i små og mellomstore bedrifter med vekstmuligheter. Norske bedrifters innovasjonsevne og investering i kunnskap antas å ligge under gjennomsnitt i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med, og pilotprosjektet iVEL må sees i denne sammenhengen. Hele tjenesten leveres av eksterne konsulenter som har konkurrert om leveransen.

iVEL startet i 2004 som pilot i Vestfold og Buskerud i samarbeid med Næringssenteret i Vestfold. Senere har ytterligere fire fylker startet pilotprosjekter. Piloten i Vestfold/Buskerud er gjennomført og avsluttet i desember 2005 og evaluering og resultat foreligger i 1. halvår 2006.

Det er hittil brukt ca. fire millioner kroner på iVEL-programmet. 

Innovasjon Møbel
Programmet ble satt i gang i august 2003 med en programperiode på tre år. I 2005 fikk programmet fem millioner kroner fra Nærings- og handelsdepartementet, 4,9 millioner kroner fra Kommunal- og regionaldepartementet og 1,83 millioner kroner fra kompensasjonsmidlene for økt arbeidsgiveravgift. Disse midlene utgjør 30-35 % av de totale prosjektkostnadene.

Innovasjon Møbel har som mål å øke den internasjonale konkurransekraften for norsk møbelindustri og bedrifter fra hele landet kan delta. Vel 30 bedrifter har deltatt i programmet, 15 i forprosjekt, der ti har gått videre med hovedprosjekter. I prosjektene har bedriftene satt seg konkrete eksportmål som vil innebære en eksportvekst for bransjen på 15-20 prosent sammenlignet med eksportverdien i 2003.

Næringsrettet Design
Innovasjon Norge og Norsk Designråd inngikk i 1998 en samarbeidsavtale. Siden da har satsingen på design økt for hvert år. Totalt har Innovasjon Norge disponert ca. 6,8 millioner kroner til designarbeidet i 2005.

Regjeringen vedtok i 2004 å erklære 2005 som et offisielt designår. Designårets mål var økt fokus på design som konkurransefaktor og kulturelt uttrykk i et bredt og innovativt perspektiv. Forskning, utdanning og universell design ble vektlagt.

Ut fra dette ble det i 2005 satt i gang og videreført en rekke tiltak:

• Alle Innovasjon Norges kontorer her i landet fikk prosjektledere for næringsrettet design/designrådgivere
• Prosjektet Design underveis; mobilisering overfor spesifikke områder for næringslivet i hele Norge
• Andre aktiviteter: designdager, foredrag, seminarer og møteplasser
• Samarbeid skole, næringsliv og Innovasjon Norge
• Næringslivets Internasjonaliseringsstiftelse ble etablert. Det er en stipendordning for idehavere, produktutviklere, designere og så videre.
• Isbryterordningen 2005: tilskuddsordning for små og mellomstore bedrifter som bruker designer for første gang
• Designformidling: formidling av designer til små og mellomstore bedrifter
• Design og internasjonalisering: utvikling av markedsplan og formidling av designer til aktuelle prosjekter for internasjonal lansering

Design er også en viktig del i mange av våre andre programmer, som for eksempel OFU- og IFU-ordningene, Matprogrammet og Traprogrammet. Målet om å integrere design i flere programmer og satsninger er på god vei.

Innovasjon Norge bruker årlig en stor del av midlene til prosjekter hvor design inngår som en del av prosjektet. For 2005 utgjorde dette over 300 millioner kroner i form av lån og tilskudd.

Innen design samarbeider vi i tillegg til Norsk Designråd med flere aktører, blant dem fylkeskommuner, kommuner, næringshager, Norges Forskningsråd, skoleverket og interesseorganisasjoner.

BIT
BIT-programmet ble satt i gang i 1997 og er et brukerstyrt innovasjonsprogram basert på samarbeid mellom bedrifter og bransjeorganisasjoner. Programmet har to hovedoppgaver:

• Effektivisering av interne og eksterne forretningsprosesser (e-business) for små og mellomstore bedrifter i bransjer og næringssektorer
• Verdiøkning av produktet ved å tillegge tjenester og informasjon til det

Innovasjon Norge ønsker med BIT-programmet å øke markedstilgangen for norske bedrifter på både det nasjonale og det internasjonale markedet. Strategien er derfor å øke verdiskapingen for bedriftene gjennom effektiv anvendelse av IKT og elektronisk samhandling i verdikjeden. Programmet er delt inn i tre områder:

• bransjeprosjekter  
• sektor-/verdikjedeprosjekter 
• internasjonale prosjekter

Resultatene av prosjektene blir stilt til disposisjon for alle bedriftene i en bransje ut fra vanlige kommersielle vilkår for IKT-løsninger. Løsninger fra BIT-programmet er spredt til ca. 3 000 bedrifter i ca. 25 bransjer.

Programmet har i dag 252 pilotbedrifter og av disse ligger 158 bedrifter (63 %) i distriktskommuner. De viktigste sektorene i 2005 var fisk, bygg/tre, reiseliv, møbel, næringsmiddel og grafisk.

Det er i 2005 brukt 27 millioner kroner i programmet. 

Kvinner i fokus
Innovasjon Norge ønsker med Kvinner i fokus å bidra til økt verdiskaping gjennom å styrke kvinners posisjon i næringslivet, både som etablerere, i ledelse og i styrer.

Ledermentor er et lederutviklingsprogram for kvinnelige ledere hvor hver deltaker får sin egen mentor. Målet er å få flere kvinner inn i høyere lederposisjoner og styrer ved å støtte dem i deres karriereutvikling. Programmet startet i 2001 og 180 kvinner og menn har deltatt, enten som adepter eller mentorer. Etter en anbudskonkurranse våren 2005, ble KPMG AS valgt som ny leverandør for programmet.  Ledermentor Øst ble startet høsten 2005 med 32 adepter og mentorer.

Styrekandidatprogrammet er et kompetansehevingsprogram for potensielle styremedlemmer. Formålet er å bidra til profesjonalitet i styrerommene. Alle deltakere som har gjennomført programmet og bestått eksamen blir tilgjengelig i Innovasjon Norges Styrekandidatbase. Her kan de som ønsker å rekruttere nye styremedlemmer gå inn og finne godt kvalifiserte styrekandidater. I 2005 var det omlag 1 300 kvalifiserte kvinner og menn i Styrekandidatbasen.

Effektstudien for 2005 viste at ca. 50 % av personene i basen fikk forespørsel om styreverv. Det er stigende etterspørsel etter kvinnelige styremedlemmer. Ca. 90 % av kvinnene takker ja til forespørselen om styreverv. I 2005 ble det gjennomført en kampanje for å øke rekrutteringen fra basen.

Innovasjon Norge har siden 1999 arrangert styrekurs. Disse har hatt over 1 500 deltakere fra alle fylker og bransjer. I 2005 ble det arrangert 19 kurs med ca. 570 deltakere.

Matprogrammet (VSP Mat)
Innovasjon Norge ønsker med Matprogrammet å mobilisere til nyskapingsprosjekter innen nye næringer i landbruket for få flere småskala matprodukter ut i markedet og fram til kundene. Programmet er landsdekkende og retter seg mot primærprodusentene, men i 2005 har næringsmiddelbedriftene kommet sterkere med.

I 2005 ble det innvilget 214 søknader for til sammen 92,8 millioner kroner. 

Treprogrammet (VSP Tre)
Innovasjon Norge ønsker med Treprogrammet å stimulere til økt bruk og foredling av tre, samt økt lønnsomhet i bedriftene.

Programmet fikk 33 millioner kroner fra Landbruks- og matdepartementet i 2005. I tillegg ble 11,7 millioner overført fra 2004.

73 prosjekter fikk 39,5 millioner kroner fra programmet i 2005.

I 2005 har kompetanseprosjekter innen handelsleddet og designsatsing vært viktige områder. I tillegg er det igangsatt prosjekter for bruk av IKT i planlegging, produksjon og logistikk i forbindelse med større byggeprosjekter. Programmet har videreført de store felles satsingene innen tresektoren som Tre-Und ved NTNU, TreFokus og Tresenteret i Trondheim.

Bioenergiprogrammet
Innovasjon Norge ønsker med Bioenergiprogrammet å bidra til verdiskaping innen landbruket gjennom økt utnyttelse av bioenergi som ressurs. Programmet er landsdekkende. 

Programmet fikk 22,5 millioner kroner fra Landbruks- og matdepartementet i 2005. I tillegg ble 26,2 millioner overført fra 2004.

I 2005 fikk 92 prosjekter 19,3 millioner kroner fra programmet. De fleste prosjektene kom fra Oppland, Hedmark og Telemark. Prosjektene omfattet i 2005: 

• varmeanlegg
• gårdsanlegg
• brenselproduksjon
• gratis konsulent
• forprosjekt
• kompetanse og utredning
• pilotprosjekt flisproduksjon
• biodrivstoff

Arena-bioenergi er etablert siste halvår av 2005. Innovasjon Norge samarbeider med Enova, Nobio, Forskningsrådet, Energigården, Skogforsk og SKI om å informere om Bioenergiprogrammet.

Sentrale BU-midler
De sentrale BU-midlene skal gå til bedriftsovergripende prosjekter av typen nasjonale pilotprosjekter, nasjonale FoU-prosjekter og nasjonale referanseprosjekter.

I 2005 er det avsatt en ramme på 31 millioner kroner. Av dette ble 29 millioner kroner øremerket spesielle formål. Den resterende summen på to mill. kroner ble stilt til disposisjon for Innovasjon Norge.

Formål	Kroner
Reiseliv, inkludert utmark	23 500 000
Forskingsprosjekt korn	1 500 000
Sentral støtte til Norsk Gardsmat/Norsk Bygdeturisme	1 500 000
Landbruksbygg i arktiske strøk	1 500 000
Konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og jordbruk	1 000 000
Sum	29 000 000

I 2005 er det gitt 25,8 millioner kroner til 26 prosjekter. 

Reindriftsprogrammet
Innovasjon Norge har opplevd stor aktivitet og etterspørsel etter Reindriftsprogrammet de siste årene. Det kan synes som om satsingen på verdiskaping i næringen er økende, og at etterspørselen etter midler er tiltakende. Oppbygging av markedskanaler er et av de vedtatte satsingsområdene for programmet. En evaluering av programmet er under planlegging.

Marint innovasjonsprogram
Innovasjon Norge ønsker med Marint innovasjonsprogram å styrke innovasjonsevnen hos aktørene i fiskerinæringen gjennom kompetanseoppbygging og nettverk. I tillegg er det lagt tilrette for å videreføre konkrete utviklingstiltak med vekt på nye arter i oppdrett. Programmet ble etablert i 2003.

I 2003 fikk programmet 20 millioner kroner fra Fiskeri- og kystdepartementet. Ti millioner kroner er brukt i 2004 og i 2005 til ca. 60 prosjekter. Flere av prosjektene er også finansiert med andre virkemidler fra Innovasjon Norge eller fra andre aktører som Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Ca. 40 prosjekter er sluttført og det foreligger sluttrapporter fra disse. Mange av prosjektene har vist interessante resultater og oppfattes av aktørene som vellykkede. Flere av prosjektene er banebrytende, blant annet sykdomsforebyggende tiltak innen torskeoppdrett, reorganisering av norsk skjellnæring og rensing av giftige blåskjell.

Det er også brukt midler på viktige prosjekter innen områder som det nå blir fokusert på: rømningssikring, kjemikaliebruk innen havbruksnæringen, smitteforebyggende tiltak, nye arter og mattrygghet.

Innotown
Innovasjon Norge ønsker med InnoTown å skape en konferanse utenom det vanlige. InnoTown har vært arrangert i Ålesund fire ganger med stor oppmerksomhet og gjester fra inn- og utland. 2005 var femte gang.

Konferansens mål er å inspirere til økt innovasjon og å utvikle InnoTown til Norges viktigste møtearena for innovasjon. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner. 500 mennesker fra 18 ulike land deltok på InnoTown i perioden 23. til 25. mai 2005.