Gå rett til innholdet



Årsrapport 2005

GODT KLIMA FOR NYETABLERINGER

Det er for tiden et godt klima i Norge for å etablere nye bedrifter og Norge ligger her høyt på skalaen på internasjonale målinger. Det ble i 2005 etablert flere nye virksomheter enn noe annet år og det ble registrert en netto økning i antall bedrifter. Tidligere år har det stort sett vært like stor avgang på bedrifter som antall nyetableringer.

Innovasjon Norge har som mål at vi skal være med å øke omfanget av lønnsomme etableringer. Etablerere er her definert som nystartede bedrifter i idé- og etableringsfasen og inntil to år etter etablering.

Innovasjon Norges tjenester overfor etablerere er knyttet opp mot deres behov innen områdene kompetanse, nettverk og finansiering. Vi har en felles kjerne av tjenester som vi tilbyr i alle fylker. Ut over dette setter hvert Innovasjon Norge-kontor i det enkelte fylke sammen sitt totale tilbud ut fra tilgjengelige ressurser og prioriteringer i det enkelte fylke.

EtablererstipendFoto: Jan Lillehamre
Innovasjon Norge ønsker med etablererstipendet å stimulere til økt etablerervirksomhet for å skape lønnsomme arbeidsplasser. Ordningen gjelder for hele landet og for alle næringer unntatt offentlig virksomhet og landbruk som har en egen etablererstipendordning. I hvert fylke er det tatt hensyn til lokale prioriteringer og behov. Minimum 40 % av antall stipend skal gå til kvinner.

I 2005 er det bevilget Etablererstipend for til sammen 102,4 millioner kroner fordelt på 718 etablererprosjekter.  På Svalbard er det i 2005 innvilget til sammen 809 000 kroner til fire prosjekter.

Inkubatorstipend
Innovasjon Norge ønsker med inkubatorstipendet å stimulere til økt etablering av konkurransedyktige, framtidsrettede og nyskapende virksomheter som kan bidra til nyskaping og næringsmessig fornyelse i næringslivet.

Inkubatorstipendet går til personer eller bedrifter som er lokalisert i en godkjent inkubator. De må ha forretningsidé med høyt kunnskaps- og/eller teknologinivå med store muligheter til verdiskaping og ha høy risiko. Tjenesten eller produktet må også være aktuell for et internasjonalt marked.

Ordningen gjelder i hele landet, men siden de fleste inkubatorer er etablert i sentrale strøk, ønsker vi en fordeling av stipendet som i størst mulig grad sikrer distriktspolitiske effekter.

I 2005 er det bevilget 20 millioner kroner i inkubatorstipend.

Innovasjon Norge fikk høsten 2005 en million kroner ekstra i stipendmidler til unge mennesker som hadde drevet Studentbedrift i regi av Ungt Entreprenørskap i studieåret 2004/2005 og som nå ønsket å etablerere egen bedrift.

Det ble innvilget til sammen 1 004 000 kroner til 7 prosjekter.

Etablerergrupper
Det har i 2005 vært arbeidet aktivt for å sette i gang Etablerergrupper i flere fylker. I en etablerergruppe kommer etablerere sammen med andre i tilsvarende situasjon. Innovasjon Norge tilbyr dem opptil fem fellessamlinger med en erfaren coach. Innovasjon Norge ønsket å etablere tilbudet i fem til syv fylker i løpet av 2005. Det er nå etablert slike grupper i elleve fylker.

Unge i Fokus
Innovasjon Norge ønsker å øke antallet etablerere gjennom holdningsskaping, motivering og mobilisering. Programmet Unge i Fokus skal koordinere og samkjøre prosjekter rettet mot unge etablerere. Et eksempel er Bygdebygger som retter seg mot etablerere fra 18 til 35 år. Programmet dekker hele landet, men pilotprosjektene er i stor grad lagt utenfor sentrale strøk. Satsing på kvinner er prioritert.

Unge i fokus har disponert sju millioner kroner i 2005 hvorav en million har gått til inkubatorstipend til unge. Programmet har vært i oppbyggingsfase. Det er gjennomført piloter innenfor forskjellige tjenester og prosjekter, og disse blir nå evaluert. Det er også gjennomført en undersøkelse i 2005 ved Kunnskapsparken i Bodø angående Entreprenørskap blant unge i utdanning og yrkesliv.

Foto: CH/Innovasjon NorgeKvinner i Fokus
Kvinner i Fokus skal bidra til økt verdiskaping ved å styrke kvinners posisjon i næringslivet, både som etablerere, i ledelse og i styrer. Følgende spesielle tiltak er rettet mot kvinner som etablerere:

- Fyrtårnprogrammet er et leder- og bedriftsutviklingsprogram for kvinner som allerede har lykkes som bedriftseiere eller bedriftsledere (kvinnelige etablerere). Målsettingen er å få frem kvinnelige etablerere, bidra til å videreutvikle deltakerbedriftene, synliggjøre dem, bygge nettverk, samt motivere andre kvinner til å starte og utvikle egen virksomhet.

Programmet startet i 2000 og totalt har det deltatt 120 kvinnelige etablererfyrtårn. Deltakerne har kommet fra hele landet og representerer mange ulike bransjer. I 2005 deltok det totalt 42 kvinnelige etablerere i programmet.

- Nettverkskreditt er en ordning for småetablerere som gir tilbud om lånekapital, kompetanse og nettverk. En undersøkelse foretatt i 2003 viste at det var 175 Nettverkskredittgrupper på landsbasis. Disse hadde 900 medlemmer med en total omsetning på 236 millioner kroner. I 2005 ble det etablert elleve nye grupper. Hver gruppe har fra fem til syv medlemmer.

- Akademikerbedrift tilbyr humanister og samfunnsvitere med en forretningsidé kontorplass i et tilrettelagt fellesskap, oppstartstipend, etableringskurs og oppfølging. Prosjektet ble startet i Oslo i 2003 og innen utgangen av 2004 ble det etablert 20 nye bedrifter med utspring i akademisk kompetanse fra Universitetet i Oslo.

Våren 2005 var det 15 bedrifter med 31 personer som deltok i Akademikerbedriften.  Åtte av disse bedriftene deltok videre høsten 2005 og i tillegg startet syv nye bedrifter. Totalt var det med 31 deltakere. I 2005 gikk Akademikerbedriften i Oslo inn som en del av kulturinkubatoren IKADA. I 2005 ble det dessuten startet opp et pilotprosjekt i Hordaland for å få på plass Akademikerbedrift i tilknytning til Universitetet i Bergen i 2006.

- Innovative kvinner: Innovasjon Norge gjennomførte i 2005 en nasjonal konkurranse for å finne fram til kvinnedrevne prosjekter med internasjonale muligheter. Målet med konkurransen var å bidra til at de fikk suksess.

Innovasjon Norge-kontorene rekrutterte bedrifter og sendte sine 50 beste kandidater til en jury. Juryen plukket ut seks vinnere som ble presentert på en konferanse 8. mars 2005.  Vinnerne fikk en pengepremie for å utvikle bedriftene sine videre.

Fylkesvise BU-midler
Innovasjon Norge ønsker å legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt.

De bedriftsrettede BU-midlene er landsdekkende og inkluderer tilskudd til etablererstipend, tilskudd til bedriftsutvikling, tilskudd og rentestøtte til investeringer, samt tilskudd til mindre investeringer i forbindelse med generasjonsskifte og til andre tiltak.

Moderniseringen av BU-ordningen i 2005 innebar forenkling og større regional handlefrihet. Omleggingen har skapt betydelig engasjement i fylkene, og både våre distriktskontorer og flere fylkesmenn gir uttrykk for at dette har vært en riktig vei å gå.

Fjerning av maksimalbeløp for tilskudd og rentestøtte har åpnet for at en større del av midlene kan gå til færre prosjekter, noe som i stor grad har vært tilfelle i 2005, særlig innenfor tradisjonelle investeringer. I enkelte fylker har dessuten størstedelen av investeringsmidlene innen tradisjonelt jord- og hagebruk gått til samdrifter og andre fellestiltak. Sogn- og Fjordane, Akershus og Hordaland er de fylkene som ligger høyest i så måte. Dette skyldes ikke nødvendigvis en bevisst nedprioritering av gode investeringsprosjekter på enkeltgardsbruk, men at Innovasjon Norge kun har mottatt et fåtall tradisjonelle investeringssaker fra enkeltgardsbruk i disse fylkene.

Det er innvilget i alt 335 millioner kroner i BU-tilskudd og gitt rentestøtte til en låneramme på 659 millioner kroner i 2005. Av dette har 236,9 millioner kroner i BU-tilskudd og 573,3 millioner i låneramme for rentestøtte gått til tradisjonelt jord- og hagebruk.

Fordi en stor andel av de fylkesvise BU-midlene har gått til tradisjonelt landbruk i 2005, har kvinnenes andel av innvilget beløp gått noe ned i forhold til 2004. Dette fordi det er langt færre kvinner som er aktive brukere innen tradisjonelt landbruk enn menn. Men kvinneandelen av tilskudd som går til nye næringer har aldri vært større. Den utgjør nå hele 50 %.

Det er innvilget i alt 288 etablererstipend fra BU-midlene i 2005 på til sammen 21,6 millioner kroner. Av disse har hele 65 % av antall tilsagn og 68 % av innvilget beløp gått til kvinner. Innovasjon Norges målsetting om en kvinneandel på minst 40 % av antall etablererstipend er følgelig nådd med god margin for BU-stipendene.

Veiledning for oppfinnere
Veiledning for Oppfinnere (VfO) skal bidra til kommersialisering av oppfinnernes prosjekter gjennom aktiv deltakelse i utviklingen av idéene. Dette omfatter:

  • Idévurdering av teknologiprosjekter, ut fra nyhetsgrad, teknologiinnhold samt trender innen produktutvikling
  • Research mht. markedsmuligheter og teknisk gjennomførbarhet
  • Kompetanse på strategisk bruk av immaterielle rettigheter (IPR)
  • Rådgivning innen utvikling og strukturering av prosjekter fra idefasen til kommersialisering. Ved hjelp av individuell rådgivning, milepælbasert arbeidsmetodikk og prosesskompetanse på utviklingsprosessen
  • Kommersialisering ved lisensiering eller salg av teknologi

Det ble gitt tilskudd til utviklingsarbeid for oppfinnere og oppfinnerstipend på vel 8,3 millioner kroner. Det er i løpet av 2005 gjort faglige vurderinger av 767 nye prosjekter, hvorav 92 prosjekter ble tatt inn til videre utredning. 

Resultatene fra kundeeffektundersøkelsene viser at andelen kunder med høgskoleutdannelse ligger stabil på ca 65 %. Kvinneandelen er fortsatt lav, bare ca 11 % av oppfinnerne i 2005 var kvinner.

Samarbeid med andre aktører i virkemiddelapparatet
På nasjonalt nivå er det nær kontakt mellom Innovasjon Norge og andre aktører i virkemiddelapparatet. Det gjelder særlig SIVA (Selskapet for industrivekst) i forbindelse med inkubatorsatsingen og Forskningsrådet med FORNY-programmet.

- FORNY-programmet: Innovasjon Norge er medeier av FORNY-programmet gjennom delfinansiering og deltagelse i programsekretariatet. Programmets hovedmål er økt verdiskaping ved å kommersialisere forskningsbaserte forretningsidéer med stort markedspotensial. Programperioden er årene 2004–2009.

Budsjettet i 2005 var totalt 96,6 millioner kroner, hvorav 93,6 millioner ble benyttet. Programmet finansieres av Nærings- og handelsdepartementet, KD, Kommunal- og regionaldepartementet og Innovasjon Norge.

I 2005 er registrert 33 etableringer, 14 lisensieringer, 104 patentsøknader og 31 patenter under FORNY-programmet. Selskaper som er etablert med hjelp av FORNY har i årene 1995 – 2004 bidratt med 320 millioner kroner i verdiskaping. 15 % av selskapene er etablert i det distriktspolitiske virkemiddelområdet

FORNYs programstyre startet i 2005 en langsiktig prosess hvor hensikten er en bred gjennomgang av programmets strategi, mål og virkemidler. Prosessen skal etter planen avsluttes i løpet av 2006.  

- etablerer.no: Innovasjon Norge finansierer og følger opp tjenesten www.etablerer.no som tilbys av VINN. Her kan etablerere få kompetanse og veiledning til utvikling av egen forretningsplan på internett.

- NT-programmet finansieres via Innovasjon Norge, men har til nå vært operert av en egen administrasjon. Formålet med programmet er å fremme nye teknologiprosjekter i Nord-Norge som også skal bidra til økt bruk av FoU i prosjektene og av bedriftene.  I løpet av 2007 vil NT-programmet bli integrert i Innovasjon Norge.

- Patentstyret: Det er også inngått en samarbeidsavtale med Patentstyret. Denne avtalen legger spesielt vekt på samarbeid om kompetanseheving.

- Møteplasser: Blant vekst- og toppetablerere har Innovasjon Norge prioritert å møte behovet for tilgang på kapital ved å tilrettelegge for møteplasser med investorer gjennom finansiering og oppfølging av aktiviteter i regi av blant annet SeedForum Norway og Connect Norge.

Profilering
Innovasjon Norge har deltatt i utvikling og gjennomføring av TV-programmet Skaperen. Vi ønsket med prosjektet å mobilisere og profilere etablerere fra hele landet gjennom å bruke TV og internett som kommunikasjonskanal. 1300 ideer ble meldt inn. Etter møter med juryen i Trondheim, Tromsø, Sandefjord, Bergen og Oslo gikk 85 ideer videre. Skaperen ble vist på TV2 i 2006 med finale 2. mai.

På en festaften i Oslo Konserthus ble vinnerne av årets Reodor, Bygdeutviklingsprisen og Kommersialiseringsprisen kåret. Arrangementet var et samarbeid med Ernst & Young som også delte ut sine nasjonale priser.