Gå rett til innholdet



Årsrapport 2006

SOSIALE INDIKATORER

Av 723 årsverk i Innovasjon Norge er 87 engasjementer eller vikariater. Innovasjon Norge har kontorer i 30 land. De ansatte ved våre utekontorer er enten norske medarbeidere stasjonert i utlandet eller fra det landet kontoret befinner seg i. Ved slutten av 2006 hadde Innovasjon Norge 163 lokalt ansatte.

Om lag 75 prosent av våre ansatte som omfattes av overenskomsten er organisert i fagforeninger tilsluttet LO, YS og SAN (Akademikerne). Innovasjon Norge er tilsluttet Arbeidsgiverforeningen NAVO. Hovedavtalen mellom NAVO og hovedorganisasjonene inneholder bestemmelser om forholdet mellom partene og tillitsvalgtes rettigheter og plikter. Virksomhetens ledelse skal drøfte følgende med de tillitsvalgte:

  • forhold som vedrører virksomhetens driftsmessige og økonomiske status og utvikling
  • forhold som har umiddelbar sammenheng med arbeidsplassen og den daglige drift
  • de alminnelige lønns- og arbeidsforhold ved virksomheten

Innovasjon Norge har også inngått en egen tillitsvalgtavtale som beskriver organiseringen av samarbeidet mellom virksomheten og de tillitsvalgte.

I november 2005 undertegnet Innovasjon Norge avtalen om Inkluderende arbeidsliv. Det innebærer at vi har fått en nær samarbeidspartner i Trygdeetatens arbeidslivssenter, og vi vil i fellesskap etablere gode målsetninger om et inkluderende arbeidsliv.

Innovasjon Norges arbeidsmiljøutvalg består av en representant fra hver av organisasjonene, representanter fra ledelsen og representanter fra avdeling for Human Resources og Drift/forvaltning som koordinerer HMS i samarbeid. Utvalget skal representere hele organisasjonen, men har flere utfordringer i forhold til å ivareta alle kontorene i utlandet. De fleste distriktskontorene har eget verneombud, og noen av kontorene har egne arbeidsmiljøutvalg. Det sentrale utvalget utarbeider nå en HMS-plan for hele organisasjonen.

Totalt er sykefraværet i Innovasjon Norge for 2006 på 4,10 prosent. Det er ikke foretatt analyse av om sykefraværet skyldes arbeidsrelaterte forhold eller ikke. Men hovedtyngden av fraværet er så vidt vi kan se ikke arbeidsrelaterte sykdommer. Det har ikke blitt rapportert arbeidsrelaterte ulykker i 2006.

I 2006 brukte vi 33 260 timer til kompetanseutvikling. Det er 46 timer pr ansatt i gjennomsnitt.

Likestilling i Innovasjon Norge

Det er gjennomført en evaluering av Innovasjon Norges likestillingsplan. Denne viser at andelen av kvinner som er ansatt i 2006 tilsvarer andelen av kvinnelige søkere. Videre tyder undersøkelsen på at føringene om å prioritere likelønn har vært fulgt. Kvinner har fått en relativt større andel av lønnsrammen, selv om det fortsatt er et stykke igjen for de fleste stillingsgrupper før det er likelønn.

Selv om man korrigerer for utdannings- og erfaringsbakgrunn, befinner fortsatt relativt flere kvinner seg på lavere stillingsnivå enn menn i selskapet. Og det er langt færre kvinner enn menn i ledende stillinger.  I administrative lederstillinger er om lag 70 prosent menn og i høyere fagstillinger om lag 65 prosent menn. Det er også slik at kvinner er underrepresentert i interne råd, utvalg, team, prosjektgrupper og liknende.

Selskapet vil fremover fortsatt ha fokus på likelønn og karriere- og lederutvikling for kvinner. 

Innovasjon Norge har en gjennomgående satsing på å styrke kvinners posisjon i næringslivet. Derfor har vi flere tjenester og program for kvinner som etablerere, kvinner i ledelse og kvinner i styrer. Et av disse – Fyrtårnprogrammet – har fokus på lederutvikling, bedriftsutvikling og internasjonalisering. Nettverkskreditt bidrar til å styrke etablererprosessen og skape flere nye og lønnsomme bedrifter. I 2006 fikk vi et nytt program, GRO-programmet, hvor målet er å få flere bedrifter som er eiet og/eller ledet av kvinner til å vokse videre og tenke større. Vi har også kompetansehevingstiltak for kvinnelige ledere og styrekandidater. I alt har flere enn 2 400 kvinner deltatt i disse programmene

Ledelse og organer for styring av virksomheten

Nærings- og handelsdepartementet er selskapets eierdepartement. Eierrollen utøves gjennom foretaksmøtet, som langt på vei tilsvarer generalforsamlingen i et aksjeselskap. Innovasjon Norge er et særlovselskap som ble opprettet ved lov av 19. desember 2003, virksomheten startet 1. januar 2004.

Selskapets ledelse ser ved utgangen av 2006 slik ut:
Administrerende direktør: Gunn Ovesen
Stabsdirektør: Finn Kristian Aamodt
Direktør for strategiske prosjekter: Randi Hestnes
Direktør for divisjon Norge: Siri Bjerke
Direktør for divisjon utland: Svein Berg
Direktør for tjenester og produkter: Roar Tobro

Hovedstyret i Innovasjon Norge for perioden 2004-2006 har følgende sammensetning:
Leder: Kjell A. Storeide
Nestleder: Kirsten Indgjerd Værdal
Elin Tveit Sveen
Siri Bye G. Johansen
Arild Øien
Roar Flåthen
Eli Blakstad
Leif Frode Onarheim
Kirsti Saxi

Representanter for de ansatte
Egil Hagen
Randi Abrahamsen

Innovasjon Norges arbeid med etikk og mot korrupsjon

Innovasjon Norge gjennomført i 2005 et større etikkprosjekt. Det ble utarbeidet etiske retningslinjer og en etikkpakke til bruk i hele organisasjonen. Alle ansatte i Norge hadde en gjennomgang av etiske problemstillinger og arbeidet med dilemmaer. I 2006 kom turen til utenlandskontorene våre som fikk trening i de samme dilemmaene som resten av organisasjonen hadde trent på året før. En kultur- og klimaundersøkelse blant de ansatte høsten 2006 viste at 88 prosent sier at de har god kjennskap til Innovasjon Norges etiske retningslinjer. Bare 0,3 prosent oppgir at de ikke har kjennskap til disse retningslinjene

Både overfor kunder og for våre egne medarbeidere er etiske spørsmål, problemstillinger knyttet til korrupsjon og lokale forhold viktige arbeidsområder. Vi jobber aktivt for å forberede norske bedrifter på den virkeligheten de kan møte i andre land. I våre etiske retningslinjer står det blant annet at vi ikke skal bidra til forretninger og prosjekter som utgjør en uakseptabel risiko for medvirkning til uetiske handlinger, krenkelser av menneskerettighetene, korrupsjon eller miljøødeleggelser. Det står også at Innovasjon Norge skal være en pådriver for at de samme etiske holdninger utøves av kunder og øvrige samarbeidspartnere.

Eksemplene på hvordan vi utøver denne pådriverrollen er mange. Her er noen:

  • Eksportskolen er et utdanningsprogram som går over ni måneder. Allerede på den første samlingen tar vi opp problematikken kultur, korrupsjon og dilemmatrening.
  • Innovasjon Norge i samarbeid med Vipe inviterte i september til Russlandsseminar. Norsk og russisk forretningskultur skiller seg fra hverandre på viktige punkt som for eksempel lederstil, forhandlingsteknikk, relasjonsbygging, likhets- og ulikhetstankegang og syn på byråkratiet.
  • Innovasjon Norge avholdt i april seminar om ”Forretningskultur og religionenes rolle i Midt-Østen”. Dette også i samarbeid med VIPE. Hvordan påvirker ”karikaturstriden” skandinavisk næringsliv? Hva kan norsk næringsliv lære av danskenes ulike strategier og resultater og hvordan kan man redusere risikoen ved å investere i en verden ”bygd på islam”
  • Næringslivets bistandskonferanse er en årlig begivenhet og samlet i 2006 nærmere 300 deltakere fra næringsliv, myndigheter og bistandsorganisasjoner. De møtes for å diskutere spørsmål som i stor grad har med samfunnsansvar å gjøre. Blant temaene i 2006 var: ” Næringslivets rolle i utviklingspolitikken” og ” Næringsutvikling og styresett - Bistand og korrupsjon.”

Innovasjon Norge forvalter investeringsfond som sammen med norsk næringsliv kan gjøre bedriftsøkonomiske investeringer i Russland, Ukraina, øvrige land i SUS og i de landene på Balkan som er utenfor EU. Hvis man regner med investeringer i de landene som ble medlem av EU i 2004, har Innovasjon Norge gjort 27 investeringer i området. Vi har sett problemstillingen oppstå i selskap hvor vi har vært involvert, og i de mange prosjektene som vi har vurdert i de ti årene fondene har eksistert. I forbindelse med en planlagt evaluering av fondene i 2007 er dette et av områdene som blir analysert.

Personvern og taushetsplikt

Innovasjon Norge har klare regler for taushetsplikt. Medarbeidere må underskrive en taushetserklæring der de aksepterer at de har taushetsplikt om andres forretningsmessige eller private forhold som de blir kjent med i sitt arbeid. Taushetsplikten gjelder ikke bare utad, men også overfor medarbeidere som ikke har behov for opplysningene i sitt arbeid, men likevel slik at taushetsplikten ikke hindrer utviklingen av bransjekunnskap, godt samarbeid og et aktivt fagmiljø i selskapet. Taushetsplikten skal ikke hindre medarbeidere i å informere overordnede om forhold som antas å være i strid med gjeldende lover og forskrifter.