SOSIALE INDIKATORER
Av 723 årsverk i Innovasjon Norge er 87 engasjementer eller
vikariater. Innovasjon Norge har kontorer i 30 land. De ansatte
ved våre utekontorer er enten norske medarbeidere stasjonert i
utlandet eller fra det landet kontoret befinner seg i. Ved slutten
av 2006 hadde Innovasjon Norge 163 lokalt ansatte.
Om lag 75 prosent av våre ansatte som omfattes av overenskomsten
er organisert i fagforeninger tilsluttet LO, YS og SAN
(Akademikerne). Innovasjon Norge er tilsluttet
Arbeidsgiverforeningen NAVO. Hovedavtalen mellom NAVO og
hovedorganisasjonene inneholder bestemmelser om forholdet mellom
partene og tillitsvalgtes rettigheter og plikter. Virksomhetens
ledelse skal drøfte følgende med de tillitsvalgte:
-
forhold som vedrører virksomhetens driftsmessige og økonomiske
status og utvikling
-
forhold som har umiddelbar sammenheng med arbeidsplassen og den
daglige drift
- de alminnelige lønns- og arbeidsforhold ved virksomheten
Innovasjon Norge har også inngått en egen tillitsvalgtavtale som
beskriver organiseringen av samarbeidet mellom virksomheten og de
tillitsvalgte.
I november 2005 undertegnet Innovasjon Norge avtalen om
Inkluderende arbeidsliv. Det innebærer at vi har fått en nær
samarbeidspartner i Trygdeetatens arbeidslivssenter, og vi vil i
fellesskap etablere gode målsetninger om et inkluderende
arbeidsliv.
Innovasjon Norges arbeidsmiljøutvalg består av en representant fra
hver av organisasjonene, representanter fra ledelsen og
representanter fra avdeling for Human Resources og
Drift/forvaltning som koordinerer HMS i samarbeid. Utvalget skal
representere hele organisasjonen, men har flere utfordringer i
forhold til å ivareta alle kontorene i utlandet. De fleste
distriktskontorene har eget verneombud, og noen av kontorene har
egne arbeidsmiljøutvalg. Det sentrale utvalget utarbeider nå en
HMS-plan for hele organisasjonen.
Totalt er sykefraværet i Innovasjon Norge for 2006 på 4,10
prosent. Det er ikke foretatt analyse av om sykefraværet skyldes
arbeidsrelaterte forhold eller ikke. Men hovedtyngden av fraværet
er så vidt vi kan se ikke arbeidsrelaterte sykdommer. Det har ikke
blitt rapportert arbeidsrelaterte ulykker i 2006.
I 2006 brukte vi 33 260 timer til kompetanseutvikling. Det er 46
timer pr ansatt i gjennomsnitt.
Likestilling i Innovasjon Norge
Det er gjennomført en evaluering av Innovasjon Norges
likestillingsplan. Denne viser at andelen av kvinner som er ansatt
i 2006 tilsvarer andelen av kvinnelige søkere. Videre tyder
undersøkelsen på at føringene om å prioritere likelønn har vært
fulgt. Kvinner har fått en relativt større andel av lønnsrammen,
selv om det fortsatt er et stykke igjen for de fleste
stillingsgrupper før det er likelønn.
Selv om man korrigerer for utdannings- og erfaringsbakgrunn,
befinner fortsatt relativt flere kvinner seg på lavere
stillingsnivå enn menn i selskapet. Og det er langt færre kvinner
enn menn i ledende stillinger. I administrative
lederstillinger er om lag 70 prosent menn og i høyere
fagstillinger om lag 65 prosent menn. Det er også slik at kvinner
er underrepresentert i interne råd, utvalg, team, prosjektgrupper
og liknende.
Selskapet vil fremover fortsatt ha fokus på likelønn og karriere-
og lederutvikling for kvinner.
Innovasjon Norge har en gjennomgående satsing på å styrke kvinners
posisjon i næringslivet. Derfor har vi flere tjenester og program
for kvinner som etablerere, kvinner i ledelse og kvinner i styrer.
Et av disse – Fyrtårnprogrammet – har fokus på lederutvikling,
bedriftsutvikling og internasjonalisering. Nettverkskreditt bidrar
til å styrke etablererprosessen og skape flere nye og lønnsomme
bedrifter. I 2006 fikk vi et nytt program, GRO-programmet, hvor
målet er å få flere bedrifter som er eiet og/eller ledet av
kvinner til å vokse videre og tenke større. Vi har også
kompetansehevingstiltak for kvinnelige ledere og styrekandidater.
I alt har flere enn 2 400 kvinner deltatt i disse programmene
Ledelse og organer for styring av virksomheten
Nærings- og handelsdepartementet er selskapets eierdepartement.
Eierrollen utøves gjennom foretaksmøtet, som langt på vei
tilsvarer generalforsamlingen i et aksjeselskap. Innovasjon Norge
er et særlovselskap som ble opprettet ved lov av 19. desember
2003, virksomheten startet 1. januar 2004.
Selskapets ledelse ser ved utgangen av 2006 slik ut:
Administrerende direktør: Gunn Ovesen
Stabsdirektør: Finn
Kristian Aamodt
Direktør for strategiske prosjekter: Randi
Hestnes
Direktør for divisjon Norge: Siri Bjerke
Direktør
for divisjon utland: Svein Berg
Direktør for tjenester og
produkter: Roar Tobro
Hovedstyret i Innovasjon Norge for perioden 2004-2006 har
følgende sammensetning:
Leder: Kjell A. Storeide
Nestleder: Kirsten Indgjerd Værdal
Elin Tveit Sveen
Siri Bye G. Johansen
Arild Øien
Roar Flåthen
Eli Blakstad
Leif Frode Onarheim
Kirsti
Saxi
Representanter for de ansatte
Egil Hagen
Randi
Abrahamsen
Innovasjon Norges arbeid med etikk og mot korrupsjon
Innovasjon Norge gjennomført i 2005 et større etikkprosjekt. Det
ble utarbeidet etiske retningslinjer og en etikkpakke til bruk i
hele organisasjonen. Alle ansatte i Norge hadde en gjennomgang av
etiske problemstillinger og arbeidet med dilemmaer. I 2006 kom
turen til utenlandskontorene våre som fikk trening i de samme
dilemmaene som resten av organisasjonen hadde trent på året før.
En kultur- og klimaundersøkelse blant de ansatte høsten 2006 viste
at 88 prosent sier at de har god kjennskap til Innovasjon Norges
etiske retningslinjer. Bare 0,3 prosent oppgir at de ikke har
kjennskap til disse retningslinjene
Både overfor kunder og for våre egne medarbeidere er etiske
spørsmål, problemstillinger knyttet til korrupsjon og lokale
forhold viktige arbeidsområder. Vi jobber aktivt for å forberede
norske bedrifter på den virkeligheten de kan møte i andre land. I
våre etiske retningslinjer står det blant annet at vi ikke skal
bidra til forretninger og prosjekter som utgjør en uakseptabel
risiko for medvirkning til uetiske handlinger, krenkelser av
menneskerettighetene, korrupsjon eller miljøødeleggelser. Det står
også at Innovasjon Norge skal være en pådriver for at de samme
etiske holdninger utøves av kunder og øvrige samarbeidspartnere.
Eksemplene på hvordan vi utøver denne pådriverrollen er mange. Her
er noen:
-
Eksportskolen er et utdanningsprogram som går over ni måneder.
Allerede på den første samlingen tar vi opp problematikken
kultur, korrupsjon og dilemmatrening.
-
Innovasjon Norge i samarbeid med Vipe inviterte i september til
Russlandsseminar. Norsk og russisk forretningskultur skiller seg
fra hverandre på viktige punkt som for eksempel lederstil,
forhandlingsteknikk, relasjonsbygging, likhets- og
ulikhetstankegang og syn på byråkratiet.
-
Innovasjon Norge avholdt i april seminar om ”Forretningskultur
og religionenes rolle i Midt-Østen”. Dette også i samarbeid med
VIPE. Hvordan påvirker ”karikaturstriden” skandinavisk
næringsliv? Hva kan norsk næringsliv lære av danskenes ulike
strategier og resultater og hvordan kan man redusere risikoen
ved å investere i en verden ”bygd på islam”
-
Næringslivets bistandskonferanse er en årlig begivenhet og
samlet i 2006 nærmere 300 deltakere fra næringsliv, myndigheter
og bistandsorganisasjoner. De møtes for å diskutere spørsmål som
i stor grad har med samfunnsansvar å gjøre. Blant temaene i 2006
var: ” Næringslivets rolle i utviklingspolitikken” og ”
Næringsutvikling og styresett - Bistand og korrupsjon.”
Innovasjon Norge forvalter investeringsfond som sammen med norsk
næringsliv kan gjøre bedriftsøkonomiske investeringer i Russland,
Ukraina, øvrige land i SUS og i de landene på Balkan som er
utenfor EU. Hvis man regner med investeringer i de landene som ble
medlem av EU i 2004, har Innovasjon Norge gjort 27 investeringer i
området. Vi har sett problemstillingen oppstå i selskap hvor vi
har vært involvert, og i de mange prosjektene som vi har vurdert i
de ti årene fondene har eksistert. I forbindelse med en planlagt
evaluering av fondene i 2007 er dette et av områdene som blir
analysert.
Personvern og taushetsplikt
Innovasjon Norge har klare regler for taushetsplikt. Medarbeidere
må underskrive en taushetserklæring der de aksepterer at de har
taushetsplikt om andres forretningsmessige eller private forhold
som de blir kjent med i sitt arbeid. Taushetsplikten gjelder ikke
bare utad, men også overfor medarbeidere som ikke har behov for
opplysningene i sitt arbeid, men likevel slik at taushetsplikten
ikke hindrer utviklingen av bransjekunnskap, godt samarbeid og et
aktivt fagmiljø i selskapet. Taushetsplikten skal ikke hindre
medarbeidere i å informere overordnede om forhold som antas å være
i strid med gjeldende lover og forskrifter.