Omtale av virkemidler og programmer

De distriktsrettede virkemidlene kunne i 2006 nyttes i alle kommunene i fylket med unntak av Stjørdal, Frosta og Levanger. Midlene skal fremme utvikling av et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv i distriktene ved å stimulere til nyetableringer og til videreutvikling og omstilling i eksisterende bedrifter.

Distriktsrettede virkemidler

Samlede tilskuddsbevilgninger i 2006 var på 37,9 millioner kroner og lånebevilgningene var på 20,8 millioner kroner.

Låneporteføljen på distriktsrettede risikolån var ved utgangen av året på 97,2 millioner kroner som var en økning på 14,9 millioner fra 2005.

Landsdekkende utviklingstilskudd og lån

Det ble gjort to bevilgninger til Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter og tre bevilgninger til Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter i 2006, med et samlet beløp på om lag 7 millioner kroner. Dette er vesentlig mer enn de senere år.

Lavrisikolåneordningen kan benyttes i hele fylket. Dette er en selvfinansierende låneordning med markedsrente og høye krav til sikkerhet. Det ble bevilget 50,4 millioner kroner i 2006. Av dette er 15,7 millioner kroner gått til landbrukskunder. Låneporteføljen var ved utgangen av året på 74,8 millioner kroner, som var en økning på 18 millioner kroner fra året før.

Bygdeutviklingsmidler

For 2006 ble kontoret i Nord-Trøndelag i brev fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen, tildelt en bevilgningsramme for bedriftsrettede BU-midler (tilskudd) på 23,2 millioner kroner samt en låneramme for rentestøtte på 66,9 millioner kroner.

Tilskuddsrammen ble fordelt med 8,1 mill. kroner til melk- og storfeprogram og 15,1 mill. kroner til øvrig bygdeutvikling. Av rammen til øvrig bygdeutvikling er 6,5 mill. kroner øremerket utviklingstiltak/nye næringer. Denne øremerkingen var forutsatt å gjelde fram til november 2006. I tillegg kommer inndratte midler samt midler overført fra tidligere år.

I 2006 er det i alt gitt tilsagn om 17,9 millioner kroner i tilskudd til tradisjonelt jord- og hagebruk. Av dette er 12,8 millioner innvilget til prosjekt innenfor melk- og storfekjøttprogrammet. Videre er det innvilget 8,0 millioner i tilskudd/stipend til utviklingstiltak/nye næringer. Innvilget rentestøtte for lån er på 70,3 millioner kroner. I tillegg er det bevilget et risikolån på 1,7 millioner til investeringer innen tradisjonelt jord- og hagebruk. I tilknytning til dette risikolånet er det foretatt en avsetting til tapsfond på 276 250 kroner. Tapsfondet er belastet rammen for tilskudd til tradisjonelt jord- og hagebruk. For tilskuddsordningene overstiger innvilget beløp de tildelte bevilgningsrammene. Inndratte midler samt midler overført fra 2005 har gjort dette mulig.

I 2006 er det behandlet 80 søknader om BU-midler innenfor tradisjonelt jordbruk (melk- og storfekjøttprogrammet inkludert). Av disse er 51 saker innvilget. Fordeling innen fylket framgår av tabell 1. Tabellen viser at antallet søknader innenfor tradisjonelt jordbruk er størst i kommunene Nærøy, Steinkjer og Levanger. Det er imidlertid verdt å merke seg at kommunene Grong og Overhalla hver har fått innvilget et relativt betydelig antall saker vurdert i forhold antall aktive driftsenheter. I Leka er det innvilget tos saker i 2006. Det har ikke vært innvilget støtte til investeringer i tradisjonelt jordbruk i Leka de to foregående årene. Ordningen med risikolån har i dette tilfellet virket til å gjøre det mulig å finansiere større investeringer i områder med lave eiendomsverdier og dermed svakere pantegrunnlag.

Innenfor utviklingstiltak, nye næringer er det i 2006 behandlet 64 saker. Av disse er 52 saker innvilget. Tabell 1 viser at flest saker er innvilget i Steinkjer kommune. Tabellen viser imidlertid videre at for Namdalen samlet er det innvilget 20 saker.

 
Tabell 1. Fordeling av tilsagn og avslag fordelt på kommuner:

Fordeling i forhold til prioriterte områder

I tildelingsbrevet for BU-midlene vises det til Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling. For 2006 er det enighet mellom aktørene i det regionale partnerskapet og næringsorganisasjonene om å prioritere følgende satsingsområder spesielt:

1. Melke- og storfekjøttproduksjon
2. Mat og opplevelsesnæring
3. Verdiskaping basert på skog og utmark

Melk- og storfekjøttproduksjon

Fordelingen av tilsagn innenfor tradisjonelt jordbruk viser at 17,3 millioner kroner (47 saker) er innvilget til investeringer innenfor melk- og storfekjøttproduksjon. Dette utgjør 97,3 % av samlet tilsagnsbeløp. Videre er det innvilget tilskudd til fire utviklingsprosjekt i samfinansiering med NTFK og FMLA, med et samlet tilsagnsbeløp på 485 000 kroner

Det er fortsatt stor investeringslyst innenfor det tradisjonelle jordbruket i fylket. Dette gjelder spesielt innenfor det strategiske satsingsområdet melke- og storfekjøttproduksjon. Tallene for bruken av BU-midlene i Nord-Trøndelag i 2006 viser at bevilgningsrammen i all hovedsak er fordelt til investeringer innenfor melke- og storfekjøttproduksjon. Bruken av midlene er således i betydelig grad skjevfordelt i forhold til fordelingen i verdiskaping mellom de ulike produksjonene i fylket. I følge NILF-notat nr. 2006-11 står melkeproduksjon på storfe for 59,5 % av jordbrukets verdiskaping i fylket. Kjøttproduksjon med ammekyr står for 3,5 % av jordbrukets verdiskaping i fylket. Det er ikke bevilget støtte til investeringer i kraftfôrbasert husdyrhold i fylket i 2006.

Ut fra en helhetlig vurdering er det i Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling valgt å prioritere melke- og storfekjøttproduksjon som et spesielt satsingsområde. Denne prioriteringen er i stor grad valgt ut fra en vurdering av stort investeringsbehov i en næring med svak lønnsomhet. Videre er det tatt hensyn til de relativt store ringvirkninger melke- og storfekjøttproduksjon har i form av sysselsetting og kulturlandskap. Bruken av midlene viser videre at offentlig støtte i større grad er utløsende for investeringer innen melke- og storfekjøttproduksjon enn det er for investeringer innen kraftfôrbasert husdyrhold. Av det totale antall tilsagn (47 saker) er det gitt tilsagn om støtte til 15 melkesamdrifter (15 saker) og ett fellesprosjekt innenfor storfekjøttproduksjon. I flere av samdriftene er en eller flere av deltakerne i stor grad er passive.

En gjennomgang av de kostnadsoverslag som ligger til grunn for tilsagn om investeringsstøtte viser at BU-midlene har bidratt til å utløse investeringer i driftsbygninger i fylket på til sammen 131,0 millioner kroner. Prosjektene viser følgende størrelsesfordeling:

• Over 4 millioner kroner - 13 saker
• Fra 2 til 4 millioner kroner - 14 saker
• fra 1 til 2 millionr kroner - 5 saker
• Under 1 million kroner - 15 saker

Mat og opplevelsesnæring

Fordelingen av tilsagn innenfor utviklingstiltak,nye næringer viser et langt større mangfold enn det som er tilfelle innenfor tradisjonelt jordbruk. Det er i alt gitt 52 tilsagn til prosjekt som er fordelt på 28 ulike næringskoder.

Innovasjon Norges saksoppfølgingssystem er ikke tilrettelagt slik at det er mulig å registrere tilsagn direkte i forhold til prioriteringene i Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling. Det er likevel mulig å foreta en tilfredsstillende fordeling i forhold til strategiens prioriteringer basert på prosjektenes næringskode. Ut fra prosjektenes næringskode er det gitt tilsagn om støtte til 34 prosjekt med et samlet støttebeløp på 5 469 000 til prosjekt innenfor satsingsområdet Mat og opplevelsesnæring. Dette betyr at 68 % av samlet støtte bevilget til utviklingstiltak/nye næringer er bevilget til prosjekt innenfor satsingsområdet Mat og opplevelsesnæring.

Satsingsområdet Mat og opplevelsesnæring innbefatter et relativt bredt spekter av prosjekter. Størst vekst i søkning har vært fra virksomheter med forretningsidè basert på salg av opplevelser. Utvikling av laksefiske som næring kan nevnes som prosjekt det er støttet flere av. Det har vært relativt liten søkning om midler til nyetablering av virksomhet basert på produksjon og foredling av småskala mat. Innenfor småskala matproduksjon har 2006 vært preget av at eksisterende virksomheter har konsolidert stillingen. Flere av disse virksomhetene har lagt til rette økt salgsvolum de kommende årene i gjennom at Matgrossisten AS har inngått større avtale med COOP om leveranse av småskala matprodukter.

Når det gjelder effekten i forhold til satsingsområdet Mat og opplevelsesnæring, er det viktig å påpeke at det i tillegg for Nord-Trøndelag, er bevilget mer enn 2,6 millioner kroner til matrelaterte prosjekt over Matprogrammet (VSP-Mat).

Forøvrig synes det klart at prioriteringen av Mat og opplevelsesnæring - også når det gjelder bruk av virkemidler – er med på å opprettholde den høye aktiviteten vi har sett innenfor småskala mat i Nord-Trøndelag i siste 5-årsperiode. Det mangfoldet som er skapt ble også gjenspeilet under Trøndersk Matfestival sommeren 2006.

Verdiskaping basert på skog og utmark

Det er på samme måte som nevnt ovenfor, ingen direkte registrering i Innovasjon Norges saksoppfølgingssystem for det prioriterte satsingsområdet Verdiskaping basert på skog og utmark. Ut fra en kvalitativ vurdering må det kunne sies å ha vært relativt liten søkning på prosjekt innenfor satsingsområdet Verdiskaping basert på skog og utmark. En fordeling i forhold til prosjektenes virksomhetskode tilsier imidlertid at det er gitt tilsagn om støtte til fire prosjekter med et samlet støttebeløp på  406 000 kroner innenfor satsingsområdet Verdiskaping basert på skog og utmark.

Det må likevel nevnes at Innovasjon Norge har innvilget støtte fra andre virkemidler, til flere prosjekt innenfor Verdiskaping basert på skog og utmark. Av prosjekt som kan nevnes er et FRAM-prosjekt rettet mot skogsentreprenører, prosjektet ”Laksefiske i Namsen” samt prosjektet ”Verneområder som grunnlag for økt lokal verdiskaping”. Aktiviteten innenfor området Verdiskaping basert på skog og utmark har således vært større enn det antall tilsagn med BU-midler tilsier.

For de øvrige tilsagn er det et relativt stort mangfold med hensyn på hvilke type næringer som er innvilget støtte. Det bør likevel nevnes at det er et relativt stort antall saker innenfor ulike former for grønn omsorg.  Videre er det et relativt stort antall saker med ulik tjenesteyting med utgangspunkt i hestehold.

Til utbyggingstiltak i landbruket er det også en ordning med lavrisikolån. Til prosjekter i Nord-Trøndelag er det bevilget 38,4 millioner kroner i 2006. I hovedsak har denne ordningen vært forbeholdt tradisjonelt jord- og hagebruk, samt våningshus. Låneporteføljen ved utgangen av året var 230,3 millioner. I mange år ble det bevilget såkalte investeringslån i landbruket. Disse var rentefrie. Porteføljen på slike lån var 100,6 millioner kroner.

Fiskeflåten

Innovasjon Norge gir finansiering hovedsakelig i form av lån for å bidra til fornyelse av fiskeflåten og videreutvikling av fiskerinæringen. Nordlandskontoret har kundeansvaret for disse prosjektene og saksbehandler denne typen saker i samarbeid med Innovasjon Norge Nord-Trøndelag. Det ble bevilget 0,5 million kroner i form av tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten i Nord-Trøndelag i 2006. Det ble ikke bevilget markedslån til fiskeflåten i 2006, men en båt fikk lån fra det regionale utviklingsfondet.

Etablererstipend og inkubatorstipend

Det ble gitt 40 tilsagn og bevilget 5,7 millioner kroner i form av etablererstipend i 2006. I tillegg ble det gitt 12 tilsagn med til sammen 1,4 millioner kroner til nettverksprosjekter. Til sammen 67 % av stipendene gikk til kvinnelige etablerere, mens 52 % av stipendene ble tildelt ungdom. Målene for tildeling av stipend til kvinner og ungdom ble derfor nådd med god margin.

Inkubatorstipendet er et virkemiddel som er svært likt etablererstipendet, men det er et krav at etablereren blir tatt inn i en godkjent inkubator i fylket, enten hos InPro i Verdal eller hos Kunnskapsparken i Steinkjer. I slike tilfeller kan stipendene bli større enn ordinære etablererstipend. I 2006 ble det bevilget syv inkubatorstipend på til sammen 1,4 millioner kroner.

I tillegg ble det bevilget ellve etablererstipender av bygdutviklingsmidlene på til sammen 0,9 millioner kroner. Samlet omfang på stipender til etablerere ble dermed 9,4 millioner.

Fylkeskommunale virkemidler

Innovasjon Norge fikk 3 millioner kroner i ramme fra fylkeskommunen for 2006 til bruk i en særskilt nyskapingssatsing i den sørlige delen av fylket (Stjørdal, Levanger og Frosta). I tillegg har Innovasjon Norge anledning til å bevilge lån fra Regionalt Utviklingsfond. Det ble bevilget 2,9 millioner kroner i tilskudd og 0,5 millioner i lån. Lånet ble gitt til en fisker som skulle investere i ny båt.

Regional Transportstøtte

Nord-Trøndelag fylkeskommune bevilger årlige rammer for regional transportstøtte. Rammen for 2006 var 2 millioner kroner. Det var i tillegg et mindre restbeløp fra tidligere år, pga. lavere utbetalinger enn bevilgede beløp. Transportstøtte skal prioriteres til nyetableringer, eller bedrifter som har gjennomført store omstillinger. Videre vektlegges grad av videreforedling. Kun transportkostnader for ferdigvarer til kunder utenfor fylket kan inngå i støttegrunnlaget. Bedriftene kunne for 2006 motta transportstøtte både fra nasjonal og regional ordning, begrenset oppad til 35 % av godkjent grunnlag for den nasjonale ordningen. Det ble for 2006 bevilget 45 tilsagn, til sammen 2 002 000 kroner.

Regionalt utviklingsprogram (RUP)

Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag (RUP) er en samhandlingsarena for regionale aktører innenfor næringsutviklingsområdet under ledelse av fylkeskommunen. Innovasjon Norge har laget et eget innspillsdokument til RUP og bidratt med midler og ved finansiering av tiltak som ligger innenfor innsatsområdene. I tillegg har kontoret deltatt på regionvise møter om RUP.

SkatteFUNN

SkatteFUNN ble innført i 2002. Gjennom denne ordningen får bedriftene skattefradrag for FoU-tiltak og målet er å øke FoU-innsatsen i næringslivet. Innovasjon Norge er saksbehandler for disse søknadene og det gis informasjon om ordningen både gjennom møter med bedriftene og ved bruk av egne agenter. Det ble behandlet 73 saker i Nord-Trøndelag i 2006. Av disse ble 49 prosjekter godkjent. Pågangen av søknader gått ned de to siste årene. Dette er en utvikling som registreres over hele landet.

FRAM

FRAM-programmet er et ledelses- og strategiutviklingsprogram. Det ble i 2006 startet tre og avsluttet fire  FRAM-prosjekt. Totalt gikk det fire FRAM-programmer i Nord-Trøndelag ved utgangen av året.

Et pilotprogram i landssammenheng  for FRAM ble oppstartet i 2006 og er rettet mot skogsentreprenører. Her har en også med deltakerbedrifter fra Nordland og Troms.

Konseptet FRAM er under justering bl.a. med større fokus på internasjonal satsing, strategi og innovasjon.  Gjennomføringsdelen av FRAM-programmet skal ut på anbud hvert 4. år ( EØS-krav). Trøndelagsfylkene er pilotfylker for dette i 2006/2007.

Totalt ble det brukt vel 2,6  millioner kroner til FRAM- programmer i 2006. Herav ble vel 1.5 millioner finansiert av kontoret i Nord-Trøndelag og vel 1,1 millioner av kompensasjonmidler for arbeidsgiveravgift.

Eksportsatsing Trøndelag

Eksportsatsing Trøndelag videreføres nå som et mer langsiktig eksportsatsingsprogram, integrert med de øvrige aktivitetene ved kontoret, men finansiert av de samme aktører som tidligere. Styringsgruppen for programmet er også den samme som tidligere.

Eksportsatsing Trøndelag samarbeider tett med Nord-Trøndelag Import- og Eksportforum, Midt-Norsk Handelskammer, Europakontoret i Brüssel, NHO, LEN, SINTEF, NTNU, HIST, HINT, BI og ulike konsulentmiljøer.

Programmet har som mål å bidra til økt eksport og styrket bevissthet om internasjonalisering hos de  bedrifter som deltar. Det skal skje via økt eksportkompetanse, nettverksbygging og gjennomføring av en systematisk og langsiktig satsing mot lønnsom eksport.

Alle bedrifter som deltar i prosjektet gjennomfører en situasjonsanalyse. Disse situasjonsanalysene har vist seg å være en god start i en bedrifts internasjonaliseringsprosess.
 
Deltakelsen i programmet fra bedriftene har vært meget stor, og ved utgangen av 2006 har vi gjennomført en innledende situasjonsanalyse i 214 bedrifter. Mange av disse bedriftene har i perioden 2001-2006 satt i gang aktiviteter i eksportmarkedet med økonomisk støtte fra Eksportsatsing Trøndelag, dvs. midler fra Innovasjon Norge og Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune.

I regi av Eksportsatsing Trøndelag er det også etablert en rekke nettverk for eksportbedrifter i Trøndelag. Ved utgangen av 2006 har vi tre slike nettverk i arbeid. Disse er:

1. Helse /medisin
2. Olje/gass Russland
3. UT-prosjektet for IKT-bedrifter

Til sammen deltar 30 bedrifter i disse nettverkene.  I tillegg samarbeider og bidrar Eksportsatsing Trøndelag aktivt inn mot andre relevante nettverk og klynger i regionen.  Det vil bli satset ytterligere på å etablere nye nettverk og nettverksprosjekter i 2007.

Trøndelag Forskning og Utvikling (tidligere Nord-Trøndelagsforskning) har gjennom hele programperioden gjennomført en følgeevaluering av Eksportsatsing Trøndelag. Resultatet av evalueringen er beskrevet i NTF-notat 2006: "Eksportsatsing Trøndelag. Resultatnotat - Spørreundersøkelse 2005-2006".

Det har vært en nedgang i eksporten på ca 5 % fra nord-trønderske bedrifter i 2006. Med det var Nord-Trøndelag blant de fylker med svakest utvikling i eksporten i 2006.   Tilsvarende tall for Sør-Trøndelag viser en økning i eksporten på ca 47 % i 2006.  Disse tallene er foreløpige fra SSB.

Verdiskaping i trebransjen

Prosjektet "Verdiskaping i Trebransjen" (VIT) var i utgangspunktet planlagt gjennomført og finansiert for en 3 års periode, år 2002 – 2004. Forsinket oppstarttidspunkt og prosjektets deltagelse i og finansiering fra tilstøtende treprosjekt, har resultert i at prosjektet først ble avsluttet i august 2006.

Prosjektleder: Per Reidar Næss, Trøndelag Forskning og Utvikling AS.
Styringsgruppe: Johan Henrik Reitan, Innovasjon Norge (leder); Knut Einar Steinsli, Nord-Trøndelag fylkeskommune; Mathias Sellæg, Fylkesmannens landbruksavdeling i Nord Trøndelag.

År 2006 har i stor grad vært preget av avslutning av VIT og arbeid med delprosjekt som var startet opp tidligere i prosjektperioden. I tillegg har arbeidet med å få på plass en videreføring av prosjektet i regional regi lagt beslag på en stor del av arbeidstiden. En videreføring av et regionalt treprosjekt var avhengig av støtte fra Treprogrammet sentralt, og både prosjektleder og styringsgruppens leder har avholdt mange møter både i Oslo og via telefon før det regionale treprosjektet "VIT Trøndelag" kom på plass.

Av delprosjekt som det er arbeidet aktivt med i siste periode kan nevnes:

• Massiv tre, fritidshus 
• Varmebehandling av tre 
• Støyskjermer 
• Produktutvikling Egge Snekkeri 
• Produktutvikling Gilstad Trelast
• Produktutvikling Trio Bygg 
• Laftekledning 
• Tregardiner 
• Tema Tre, hus, heim og hage (Interreg-prosjekt) 
• ThermoWood & Timber Frame (Interreg-prosjekt)

Det er i perioden avholdt tre styringsgruppemøter. I tillegg har prosjektleder og styringsgruppen deltatt i møte med fylkesrådet hvor prosjektet ble presentert.

VIT har vært representert på Byggmessa i Trondheim og messen "Hus og Hage" på Lillestrøm. Prosjektleder har deltatt og presentert prosjektet på temamøte "Skog og Design" i regi av regionkontaktene for Allskog, og deltatt i markedsgruppen nedsatt av "Skognæringa i Trøndelag".

Kontakten med Tresentret i Trondheim har i perioden blitt opprettholdt og Tresentret vil bli en aktiv medspiller i det igangsatte regionale treprogrammet. I samarbeid med Interregprosjektet "Tema Tre" er det gjennomført en studiereise til Trondheim og Fosen, hvor aktuelle treaktører / bedrifter ble besøkt. VIT har hatt norsk prosjektledelse av det avsluttede prosjektet "External Timber Cladding".

Ved avslutning av prosjektperioden deltar VIT fortsatt i to treprosjekt: Interreg IIIA prosjektene "Tema Tre, hus ,heim og hage"  og "ThermoWood & Timber Frame" er samarbeidsprosjekt  hvor Jämtlands läns institut för landsbygdsutvekling og Egge videregående skole deltar i lag med VIT. VIT er norsk prosjektleder.

VIT har i samarbeid med SINTEF, utarbeidet og fått innvilget en søknad for prosjektet "Varmebehandling av tre – en markedsstudie for å sikre beslutningsgrunnlaget av en norsk produksjon av varmebehandlet tre". Prosjektet er et "Brukerstyrt InnovasjonsProsjekt" og LønnumBygg deltar som den trønderske bedriften i prosjektet.

Ungdomssatsingen

Nord-Trøndelagskontoret har egen ungdomskontakt. Kontoret gjennomførte det tredje prosjektet av Alkymisten i 2006 med 25 deltakere. Målsettingen med Alkymisten er å lose ungdommene gjennom den vanskelige utviklingsfasen. Alkymisten er en unik sjanse til å få kyndig rådgiving og hjelp for å utvikle sin forretningsidé samt opparbeide seg et nettverk. I tillegg har kontoret vært aktiv i arbeidet med ungdomsbedrifter og var med og arrangerte en entreprenørskapssamling for ungdom.

Til sammen 52 % av etablerstipendene gikk til ungdom i 2006. Måltallet i fylkeskommunens tildelingsbrev var 25 %. Hele 57 % av inkubatorstipendene gikk til ungdom. 

Kvinnesatsing

Målet for Innovasjon Norges kvinnesatsing er å øke kvinnenes andel og engasjement i næringslivet, både som næringsutviklere og ledere i norske bedrifter. Dette betyr at en større andel av Innovasjon Norges midler skal brukes på kvinner som næringsutviklere, og på kvinnerettede prosjekter.

Arbeidet er organisert som et eget prosjekt - Kvinner i fokus - med en kontaktperson på hvert distriktskontor. Arbeidet med kvinnesatsing i Nord-Trøndelag skjer i et nært samarbeid med fylkeskommunen og fylkesmannens landbruksavdeling. Av konkrete tiltak kan nevnes nettverkskreditt, pilotprosjekt i en kommune, informasjonstiltak og kompetansetiltak.

Hele 67 % av etablerestipendene og 57 % av inkubatorstipendene gikk til kvinner i 2006.

Etablereropplæring og entreprenørskap

Etter en anbudsrunde våren 2005 ble det inngått avtale med Det Kgl. Selskap for Norges Vel om etablereropplæring på fire steder; Ole Vig vg. skole for søndre del av fylket, Mære vg. skole for Innherred, Grong vg. skole for Indre Namdal og Val vg. skole for Ytre Namdal. På den måten får alle innbyggere i fylket som går med etableringsplaner et tilbud om etablereropplæring i rimelig avstand fra bostedet.

Etablereropplæringen er åpen for alle uansett bransje. Opplæringen skal inneholde de viktigste fagelementene som en etablerer har bruk for; økonomi, budsjett, kalkulasjon, marked, markedsføring, salg og administrasjon mv. For personer med nye, innovative produktidéer gis det i tillegg informasjon om utvikling-, industrialisering- og kommersialiseringsprosesser.

Det blir også hentet inn foredragsholdere med kompetanse på bank, finansiering, salg og markedsføring, produktutvikling, patentering og personer fra offentlige institusjoner som kommunene, NAV, Innovasjon Norge, ligningskontor og lignende. Etablereropplæringen går over seks samlinger, inkl. avklaringsseminaret, med til sammen ca. 65 timer. På kurset og mellom samlingene skal deltakerne arbeide med og skrive egen forretningsplan. På avslutningssamlingen presenterer alle på kurset sin forretningsidé overfor et panel bestående av representanter fra kommunene, Innovasjon Norge og lokal bank, som gir råd og veiledning til videre framdrift.

I 2006 ble det kjørt etablereropplæring på alle de ovennevnte stedene vår og høst. På bakgrunn av meldingen om nedleggelse av Elkem Meråker og en overvekt av påmeldte derfra ble kurset lagt til kveldstid på Meråker vg. skole i stedet for Ole Vig for vårsemesteret.

Våre registreringer viser følgende deltakelse på etablereropplæringen i 2006:

I forhold til tidligere år, og før den nåværende ordningen kom i gang, hvor årlig ca. 15 personer gjennomførte etablereropplæring i regi av innleide konsulenter, er det en svært stor økning i antall personer som har gjennomført etablereropplæring finansiert av Innovasjon Norge. Vi tror det i hovedsak skyldes at etablereropplæringen nå tilbys på fire utvalgte steder i fylket, at det er bedre forutsigbart når det arrangeres etablererkurs, nytt kursinnhold og opplegg, bedre informasjon om kursene i brosjyrer og på hjemmesidene til Norges Vel og Innovasjon Norge, samt en samordnet rekruttering med kommunene, NAV, Norges Vel og Innovasjon Norge som de viktigste aktørene foran hvert enkelt kurs.

Etablereropplæringen skal evalueres av en ekstern institusjon våren 2007 med tanke på evt. endringer og en videreføring i regi av Norges Vel for de kommende to årene fram til sommeren 2009.

Innovasjon Norge har etablert fagråd sammen med inkubatorene Kunnskapsparken og Indpro. I løpet av året ble det gjennomført møter i disse fagrådene for å drøfte og følge opp utviklingen i de eksisterende inkubatorbedriftene og nye kandidater som ønsker seg inn i inkubatoren.

Innovasjon Norge har medvirket i arbeidet med programmet Skaperen på TV2, både på de innledende arrangementene og ved å følge opp deltakere fra fylket underveis.

Det er etablert et eget entreprenørskapsteam i Nord-Trøndelag bestående av representanter fra Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag fylkeskommune, fylkesmannens landbruksavdeling, HINT og NAV. Det er avholdt ett møte i 2006. Det er også et entreprenørskapsteam samlet for Trøndelag som består av Innovasjon Norge, fylkeskommunene, HINT, NTNU, Ungt Entreprenørskap og Leiv Eriksson. Her er det gjennomført tre møter.

Kultur og næring

I tildelingsbrevet fra fylkeskommunen ble Innovasjon Norge bedt om å videreføre  en spesiell satsing som ivaretok prosjekter innenfor området kultur og næring. Omfanget av en slik satsing burde være på 2 millioner kroner. Det ble bevilget ca 1,3 millioner  innenfor dette området, fordelt på ti prosjekter

Regional omstilling

Omstillingsprosjektet i Steinkjer ble avsluttet tidlig i 2006 etter seks års drift. Resultatrapporten viser at prosjektet har bidratt til etablering av 436 nye arbeidsplasser og til sikring av 343.

Omstillingsprogrammet Innherred Vekst AS går ut 2007 og opphører som program med delfinansiering fra stat og fylkeskommune i løpet av året. FRONT (Flatanger, Roan, Osen, Namdalseid) ble avviklet etter to års drift. Et videre samarbeid mellom Osen og Flatanger er under utredning. I Nærøy ble prosjektet Næring i Nærøy etablert. Innovasjon Norge har bl.a. bidratt til finansiering av et prosjekt rettet mot ungdom. I Midtre Namdal er et bedriftsutviklingsprosjekt finansiert med omstillingsmidler.

Meråker kommune har søkt fylkeskommune og stat om ekstraordinære midler/ omstillingsstatus i forbindelse med at Elkem Meraker AS ble lagt ned i 2006. Innovasjon Norge har så langt avgitt en uttalelse om søknaden til KRD. En beslutning fra departementets side antas å foreligge primo 2007.  

Regional differensiert arbeidsgiveravgift (RDA)

RDA falt bort fra 2004, og dette medførte betydelige merkostnader for mange bedrifter.

Disse merkostnadene kompenseres på ulike måter, enten direkte i form av bedriftstiltak eller indirekte i form av tilretteleggende tiltak. Innovasjon Norge hadde betydelig oppgaver i forbindelse med kompensasjonsmidlene for RDA også i 2006. Innovasjon Norge er med i styringsgruppa for Nord-Trøndelag og har utarbeidet tallgrunnlaget for arbeidet med handlingsplanen. Vi har av styringsgruppa blitt bedt om å ha operative funksjoner i form av søknadsbehandling og utbetaling.

I Nord-Trøndelag var merkostnadene beregnet til 37,3 millioner kroner for 2005 (tall fra Innovasjon Norge). Det er kompensasjonssakene for 2005 som ble behandlet i 2006 og det ble bevilget 13,4 millioner kroner i form av investeringstilskudd eller opplæringstilskudd.

Innovasjon Norge i Nordland har behandlet alle saker på nasjonal transportstøtte som også er en del av kompensasjonstiltakene for RDA. I 2006 ble det bevilget 16,4 millioner kroner til bedrifter i Nord-Trøndelag.