Situasjonen i næringslivet i 2006
Kilde: Næringsbarometeret for Hordaland og Sogn og Fjordane
Næringslivet trenger 12 000 nye medarbeidere:
-
2006 har vært preget av høykonjunktur og sterk
sysselsettingsvekst
-
Veksten fortsetter med full styrke og optimismen er høyere enn
noen gang
-
Det er en ekstrem etterspørsel etter arbeidskraft i begge
fylkene
-
Antall bedrifter med rekrutteringsproblemer er doblet det siste
året
-
Presset i arbeidsmarkedet fører til stor overtidsbruk og høy
arbeidsbelastning
Mot historisk topp i kapasitetsutnyttelse
Norge er inne i en sterk høykonjunktur og brutto nasjonalproduktet
(BNP) for Fastlands-Norge har vokst med over 3,5 prosent siden
sommerhalvåret 2003. Kapasitetsutnyttelsen nærmer seg en historisk
topp etter en lang perioden med vekst. Økt globalisering og
strukturelle endringer har tillatt økonomien å vokse sterkt uten
at priser og lønninger har tatt av. De viktigste årsakene er sterk
vekst i billige importvarer, økt konkurranse i det innenlandske
markedet og høy arbeidsinnvandring.
Oppgangskonjunkturen ventes å fortsette i 2007 med en vekst i
Fastlands-BNP på i overkant av tre prosent, til tross for at
kapasitetsbegrensningene setter begrensning på vekstpotensialet.
Veksten i 2006 ble langt høyere enn forventet
Høykonjunkturen vi er inne i slår ut med full styrke i våre to
fylker. Mange bedrifter har rekordlang ordrehorisont og flere
strever med å øke kapasiteten. Ved inngangen til 2006 viste
bedriftsundersøkelsen for Næringsbarometeret at
arbeidskraftsbehovet for næringslivet i Hordaland og Sogn og
Fjordane ble anslått til 6000 personer. Våren 2006 oppjusterte vi
prognosene til vel 7000, 6000 i Hordaland og 1200 i Sogn og
Fjordane.
Den siste bedriftsundersøkelsen for Næringsbarometeret viser at
veksten ble langt høyere. Basert på vårt utvalg av ca 1400
bedrifter, som til sammen sysselsetter nesten 40 000 personer, ser
det ut som om sysselsettingen har økt med nesten 10 000 personer i
Hordaland og 2000 i Sogn og Fjordane. I begge fylkene har veksten
vært stor innen industri, bygg og anlegg, forretningsmessig
tjenesteyting og varehandel.
Ledigheten fortsetter å synke
Arbeidsledigheten har gått ned gjennom hele året. Ved utgangen av
november 2006 var 4 900 personer helt uten arbeid i Hordaland (2,1
prosent av arbeidsstyrken). I Sogn og Fjordane var det 742 helt
ledige (1,4 prosent av arbeidsstyrken). I begge fylkene er
arbeidsledigheten redusert med over 30 prosent fra november 2005.
Det har vært en entydig positiv utvikling med nedgang i
arbeidsledigheten i alle regioner og i alle yrkesgrupper.
Tilgangen på nye stillinger har økt kraftig i Hordaland. Økningen
er på hele 50 prosent fra året før, og omfatter alle næringer. I
Sogn og Fjordane er økningen på ca 20 prosent, og mye tyder på at
stillinger ikke blir utlyst på grunn av mangelen på arbeidskraft.
Det er blant annet en nedgang i utlyste stillinger innen bygg og
anlegg og industri, som ikke er i samsvar med det store
arbeidskraftsbehovet.
Svært gode markedsutsikter for 2007
Store deler av næringslivet venter at etterspørselen vil fortsette
å vokse i 2007. Over 40 prosent av bedriftene i begge fylkene
mener at markedsutsiktene er enda bedre enn på samme tid i fjor.
Mange av bedriftene har en ordrehorisont som strekker seg langt
utover 2007. Dette gjør at 60 prosent av bedriftene i begge
fylkene budsjetterer med økt omsetning kommende år. Det ventes
vekst innen alle de store bransjene. Sammenlignet med
forventningene bedriftene hadde for 2006, er optimismen økt
betydelig i Sogn og Fjordane, mens den er på samme nivå i
Hordaland.
Trenger 12 000 nye medarbeidere
Arbeidskraftsbehovet i næringslivet er fremdeles svært stort.
Nesten halvparten av bedriftene i Hordaland og 40 prosent av
bedriftene i Sogn og Fjordane planlegger å ansette flere i løpet
av 2007. Andelen har økt i begge fylkene, særlig i Sogn og
Fjordane. Bedriftenes anslag tyder på at vi kan få en vekst i
sysselsettingen på åtte prosent i Sogn og Fjordane og syv prosent
i Hordaland. Disse anslagene er historisk høye, og langt høyere
enn på samme tid i fjor. Samlet utgjør behovet vel 10 000
medarbeidere i Hordaland og 2 100 i Sogn og Fjordane. Da er
offentlig sektor holdt utenom. Tilgangen på arbeidskraft kan helt
klart komme til å begrense veksten. Utviklingen vil avhenge av i
hvor stor grad bedriftene klarer å rekruttere fra utlandet.
Presset i arbeidsmarkedet får konsekvenser
Den sterke nedgangen i arbeidsledigheten bidrar til at presset i
arbeidsmarkedet øker. For mange bransjer er mangelen på
arbeidskraft den største utfordringen de står overfor – og
problemet er tiltakende. Over 40 prosent av bedriftene i Hordaland
og over 60 prosent av bedriftene i Sogn og Fjordane får ikke tak i
den arbeidskraften de trenger. Størst er rekrutteringsproblemene
innen bygg og anlegg og industri.
Mangelen på arbeidskraft gjør at stadig flere bedrifter får
problemer med å gjennomføre planlagte strategier og
utviklingstiltak. Situasjonen medfører på kort sikt tapte oppdrag
og lengre leveringstid. På lenger sikt betyr det redusert
konkurranseevne og tapte markedsandeler. Det største problemet er
imidlertid mye overtidsarbeid og høy arbeidsbelastning som kan
føre til ytterligere økning i sykefraværet.
Utenlandsk arbeidskraft en forutsetning for videre vekst
Mange bedrifter løser arbeidskraftsmangelen med å rekruttere
fagarbeidere fra utlandet. Det er særlig innen bygg og
anlegg og innen industri vi har fått en sterk økning i utenlandske
medarbeidere. Hver andre industribedrift i Sogn og Fjordane og
hver tredje bedrift i Hordaland har utenlandske statsborgere
ansatt. Også innen bygg og anlegg har det vært en sterk økning,
men her brukes i større grad innleie og utenlandske
underleverandører.
Halvparten tror lønnsomheten vil øke
De gode tidene gjør at svært mange bedrifter hadde en positiv
lønnsomhetsutvikling i 2006. Optimismen er fortsatt stor og
halvparten av bedriftene venter resultatforbedring i 2007. Størst
er forventningene innen bygg og anlegg, industri, reiseliv,
forretningsmessig tjenesteyting og havbruk. I Sogn og Fjordane
venter også transportnæringen høyere driftsmargin.
Investeringene øker fortsatt
Også når det gjelder investeringer peker pilen oppover. Bedriftene
benytter situasjonen med lav rente og god inntjening til å
investere i bygninger og utstyr. Nesten 30 prosent av bedriftene
budsjetterer med økte investeringer i 2007. I fjor var andelen på
rundt 25 prosent. Investeringslysten er noe høyere i Hordaland enn
i Sogn og Fjordane.
Kraftig eksportvekst fra Hordaland
Næringslivet på Vestlandet blir i økende grad del av et globalt
marked og en global verdikjede. Handelen skjer friere og når flere
områder. Hordaland er som kjent eksportfylke nummer én på
grunn av høy eksport av oljeprodukter fra Mongstad og Kolsnes.
Holder vi brenselsstoffene utenom, ligger Hordaland på tredje
plass og Sogn og Fjordane på niende plass. I 2006 økte
eksporten av tradisjonelle varer, utenom brenselsstoffer, med over
30 prosent i Hordaland. Årsaken var sterk vekst i råvarepriser og
økt eksport av maskiner og transportmidler. I Sogn og Fjordane var
veksten på syv prosent. Bedriftsundersøkelsen viser at
eksportbedriftene er mer optimistiske enn resten av næringslivet.
Globaliseringen fører også til at konkurransesituasjonen endres,
både på utenlands- og innenlandsmarkedet. Det meldes om økning i
antall utenlandske konkurrenter, særlig innenfor industri, bygg og
anlegg og transport. Dette er med på å holde prisene nede.
Når ikke opp i Nærings-NM
Næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane går så det suser –
men det suser faktisk enda mer andre steder. Dette viser NHOs
siste Nærings-NM – norgesmesterskap i næringsutvikling.
Arrangementet er et initiativ fra NHO med formål å sette
næringsutvikling og verdiskaping på dagsorden. Landet er delt inn
i 83 regioner.
Stavangerregionen er for tredje år på rad den regionen med det
mest vellykkede næringslivet, fulgt av Oslo på annen plass og
Trondheimsregionen på tredje plass. Bergen og Askøy finner vi
på sjette plass og Øygarden og Sotra på niende plass. I
Sogn og Fjordane kommer Sunnfjord høyest med en 18. plass.
Bergen og Askøy skårer høyt på nyetableringer og
næringslivsstørrelse, men for lavt på lønnsomhet og vekst.
Øygarden og Sotra skårer høyt på nyetableringer og vekst, men
taper først og fremst på næringslivsstørrelse. Sunnfjord som har
klatret fra 41. plass til 18. plass er blant de regionene som har
hatt sterkest forbedring i 2005. Dette skyldes i første rekke økt
lønnsomhet.
Skårer lavt på SkatteFUNN
SkatteFUNN ble opprettet i 2002, og har blitt den viktigste
finansieringsordningen for FoU i små og mellomstore bedrifter.
Samlet beløp for skattefunnprosjekter per innbygger ligger nokså
likt mellom Oslo, Akershus Vest og Trondheimsregionen, som alle
har fått godkjent prosjekter med mellom ni og ti kroner
per innbygger. Stavanger ligger på 7,50, mens Bergen og Askøy
ligger så lavt som fem kroner per innbygger.
Selv om det siste Næringsbarometeret viser en formidabel vekst i
2006 og svært gode utsikter for 2007, er det utfordringer å jobbe
med. Det er i de gode tidene en legger grunnlaget for de dårlige.
Økt rente og begrenset tilgang på arbeidskraft ventes på sikt å
bremse veksten.