Gå rett til innholdet



Årsrapport 2006

Situasjonen i næringslivet i 2006

Kilde: Næringsbarometeret for Hordaland og Sogn og Fjordane

Næringslivet trenger 12 000 nye medarbeidere:

  • 2006 har vært preget av høykonjunktur og sterk sysselsettingsvekst
  • Veksten fortsetter med full styrke og optimismen er høyere enn noen gang
  • Det er en ekstrem etterspørsel etter arbeidskraft i begge fylkene
  • Antall bedrifter med rekrutteringsproblemer er doblet det siste året
  • Presset i arbeidsmarkedet fører til stor overtidsbruk og høy arbeidsbelastning

Mot historisk topp i kapasitetsutnyttelse

Norge er inne i en sterk høykonjunktur og brutto nasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge har vokst med over 3,5 prosent siden sommerhalvåret 2003. Kapasitetsutnyttelsen nærmer seg en historisk topp etter en lang perioden med vekst. Økt globalisering og strukturelle endringer har tillatt økonomien å vokse sterkt uten at priser og lønninger har tatt av. De viktigste årsakene er sterk vekst i billige importvarer, økt konkurranse i det innenlandske markedet og høy arbeidsinnvandring.

Oppgangskonjunkturen ventes å fortsette i 2007 med en vekst i Fastlands-BNP på i overkant av tre prosent, til tross for at kapasitetsbegrensningene setter begrensning på vekstpotensialet.

Veksten i 2006 ble langt høyere enn forventet

Høykonjunkturen vi er inne i slår ut med full styrke i våre to fylker. Mange bedrifter har rekordlang ordrehorisont og flere strever med å øke kapasiteten. Ved inngangen til 2006 viste bedriftsundersøkelsen for Næringsbarometeret at arbeidskraftsbehovet for næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane ble anslått til 6000 personer. Våren 2006 oppjusterte vi prognosene til vel 7000, 6000 i Hordaland og 1200 i Sogn og Fjordane.

Den siste bedriftsundersøkelsen for Næringsbarometeret viser at veksten ble langt høyere.  Basert på vårt utvalg av ca 1400 bedrifter, som til sammen sysselsetter nesten 40 000 personer, ser det ut som om sysselsettingen har økt med nesten 10 000 personer i Hordaland og 2000 i Sogn og Fjordane. I begge fylkene har veksten vært stor innen industri, bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og varehandel.

Ledigheten fortsetter å synke

Arbeidsledigheten har gått ned gjennom hele året. Ved utgangen av november 2006 var 4 900 personer helt uten arbeid i Hordaland (2,1 prosent av arbeidsstyrken). I Sogn og Fjordane var det 742 helt ledige (1,4 prosent av arbeidsstyrken). I begge fylkene er arbeidsledigheten redusert med over 30 prosent fra november 2005. Det har vært en entydig positiv utvikling med nedgang i arbeidsledigheten i alle regioner og i alle yrkesgrupper.

Tilgangen på nye stillinger har økt kraftig i Hordaland. Økningen er på hele 50 prosent fra året før, og omfatter alle næringer. I Sogn og Fjordane er økningen på ca 20 prosent, og mye tyder på at stillinger ikke blir utlyst på grunn av mangelen på arbeidskraft. Det er blant annet en nedgang i utlyste stillinger innen bygg og anlegg og industri, som ikke er i samsvar med det store arbeidskraftsbehovet.

Svært gode markedsutsikter for 2007

Store deler av næringslivet venter at etterspørselen vil fortsette å vokse i 2007. Over 40 prosent av bedriftene i begge fylkene mener at markedsutsiktene er enda bedre enn på samme tid i fjor. Mange av bedriftene har en ordrehorisont som strekker seg langt utover 2007. Dette gjør at 60 prosent av bedriftene i begge fylkene budsjetterer med økt omsetning kommende år. Det ventes vekst innen alle de store bransjene. Sammenlignet med forventningene bedriftene hadde for 2006, er optimismen økt betydelig i Sogn og Fjordane, mens den er på samme nivå i Hordaland.

Trenger 12 000 nye medarbeidere

Arbeidskraftsbehovet i næringslivet er fremdeles svært stort. Nesten halvparten av bedriftene i Hordaland og 40 prosent av bedriftene i Sogn og Fjordane planlegger å ansette flere i løpet av 2007. Andelen har økt i begge fylkene, særlig i Sogn og Fjordane. Bedriftenes anslag tyder på at vi kan få en vekst i sysselsettingen på åtte prosent i Sogn og Fjordane og syv prosent i Hordaland. Disse anslagene er historisk høye, og langt høyere enn på samme tid i fjor. Samlet utgjør behovet vel 10 000 medarbeidere i Hordaland og 2 100 i Sogn og Fjordane. Da er offentlig sektor holdt utenom. Tilgangen på arbeidskraft kan helt klart komme til å begrense veksten. Utviklingen vil avhenge av i hvor stor grad bedriftene klarer å rekruttere fra utlandet.

Presset i arbeidsmarkedet får konsekvenser

Den sterke nedgangen i arbeidsledigheten bidrar til at presset i arbeidsmarkedet øker. For mange bransjer er mangelen på arbeidskraft den største utfordringen de står overfor – og problemet er tiltakende. Over 40 prosent av bedriftene i Hordaland og over 60 prosent av bedriftene i Sogn og Fjordane får ikke tak i den arbeidskraften de trenger. Størst er rekrutteringsproblemene innen bygg og anlegg og industri.

Mangelen på arbeidskraft gjør at stadig flere bedrifter får problemer med å gjennomføre planlagte strategier og utviklingstiltak. Situasjonen medfører på kort sikt tapte oppdrag og lengre leveringstid. På lenger sikt betyr det redusert konkurranseevne og tapte markedsandeler. Det største problemet er imidlertid mye overtidsarbeid og høy arbeidsbelastning som kan føre til ytterligere økning i sykefraværet.

Utenlandsk arbeidskraft en forutsetning for videre vekst

Mange bedrifter løser arbeidskraftsmangelen med å rekruttere fagarbeidere fra utlandet.  Det er særlig innen bygg og anlegg og innen industri vi har fått en sterk økning i utenlandske medarbeidere. Hver andre industribedrift i Sogn og Fjordane og hver tredje bedrift i Hordaland har utenlandske statsborgere ansatt. Også innen bygg og anlegg har det vært en sterk økning, men her brukes i større grad innleie og utenlandske underleverandører.

Halvparten tror lønnsomheten vil øke

De gode tidene gjør at svært mange bedrifter hadde en positiv lønnsomhetsutvikling i 2006. Optimismen er fortsatt stor og halvparten av bedriftene venter resultatforbedring i 2007. Størst er forventningene innen bygg og anlegg, industri, reiseliv, forretningsmessig tjenesteyting og havbruk. I Sogn og Fjordane venter også transportnæringen høyere driftsmargin.

Investeringene øker fortsatt

Også når det gjelder investeringer peker pilen oppover. Bedriftene benytter situasjonen med lav rente og god inntjening til å investere i bygninger og utstyr. Nesten 30 prosent av bedriftene budsjetterer med økte investeringer i 2007. I fjor var andelen på rundt 25 prosent. Investeringslysten er noe høyere i Hordaland enn i Sogn og Fjordane.

Kraftig eksportvekst fra Hordaland

Næringslivet på Vestlandet blir i økende grad del av et globalt marked og en global verdikjede. Handelen skjer friere og når flere områder. Hordaland er som kjent eksportfylke nummer én på grunn av høy eksport av oljeprodukter fra Mongstad og Kolsnes. Holder vi brenselsstoffene utenom, ligger Hordaland på tredje plass og Sogn og Fjordane på niende plass. I 2006 økte eksporten av tradisjonelle varer, utenom brenselsstoffer, med over 30 prosent i Hordaland. Årsaken var sterk vekst i råvarepriser og økt eksport av maskiner og transportmidler. I Sogn og Fjordane var veksten på syv prosent. Bedriftsundersøkelsen viser at eksportbedriftene er mer optimistiske enn resten av næringslivet.

Globaliseringen fører også til at konkurransesituasjonen endres, både på utenlands- og innenlandsmarkedet. Det meldes om økning i antall utenlandske konkurrenter, særlig innenfor industri, bygg og anlegg og transport. Dette er med på å holde prisene nede.

Når ikke opp i Nærings-NM

Næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane går så det suser – men det suser faktisk enda mer andre steder. Dette viser NHOs siste Nærings-NM – norgesmesterskap i næringsutvikling. Arrangementet er et initiativ fra NHO med formål å sette næringsutvikling og verdiskaping på dagsorden. Landet er delt inn i 83 regioner.

Stavangerregionen er for tredje år på rad den regionen med det mest vellykkede næringslivet, fulgt av Oslo på annen plass og Trondheimsregionen på tredje plass. Bergen og Askøy finner vi på sjette plass og Øygarden og Sotra på niende plass. I Sogn og Fjordane kommer Sunnfjord høyest med en 18. plass.

Bergen og Askøy skårer høyt på nyetableringer og næringslivsstørrelse, men for lavt på lønnsomhet og vekst. Øygarden og Sotra skårer høyt på nyetableringer og vekst, men taper først og fremst på næringslivsstørrelse. Sunnfjord som har klatret fra 41. plass til 18. plass er blant de regionene som har hatt sterkest forbedring i 2005. Dette skyldes i første rekke økt lønnsomhet.

Skårer lavt på SkatteFUNN

SkatteFUNN ble opprettet i 2002, og har blitt den viktigste finansieringsordningen for FoU i små og mellomstore bedrifter. Samlet beløp for skattefunnprosjekter per innbygger ligger nokså likt mellom Oslo, Akershus Vest og Trondheimsregionen, som alle har fått godkjent prosjekter med mellom ni og ti kroner per innbygger. Stavanger ligger på 7,50, mens Bergen og Askøy ligger så lavt som fem kroner per innbygger.

Selv om det siste Næringsbarometeret viser en formidabel vekst i 2006 og svært gode utsikter for 2007, er det utfordringer å jobbe med. Det er i de gode tidene en legger grunnlaget for de dårlige. Økt rente og begrenset tilgang på arbeidskraft ventes på sikt å bremse veksten.