Finansielle tjenester

Det ble i 2006 behandlede 431 finansieringssaker, 96 vedlikeholdssaker og 204 SkatteFUNN-saker. I tillegg er det gjennomført en rekke forhåndsvurderinger per telefon, e-post og møter. Mange av disse henvendelsene gjelder helt tradisjonelle etableringer i sentrale strøk som må avvises i henhold til gjeldende policy og prioriteringer.

Det er for øvrig gjennomført 63 tapsvurderinger av misligholdte engasjement eller engasjement som forventes å få mislighold i nær fremtid.

Rammeutnyttelse

Utnyttelsen av lokale tilskuddsrammer ble på 100 % med unntak av kompensasjonsmidler for økt arbeidsgiveravgift. Disse midlene blir overført til 2007. Kontoret nådde budsjettmålene for markedslån, men for risikolån lot det seg ikke gjøre å nå målsetningene på grunn av manglende etterspørsel. Samlet sett vurderes rammeutnyttelsen som meget bra.

Lån og tilskudd

Det ble i 2006 bevilget 153 millioner kroner i lån og 91,6 millioner i tilskudd sammenlignet med 2005 hvor det ble bevilget 277,4 millioner i lån og 83 millioner i tilskudd. Det ble gitt rentstøtte på 40,6 millioner i 2006 mot 41,9 millioner i 2005.

Det ble bevilget 9 millioner kroner mer i tilskudd og 124 millioner mindre i lån i 2006 sammenlignet med 2005. Det ble ellers bevilget ca. 1 million kroner mindre i rentestøttegrunnlag i 2006 enn året før. Økningen i tilskudd skyldes noen få, store bevilgninger fra sentrale tilskuddsrammer til prosjekter i Hordaland. Et eksempel på dette er 5 millioner kroner i tilskudd til NCE Subsea på Kollsnes og 2,5 millioner i tilskudd til Norges Handelshøyskole for å gjennomføre nasjonalt kompetansehevingsprogram for sjømatnæringen.

For markedslån ble 2006 et normalår med 153 millioner kroner i tilsagn. Dette var en nedgang i forhold til 2005 som var preget av flere og større lånesaker enn tidligere år. Innovasjon Norge i Hordaland sin andel av den lokale låneporteføljen til Innovasjon Norge har også økt.

81 % av alle tilskuddsvirkemidlene går til bedrifter med under 20 ansatte. Andelen lån er noe lavere på grunn av noen få store lånesaker til større bedrifter.

Sunnhorland-regionen

Over 70 % alle lån gikk i 2005 til regionen Sunnhordland, eller andre områder enn Hordaland. Dette skyldes at kontoret har mange lånekunder innen fiskeflåten og at mange av flåtekundene holder til i Austevoll og på Bømlo. Videre har kontoret markedsansvaret for fiskebåtfinansiering også for strekningen Rogaland til svenskegrensen.

I 2006 avtok dominansen fra Sunnhordland. Samtidig fikk Hardanger og Nordhordland en økning. Mengden lån per region varierer fra år til år, og dette skyldes at lånesakene gjennomgående er færre og større enn tilskuddssaken. Dermed blir variasjonene store.

De største distriktsregionene Sunnhordland og Hardanger, samt Bergen/Askøy og Hordaland fikk de største andelene av alle tilskudd i 2005, men dette avtok i 2006. Dette skyldes blant annet. at den kraftige økningen i tilskudd på 9 millioner kroner gikk til flerbedriftsprosjekter i region Vest og prosjekter som gjelder bedrifter i hele fylket. I tillegg var søknadsinngangen fra reiselivet, mekanisk industri og landbruket i Sunnhordland og Hardanger noe lavere i 2006 enn i 2005.

Den høye andelen tilskudd til Bergen/Askøy skyldes mange prosjekter og høy etterspørsel etter bl.a. stipendordninger og andre landsdekkende tilskuddsordninger som industrielle forknings- og utviklingskontrakter etc. Den høye andelen tilskudd til Hordaland skyldes at en rekke prosjekter gjelder bedrifter i flere kommuner. Slike flerbedriftsprosjekter rapporteres som Hordalandsprosjekter. Eksempler på slike prosjekt er kompetanseprogrammet FRAM og kompetanseprogrammet for sjømatnæringen ved NHH. Antall slike kompetanse- og nettverksprosjekter økte i 2006.

Mest til industrien

Industrien i Hordaland fikk mest tilskudd i 2006, etterfulgt av forretningsmessig tjenesteyting og jordbruk og skogbruk. Tilskuddene til industrien, ca. 35 % fordelte seg bl.a. på fiskeforedlingsindustrien, annen næringsmiddelindustri, utstyr til petroleumsindustrien og mekanisk industri.

En vesentlig del av resten av tilskuddene går til tjenesteytende næringer og andre sektorer. Dette dreier seg både om kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting – KIFT og informasjons- og kommunikasjonsteknologi – IKT m.m. 

Jord- og skogbruk fikk redusert sin andel av tilskuddene i 2006. Dette skyldes primært at økningen på ca. 10 millioner kroner kom i andre sektorer enn landbruket. I tillegg har en del av tilskuddene til landbrukskunder dreid seg om tilleggsnæringer innen tjenesteyting etc.