Gå rett til innholdet



Årsrapport 2006

Næringslivet i Rogaland 2006

Rogaland surfer på toppen av norsk høykonjunktur.

  • Rogaland er mer sensitiv for konjunkturendringer enn landet for øvrig
  • Petroleumsindustrien satser i nord
  • Rogaland i verdensklasse innen oppdrettsteknologi

Aldri før har mulighetene innen de to næringene vært større enn nettopp i dag.  I tillegg til å stå for egenvekst og utvikling, bidrar de også til verdiskaping innen andre bransjer.

Næringslivet på høygir

Næringslivet i Rogaland går på høygir, og framtidsutsiktene ser fortsatt lyse ut på kort sikt.  Det er imidlertid grunn til skjerpet innsats i den regionale kampen om strategiske ressurser og posisjoner som skal sikre grunnlaget for en fortsatt positiv utvikling, også på lang sikt.

Konjunkturendringer slår tidlig ut i Rogaland. De videre utsiktene for norsk økonomi er gode, men det er knyttet betydelig usikkerhet til flere viktige forhold, noe som gjenspeiles i prognosene for renteutviklingen.

Høy lønnsomhet

BNP per innbygger i Rogaland er nest høyest i landet. Det ventes høyere lønnsomhet, økte investeringer og stor etterspørsel etter arbeidskraft.  Kun Oslo har høyere BNP per innbygger og høyere sysselsettingsvekst. 

Flere bein å stå på, mer robust i forhold til kronen

Jo sterkere kronen er, desto større konsekvenser vil det ha for norske bedrifters evne til å konkurrere i et internasjonalt marked.

Ledigheten fortsatt ned

Tall for september viser at antall arbeidsledige i Rogaland er kraftig redusert i forhold til samme måned i fjor.  Rogaland er blant fylkene i landet med lavest brutto ledighet. 

Dagens knapphet på arbeidskraft er en smakebit på framtiden

Økt globalisering, internasjonalisering og en demografisk utvikling i den vestlige verden som går i retning av stagnasjon i folketallsutviklingen og en aldrende befolkning, vil føre oss inn i en tiltakende kamp om arbeidskraft og hjernekraft.  For å lykkes må vi satse på attraktivitet, aktiv rekruttering av utenlandsk arbeidskraft og langsiktig arbeid for integrering av innvandrere.  Belønningen vil være et samfunn med økt innovasjonskraft og evne til fortsatt vekst og utvikling.

Ståsted og muligheter

Rogaland er i dag en av landets mest ekspansive regioner. I prosjektet ”Scenarier 2020” blir det pekt på viktige prosesser og drivkrefter som skal lede til at fylket framstår som nytenkende, energisk og attraktivt i 2020. Det vil kreve stor årvåkenhet og skjerpet innsats å opprettholde og vinne de posisjonene som skal legge grunnlaget for en positiv utvikling.

Kamp om talentene og nye trender innen energipolitikk

Internasjonal handel: Landbruket i Rogaland slipper å tilpasse seg en WTO avtale, men Norge blir på sikt underlagt mer byråkrati og flere handelshindringer.  Det er tendensen i Europa, hvor kamp om talenter og en framtidsrettet energipolitikk er andre saker på agendaen.

Enorme verdier igjen på norsk sokkel

Bare en tredjedel av de totale utvinnbare ressursene på norsk sokkel er solgt og levert.  Det forventes at den høye oljeprisen vil vedvare og at investeringene vil ligge høyt i flere år fremover.  Leverandørindustrien i fylket er internasjonalt orientert, og flere av de store aktørene har en strategi om å øke eksporten.  Mange er også på banen i forhold til aktiviteten i nordområdene.  E-drift åpner for nye muligheter, men kan også gjøre regionen mer sårbar.

Bringer hav og land sammen i nye og mer effektive arbeidsoperasjoner

Integrerte operasjoner, smart drift, smarte felt – kjært barn har mange navn.  Den nye måten å arbeide på gir en sikrere, raskere, mer effektiv og kostnadsriktig produksjon.  Det igjen bidrar bl.a. til å gi Ekofisk et lenger liv.

Leverandørene innen havbruk gjør Rogaland til et internasjonalt tyngdepunkt

Havbruksnæringen er inne i en rivende utvikling.  Lakseselskapene rapporterer om rekordhøy fortjeneste, og en omfattende konsolideringsprosess er i gang.  Rogaland er et tyngdepunkt i næringen, og havbruk vil fortsatt bidra til sterk, lokal verdiskaping.

Rogaland - en beskjeden aktør innen forskniing og utvikling - FoU

Dersom man sammenligner Rogaland med de andre fylkene som er vertskap for et universitet, fremstår vi som en relativt beskjeden aktør innenfor FoU. Spesielt skyldes dette en liten institutt- og høyskole/ universitetssektor. Skal vi opprettholde og styrke vår posisjon som et innovativt og fremtidsrettet fylke, vil det være avgjørende at vi klarer å styrke disse sektorene.

FoU - Kritisk for å bygge et sterkt Rogaland

Rogaland sin styrke er vår evne til å jobbe offensivt og målrettet mot morgendagens utfordringer. Svakheten er regionens manglende forskning og utvikling i det offentlige rom, derigjennom evnen til å tenke langsiktig når det gjelder verdiskaping.

Resultatrettet arbeid i partnerskap - RUP Rogaland 2006

Viktige deler av Innovasjon Norges aktivitet er forankret i regionale satsinger og prioriteringer. Dette gjelder i særlig grad:

  • Det distriktsrettede arbeidet og innsatsen rettet mot etablerere. Fylkeskommunen er oppdragsgiver.
  • Bygdeutviklingsarbeidet. Fylkesmannen/Landbruksavdelingen er oppdragsgiver.

Det øvrige arbeidet under landsdekkende ordninger, med nasjonale føringer og med ulike departement er oppdragsgivere, skal også gjennomføres innenfor intensjoner gitt regionalt.

Den samlede offentlige innsatsen til beste for næringsliv og lokalsamfunn i Rogaland koordineres av deltakerne i det regionale partnerskapet. Fylkeskommunen leder dette arbeidet med aktivt medspill fra Fylkesmannens landbruksavdelingen, NAV, Innovasjon Norge i Rogaland, NHO, LO og deltakere fra regionråd. Universitetet og høgskolene deltar også.

Det næringsrettede utviklingsarbeidet har sitt fundament i Fylkesplanen og strategiske næringsplaner, med disse satsingene:

  • Nyskapingsfylket Rogaland
  • Energifylket Rogaland
  • Maritime Rogaland
  • Matfylkes Rogaland
  • Reiseliv/opplevelsesfylket Rogaland
  • Kulturbasert næringsutvikling

Konkretisering er nedfelt i "Regionalt Utviklingsprogram for Rogaland 2006", blant annet som grunnlag for en prioritering av en lang rekke felles tilretteleggingstiltak innen de ulike definerte satsingsområdene. I 2006 har det blitt lagt særlig vekt på tiltak som koordinerer en et økt næringsrettet medspill fra forskningshold.

I kraft av sin funksjon har partnerskapet arbeidet med grunnlaget for å få fram en søknad til Forskningsrådets VRI-program i 2007.