MULIGHETER OG UTFORDRINGER
Norsk økonomi setter stadig nye rekorder. Verdiskapingen i Norge
er fordoblet de siste 30 år. Ved utgangen av 2006 og inngangen av
2007 skummer Norge fløten av høye oljepriser, lave importpriser og
økte kapitalinntekter, og dette ser ut til å fortsette. Spesielt
innenfor offshore, bygg og anlegg og industrirelaterte bransjer er
forventningene høye.
Ifølge Norges Banks regionale rapporter (mai 2006) er Innlandet
den eneste region hvor konjunkturforventningene er status quo
relatert til landets øvrige regioner. Det var forventet økte
investeringer, særlig innenfor varehandel og tjenesteyting, stabil
sysselsetting i industrien og moderate forventninger om
lønnsomhetsutvikling.
Det er totalt en befolkningsnedgang i Oppland, selv om det er
registrert økning i Lillehammer, Gjøvik og Hadelandskommunene. Det
er på denne bakgrunn en stor utfordring å bidra til økt
verdiskaping i de næringssvake områdene.
Oppland som innlandsfylke har fortsatt liten andel av
vekstnæringer og virksomheter med internasjonalt potensial.
Offentlig sektor, varehandel, hotell og restaurant
sysselsetter langt på vei ¾ av totalt antall sysselsatte i
Oppland.
Samtidig har fylket fremragende bedrifter bl. a.
innen for industri og industriteknologi som er helt i spiss både
nasjonalt og internasjonalt.
Store arealer, spredt bebyggelse, fragmentert næringsstruktur og
relativt lavt utdanningsnivå krever innsats over hele spekteret og
gir lite rom og uttelling for spissede strategier og ressursbruk -
noe som næringspolitisk burde representere et særlig fokus fra
sentralt hold.
I stedet kan det i noen grad synes som om innlandsfylkene taper
terreng i forhold til regioner med de største vekstnæringene.
Hovedutfordringene for å øke konkurransekraften er:
- bedre infrastruktur – vei og jernbane
- etablering av Innlandsuniversitet
-
risikokapital til større omstillingsprosesser og startkapital
for nyetablering av høyteknologiske såkornbedrifter
Oppland er fortsatt et av landets største reiselivsfylker. Det kan
av statistikken synes som om bedriftene ikke i like stor grad tar
del i den relative andelen av økningen av turister til Norge.
Spesielt gjelder dette utenlandske turister. Det er behov for mer
samarbeid, felles satsing på markedsføring og markedsfokus. Mangel
på arbeidskraft er en utfordring for næringen. Det arbeides med
kvalitets- og kompetanseheving og utvikling av helårsaktivitet.
Industri- og teknologimiljøet på Hadeland og i Gjøvikregionen er i
stor utvikling og spesielt RTIM’s status som NCE har bidratt til
enda større aktivitet og stor oppmerksomhet både nasjonalt og
internasjonalt. Miljøet tiltrekker seg både høykompetent personell
og nye samarbeidspartnere. Bedriftene er konkurransedyktige og
felles satsing på forskning og utvikling gir ikke bare interne
gevinster men bidrar i stor grad til nye ideer og etablering av
nye virksomheter. Dette gir ringvirkninger for hele Innlandet.
Denne utviklingen gir utslag på statistikken som viser at Opplands
prosentvise eksportandel har økt i løpet av 2006. Statistikk for
FoU viser også at Oppland ligger bedre an enn tidligere. Dette er
et resultat av tett samarbeid med høyskolen i Gjøvik, RTIM og
nasjonale forskningsinstitusjoner.
Oppland er fortsatt et 10 % landbruksfylke. Stadig færre bruk, men
opprettholdelse av areal og økning av volum. Største
samdriftsfylke. Grøntsektoren er i stor utvikling. Andelen
tilleggsnæring er noe synkende. Det er stor interesse for
produksjon og foredling av lokalprodusert mat, men vanskelig å få
lønnsomhet i det. Avhengig av å få til et samarbeid med reiselivet
slik at det blir en del av et totalkonsept. Dette er intensjonen
for bl. a. Valdres Natur- og kulturpark og Gudbrandsdalsmat.
Det er fortsatt stort fokus på bioenergi selv om det enda er behov
for bedre rammebetingelser og lokal politisk vilje for at
satsingen skal bli lønnsom næring. Etableringen av
bioenerginettverket i Innlandet er et ledd i forventningene om en
”soloppgangsnæring” som har både naturgitte forutsetninger og
fortrinn i denne regionen. Det samme gjelder en positiv utvikling
av tre- og trebearbeidende virksomheter.
Det er en gryende positiv utvikling innenfor kultur- og
opplevelsesnæringene. Høyskolen i Lillehammer som sentrum for
film- og kulturutdanning bidrar til økt kompetanse regionalt og
nasjonalt. Klyngesamarbeidet som er etablert i tilknytning til
dette med ledende næringslivsaktører både fra
opplevelsesindustrien og reiselivet gir resultater. Det er behov
for klarere og mer konkrete definisjoner av hva forsknings- og
utviklingselementene i disse virksomhetene for å utløse bla.
Skattefunn-midler. Peer Gynt AS er et godt foregangseksempel.
Antall nyetablerere er stabilt i fylket. Det samme gjelder
deltakere på etablereropplæring og søknader om offentlig støtte.
Fortsatt er det færre kvinner enn menn som får støtte, fordi en
større andel kvinner starter virksomhet innenfor tradisjonell
tjenesteytende næring som ikke er støtteberettiget. Dersom det
skal bli mer attraktivt å starte egen virksomhet er det nødvendig
med et like godt offentlig finansiert ”sikkerhetsnett” for
næringsdrivende som for lønnsmottakere.
Offentlig sektor i Oppland er som nevnt desidert den største
arbeidsplassen i fylket. Det antas å være et stort og uutnyttet
potensial for ny teknologi og ny virksomhet knyttet til nyskaping
og innovasjon innenfor denne sektoren. Innenfor bl. a.
helseteknologi og kobling til informasjonssikkerhet er det noen
prosjekter på gang.